Skogbruket fra A - Å

Det samme som kapping, og vil si å dele opp tømmerstokken i ulike sortiment. For å gjennomføre dette trenger man en apteringsfil eller en kappetabell. Riktig aptering er av stor økonomisk betydning for deg som skogeier. Kilde: snl.no/aptere.

Sier noe om tilveksten og hvor produktiv skogen din er. Altså hvor raskt skogen vokser i løpet av en gitt tid. Bonitet klassifiseres ved hjelp av H40-systemet, og bestemmes ut ifra trærnes overhøyde etter 40 år. For eksempel; trær som bruker 40 år på å bli 23 meter, klassifiseres som G23 for gran, og F23 for furu. Bonitet avgjør når skogen blir hogstmoden, og normal omløpstid kan variere fra 70 – 110 år. Kilde: snl.no/bonitet og nibio.no/hogstklasser

Dannes i planter og trær fra CO2 i omgivelsene, og fremstilles fra massevirke. Mekanisk fremstilt cellulose, også kalt tremasse, brukes til papir og kartong. Mens kjemisk fremstilt cellulose, omtalt som ren cellulose, brukes som fiberråstoff i papirproduksjon og klesindustrien. Flere av restproduktene i celluloseproduksjon kan anvendes; for eksempel brukes lignin til å produsere vanillin, som utgjør vaniljesmak i flere produkter. Kilde: snl.no/cellulose 

Viken Skog sin egen brukerplattform for skogbruksplan på nett og i app. Det er et krav om oppdatert MiS-registreringer i skogbruksplanen for å kunne levere tømmer, men de fleste foretrekker fullstendig tilgang til skogbruksplan for å kunne utnytte skogeiendommen sin på best mulig måte. Med tilgang til skogbruksplan kan du følge med på skogen din mellom hver områdetaksering, og planlegge i god tid når det er tid for neste hogst. Gratis tilgang til skogbruksplan er bare én av fordelene man har som andelseier i Viken Skog. Du kan lese mer om skogbruksplan på dinskog.no. 

Som andelseier i Viken Skog har du flere økonomiske fordeler. Du får utbytte på innbetalt andelskapital hvert år. Du har rett på potensiell etterbetaling basert på gjennomsnittlig hogst siste 5 år. Neste generasjon som overtar, har mulighet til å få eierskiftetillegg (kr/m3) på én valgt hogst 5 år etter tinglyst overdragelse. 

Frivillig skogvern er en ordning mellom staten og skogeier. Ordningen er finansiert over statsbudsjettet som et ledd i arbeidet med bærekraftig skogbruk. Og det er skogeier selv som tar initiativ til å verne deler av skogeiendommen sin som en fremtidig løsning. Viken Skog bistår gjerne skogeier i denne prosessen, men vi er ikke i posisjon til å bestemme hva som skal vernes. Kilde: frivilligvern.no og Norges_Skogeierfobund/frivilligvern 

Er skog som er eldre enn 160 år, oftest lite preget av inngrep og menneskelig påvirkning. Ut ifra denne definisjonen, ifølge Landsskogstakseringen, utgjør gammelskog i dag 4,1 % av skogarealet i Norge, hvilket er tre ganger så mye som vi hadde på 90-tallet. Gammelskog fortsetter å ha høy tilvekst og karbonbinding, og er også ansett som svært viktig for det biologiske mangfoldet. Kilde: snl.no/gammelskog, Norges Skogeierforbund/mer_gammel_skog og 'Bærekraftig_skogbruk__ Norge'_(Nibio-rapport)_alder_utvikling

Gjennom historien har man operert med ulike hogstformer. Alt fra blednings-/plukkhogst til flatehogst. Man skiller mellom åpne- og lukkede hogstformer, og gjennom miljøsertifiseringen Norsk PEFC Skogstandard har det blitt krav om stadig mer lukkede hogster, der det er egnet. I åpne hogster har all tømmeret samme hogstklasse, mens i lukkede hogster finner man en mer sjiktet skogstruktur med flere hogstklasser sammen. Hogstklassene strekker seg fra Hkl 1 – Snau skogsmark som er klar for foryngelse, til Hkl 5 – Hogstmoden skog.år Kilde: nibio.no/hogstformer og nibio.no/hogstklasser 

De vanligste insektene som gjør skade i skogene er granbarkbille (Ips typographus) og gransnutebille (Hylobius abietis). Mens granbarkbillen hovedsakelig angriper tørr og død ved, invaderer gransnutebillen ferske hogstfelt, og kan gjøre stor skade på nye plantefelt. God skogskjøtsel, ved henholdsvis å hogge hogstmoden skog (særlig skog med mye tørkeskade), og blant annet markberede før planting, er noen av tiltakene som anbefales. 
På skogskader.no finner man blant annet oversikt over de vanligste skader forårsaket av insekter med mer, herunder barkbilleovervåkingen. Her kan man også rapportere inn skader selv. Kilde: nibio.no/skoghelse; nibio.no/gransnutebille; nibio.no/barkbille.

Skog er en viktig faktor i karbonlagringsregnskapet i Norge. I motsetning til tropiske skoger, så lagres mesteparten av CO2 i boreale skoger under bakken, i symbiose med mykorrhiza (sopp på røttene). Både klima og hvordan vi forvalter skogen vår påvirker dette karbonlageret. Kilde: nibio.no/mykorrhiza.

Før man skal utføre tiltak i skogen sin må man inngå en avtale om kjøp av virke. Dette kalles kontrahering. I enkelte tilfeller (kampanjer etc.) gis det kontraheringstillegg til andelseiere. Ellers er det pris på avvirkningstidspunkt som gjelder. 

Har til hensikt å gi en livslang økologisk status for det biologiske mangfoldet i bestandet, også i fasen som død ved, og skal aldri hogges. Et datadelingsprosjekt mellom skogeierorganisasjonene er opprettet for å sikre at disse ikke hogges. Livsløpstrær skal være av ulik karakter (løv-, edelløv-, bartrær), men skal omfatte de eldste og mest stormsterke trærne i bestandet. Livsløpstrær må ikke forveksles med frøtrær i frøtrestillings-/skjermstillingshogst, som kan fjernes når foryngelsen er tilfredsstillende nok (tett og over 0,5 meter høy). Kilde: skogkurs.no/livslopstraer og nibio.no/hogstformer 

Miljøregistreringer i Skog er en kartlegging av viktige miljøverdier i skogen, herunder nøkkelbiotoper, som videre lagres i skogbruksplan. Det er et krav om gjennomførte MiS-registreringer for å kunne levere tømmer. En MiS-figur er et tidsavgrenset vern på ca. 10 år. Kilde: skogkurs.no/MiS-registrering 

Er en miljøsertifiseringsordning for skog, opprettet på eget initiativ av skognæringen, for å sikre bærekraftig skogbruk. Som leverandør hos Viken Skog blir du som skogeier gruppesertifisert gjennom å signere en sertifiseringsavtale når du inngår et kundeforhold med oss. Fra 1. mars 2024 er det i tillegg krav om gjennomført PEFC-kurs for alle skogeiere som ønsker å utføre tiltak (hogst, tynning, uttak av ved mm) i skogen på egenhånd. På skogkurs.no kan du gjennomføre godkjent nettkurs, som du delvis kan få dekket med skogfondsmidler. Kilde: pefc.no 

Med jevne mellomrom (ca. hvert 15. år) takseres alle skogeiendommer innenfor et geografisk område (kommunen), i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplan. I denne prosessen får skogeier tilbud om å kjøpe fullstendig plan eller bare MiS-registreringen. Du kan benytte skogfondsmidler til å delvis dekke kjøp av skogbruksplan. Selv om områdetakseringen settes ut på anbud, får man tilgang til skogbruksplan i den brukerportalen man måtte ønske. Kilde: landbruksdirektoratet.no/skogbruksplanlegging_med_miljøregistrering og Norges_Skogeierforbund/skogbruksplan 

Proveniens er plantens opprinnelsessted, og gjennom evolusjon er veksten tilpasset klimaforholdene i oppvekstområdet. Kjennskap til proveniens er derfor av stor betydning ved planting av skog, særlig i Norge som har store klimavariasjoner. Kilde: Institutt for biovitenskap ved UiO (proveniens)  
Det kan lønne seg å være ute i god tid med å bestille planter, slik at man sikrer seg nok planter med riktig proveniens. Andelseiere får gode rabatter på plantekjøp, ved bestilling av planter samtidig som man inngår avtale om hogst. Hvor mange planter man må plante per dekar avhenger av bonitet og er fastsatt etter lov. Man kan i tillegg søke Landbruksdirektoratet om tilskudd til tettere planting. Kilde: landbruksdirektoratet/skogskjotsel og lovdata.no_forskrift_om_berekraftig_skogbruk 

En kontrakt som undertegnes av skogeier og i de fleste tilfeller av skogbruksleder på vegne av Viken Skog SA. Skogteigen som det gjøres avtale om beskrives i kontrakten. Teigen skal avmerkes på et kartvedlegg og synliggjøres med merking i terrenget.

Kontrakten kan tinglyses. Verdien av rotkontrakten tilsvarer anslått volum multiplisert med en beregnet nettoverdi pr. m³. Inntil 80% av denne verdien kan utbetales ved kontraktsinngåelse. Trekk og avsetning av skogfond foretas for 80 % av beregnet verdi i forbindelse med at avtalen inngås. Restoppgjør mot skogeier og skogfond foretas når alt tømmeret er innmålt og verdiberegnet.

Er opprettet for å sikre bærekraftig skogbruk. Skogfondskontoen følger derfor skogeiendommen og forvaltes av kommunen. Alle skogeierselskap er pliktig til å trekke valgfritt mellom 4 – 40 % av hver avvirkning, som senere kan brukes til definerte skjøtselstiltak i skogen, hvor planting og ungskogpleie er de viktigste. Bruk av skogfondsmidlene gir skattemessige fordeler for skogeier. Kilde: landbruksdirektoratet.no/skogfond og skogkurs.no/skogbeskatning 

Viken Skog ønsker til enhver tid å holde seg oppdatert på markedet for å kunne gi deg som skogeier best mulig avkastning på skogen din. Derfor vil du finne at tømmerprisen varierer gjennom året og mellom ulike geografiske områder. Det er også flere andre faktorer som påvirker tømmerprisen. For sagtømmer opererer man blant annet med en forventet gjennomsnittspris, ut ifra dimensjonen på tømmeret. Tømmerprisene gjelder på avvirkningstidspunktet, og oppgis uten mva. For mer informasjon, kontakt vår lokale skogbruksleder i ditt område. Kilde: landbruksdirektoratet.no/tømmerpris og ssb.no/faktaside/skogbruk 

Begge er viktige skjøtselstiltak for å øke verdien i skogen din på lang sikt. Ungskogpleie foretas vanligvis i hkl 2, hvor man i tillegg til å rydde konkurrerende vegetasjon, gjør avstandsregulering og tar ut dårlige trær. Målet er å opprettholde et sunt og sykdomsfritt bestand, for å gi best mulig vilkår for avkastning på skogen som står igjen. Det brukes egne, litt mindre hogstmaskiner til ungskogpleie. Tynning utføres gjerne 1-2 ganger, først i hkl 3 og så i hkl 4, hvor målet er økt kvalitet på gjenstående tømmer. Etter tynning sitter man forhåpentligvis igjen med litt avkastning, mens kostnadene med ungskogpleie kan man både få dekket av skogfondsmidler og i tillegg søke om tilskudd fra kommunen. Kilde: Norges_Skogeierforbund/skogbehandling og landbruksdirektoratet.no/skogskjotsel 

Må ikke forveksles med skogvern og vernet skog. Vernskog er skog som plantes eller settes igjen med den hensikt å være vern for annen skog, og kan være viktig for å ivareta langsiktig skogproduksjon og verdiene knyttet til den. Skogeier kan hogge i vernskog, men står ikke fritt til å velge hogstform. Vernskog kan også kalles sikringsskog og har da til hensikt å verne bebyggelse, infrastruktur og dyrket mark med mer, mot naturskader. Kilde: snl.no/hogst, snl.no/vernskog, lovdata.no/sbl 

Er vekstlaget i trær, og ved å telle dem kan man bestemme alderen på treet. Dette kalles dendrokronologi. I skogbruket bruker man begrepet brysthøydealder om treets alder. Det måler man ved hjelp av et spesialbor som man borer inn i treet ved brysthøyde, 1,3 meter over bakken. Brysthøydealder er derfor noen år lavere en total alder. Kilde: snl.no/bonitering og snl.no/årringer