Amund Bratlien
Skogbruksleder Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum og Nittedal.
Markberedning
Markberedning gir raskere etablering, bedre overlevelse av planter og bedre vekstforhold. Planlegg markberedning i forbindelse med hogst!
Markberedning gjennomføres for å skape bedre etablerings- og vekstvilkår for planter og bedre spire- og etableringsvilkår for frø. Markberedning vil også redusere faren for angrep av gransnutebiller og redusere eventuelle plantekostnader.
- Bedre livsbetingelser for planter og frø
- Høyere temperatur, bedre nærings- og vanntilgang
- Bedre spireforhold
- Mindre konkurranse fra annen vegetasjon
- Minsker faren for frostskader
- Lettere, raskere og rimeligere planting
- Vesentlig reduksjon av snutebilleangrep
- Benyttes både ved foryngelse av gran og furu
- I bærlyngskog, blåbærskog og småbregneskog
- I høyereliggende områder
- I skogbunn med humus tykkere enn 3 centimeter
- Hogstavfallet må tørke. Feltet bør derfor ligge over én sommer etter hogst før markberedning.
- Det er en fordel at markberedte felt ligger over én vinter før planting.
- Utnytt muligheten før frøår.
Norsk PEFC Skogstandard skal etterleves.
Les mer her: Produkt- og miljøkrav for markberedning
Prisen fastsettes per dekar eller etter timesats. Kostnaden ligger som regel på mellom 400 og 600 kroner per dekar. Pris vil variere etter metode, terreng og oppdragsstørrelse. Skogfond med skattefordel kan benyttes, og i mange kommuner gis det tilskudd til markberedning.
Kontakt din lokale skogbruksleder for mer informasjon og prisnivå.
Ved å utføre markberedning vil skogeiere stå igjen med flere trær per dekar, noe som igjen gir et større utvalg. I tillegg vil man få bedre kvalitet og kortere omløpstid. Skogeierne vil da sitte igjen med en høyere tømmerpris.
Ungskogpleie
Ungskogpleie omfatter mekanisk rydding og avstandsregulering utført i ungskog. Det tas ikke ut virke for salg. Etter utført ungskogpleie skal de beste trærne stå igjen, jevnest mulig fordelt i bestandet.
I ungskogpleien har man fokus på å bedre vekstforholdene for de trærne som ut fra treslag og kvalitet vil gi størst mulig verdi for skogeier ved senere hogst.
Etter hvert som trærne vokser, vil de konkurrere om ressurser som lys, vann og næring. Dette gjelder både om du satser på naturlig foryngelse eller planting. Ved ungskogpleie rydder man plass til fremtidstrærne ved å fjerne uønskede trær og annen konkurrerende vegetasjon. På den måten unngår man at fremtidstrærne skades eller hemmes, og legger grunnlaget for produksjon av kvalitetsvirke.
Det er viktig at inngrepet foretas på et riktig tidspunkt for å redusere kostnaden og øke effekten. Skogfond kan brukes, og mange kommuner gir dessuten opptil 40 prosent i tilskudd når arbeidet er fagmessig utført.
Ta kontakt med din lokale skogbruksleder for vurdering av aktuelle områder eller avtale om ungskogpleie.
- Fristille plantene
- Regulere antall fremtidsstammer
- Styre treslagsblandingen
- Ta vare på mangfoldet
- Øke verdiproduksjonen
- Redusert tilvekst på undertrykt gran tas aldri igjen
- Høyest mulig høyde- og diametertilvekst gir kortest mulig omløpstid
- Bedre kvalitet på fremtidsskogen og økt sagtømmerandel
- Reduserer faren for snøbrekk og stormskader
- Lavere hogstkostnader
- Velg riktig tidspunkt – ikke vent for lenge!
- Tenk fremtid, blant annet om du planlegger tynning og i så fall når.
- Prioriter de mest verdifulle bestandene.
Les mer her: Produkt- og miljøkrav for ungskogpleie
Tynning
Tynning skal kanalisere produksjonen til de mest lønnsomme fremtidstrærne, og dessuten fjerne skadde og uegnede trær. Etter tynning skal de beste trærne stå igjen, jevnest mulig fordelt i bestandet.
Det gjennomføres tynninger i hogstklasse 3 og 4, det vil si produksjonsskog. Virket tas ut for salg. Tynninger utføres vanligvis 1–2 ganger i et bestands omløp. Der ungskogpleietiltak har vært forsømt, kan det være behov for forhåndsrydding før tynningshogsten.
Tynningsuttaket bør ikke være større enn 50 prosent av treantallet før tynning. Tynning skal som hovedregel utføres på overhøyder under 20 meter i granbestand og 22 meter i furubestand.
Antall skadde trær av totalt antall gjenstående trær skal ikke overstige 5 prosent.
Ved ellers like forhold i bestandet skal ikke gjenstående treantall variere med mer enn 15 prosent i sonene mellom stikkveiene.
Når temperaturen overstiger 5 grader, bør granstubbene behandles med Rotstop, Urea eller annet godkjent middel. Det gjelder i all hovedsak grantynning utført fra 1. april til 30. september.
Prisen settes individuelt for hver drift, avhengig av blant annet antall trær per kubikkmeter, driftsveilengde, vanskelighetsgrad, treslag og øvrige forhold. Det kan avtales fastpris per kubikkmeter, eller som veiledende pris med avregning til slutt. I enkelte kommuner er det tilskudd til tynning. Ta kontakt med skogbruksleder for mer informasjon og mulig tilbud om tynning.
Les mer om dette her: Produkt- og miljøkrav for tynning
Gjødsling
Gjødsling er et av de mest lønnsomme tiltakene du kan gjøre i skogen din, forutsatt at det er rett utført og til riktig tid. All skog som skal avvirkes om 8–10 år bør vurderes.
- 1–2 kubikkmeter økt volum per dekar i løpet av 8–10 år
- Mer sagtømmer og høyere verdi per kubikkmeter
- Finansiering over skogfond
- Statlig tilskudd (inntil 50 prosent i 2024)
- Årlig realavkastning på 15–35 prosent
- Viktig klimatiltak: Netto cirka 1000 kilo CO2-binding per dekar
- Frisk produksjonsskog med tilfredsstillende tetthet
- Kun på egnede vegetasjonstyper
- Best resultat på bonitet 11–20
- Gode resultater både med gran og furu
- Størst avkastning på tynnet furu av god kvalitet, 8–10 år før sluttavvirkning
Forutsetning: F14, 80 år, tynnet 10 år tilbake, 23 kubikkmeter per dekar før gjødsling.
| Volumtilvekst | 1,2 kubikkmeter à kr. 400 | 480 kroner |
| Verditilvekst | 28 kubikkmeter à kr. 5 | 140 kroner |
| Sum inntekter | 620 kroner | |
| Kostnad gjødsling pr. dekar | 600 kroner | |
| Tilskudd 50 % | 300 kroner | |
| Dekket med skogfond | 300 kroner | |
| Rest av reell kostnad ved 37 % marginalskatt | 96 kroner | |
| Gevinst pr. dekar som kan høstes om 10 år | 524 kroner |
Kilde: Skogkurs
Mer nøyaktig kan den enkelte kalkulere dette ved bruk av skogkulturkalkulatoren som ligger på Kunnskapsskogen på Skogkurs sine nettsider.
For å få tilskudd må det foreligge tilfredsstillende dokumentasjon, blant annet må alle arealer kartfestes. Dette ivaretas fra tracklog fra helikopteret. Det er skogeier selv som må søke om tilskudd og krav om refusjon fra Skogfond. Du finner mer informasjon på Landbruksdirektoratets nettsider.
Viken Skog organiserer helikoptergjødsling etter en svært nøyaktig og rasjonell metode. Med helikopter får man en presis spredning. Systemet sørger for automatisk spredning etter GPS på det planlagte området.
- Befarer bestand, velteplasser og veier
- Lager digitale kartfiler, blant annet merker ut nødvendige buffersoner
- Koordinatfester landingsplasser
- Organiserer utkjøring av gjødsel
- Oversender nødvendig dokumentasjon og fakturerer
Les mer om dette her: Produkt- og miljøkrav for gjødsling
Ta kontakt med din lokale skogbruksleder og forhør deg om mulighetene for å gjødsle i din skog!
Avsetning til skogfond
Avsetning til skogfond gir gunstig finansiering ved bruk til investeringer i skogbrukstiltak.
Skogfond er et lovpålagt virkemiddel som skal sikre at du som skogeier har midler til å finansiere investeringer på din skogeiendom. Ved tømmerhogst skal en del av verdien på tømmeret settes av til skogfond. Beløpet som blir satt av til skogfond er ikke skattepliktig. Skogfond kan benyttes til en rekke aktiviteter knyttet til skogeiendommen.
