Veiplanlegging

Det finnes mange forskjellige typer broer på skogsbilveier, og de fleste av dem er konstruert på 1960- og 1970-tallet.

En stor andel av dem er plasstøpt, altså bygget på stedet, og det er sjelden det finnes dokumentasjon som viser armering og konstruksjon.

Et spørsmål som stadig dukker opp, er hvilken aksellast broene tåler. Dette er, i mange tilfeller, vanskelig å gi et godt svar på. Beregning av aksellast for en plasstøpt bro, der bæresystem og armering ikke er synlig, er en komplisert oppgave. Dette er jobb for ingeniører, og vil være et kostbart tiltak.

I mange tilfeller er det mer fornuftig å anlegge ny bro. Her er flere ulike typer, alt avhengig av lysåpning (spennvidde), landkar etc. Det finnes blant annet enkle elementer som heises på plass og broen er kjørbar innen få timer.

Tømmertransportør kan kreve tillegg for frakting av tømmer på veier som ikke holder krav til godkjent bilvei.

Kippetillegg kan kreves når veien er i den forfatning at transportøren må sette fra seg hengeren og kjøre videre med bare bilen for å hente tømmer.

Vanskelighetstillegg kan kreves når veien er i den forfatning at det skaper problemer for transportøren, men ikke behøver å sette igjen hengeren.

Begge tilleggene kan unngås ved god planlegging og riktig avsetning av skogfond.

Skogsbilveinettet på Østlandet er stort sett godt utbygd, men det er fortsatt behov for enkelte strekninger som blir å anse som nyanlegg.

Nyanlegg av skogsbilvei er søknadspliktig og det skal utarbeides byggeplan for tiltaket, som skal vedlegges søknaden og sendes til landbrukskontoret i kommunen. Det skal også legges ved kart i målestokk 1:5 000 eller 1:10 000 og oversiktskart i 1:50 000 som viser tiltaket. Byggeplan utarbeides av veiplanlegger. Kostnader ved nyanlegg er varierende, alt avhengig av veiklasse og tilhørende terreng.

Det er stort behov for opprusting av eksisterende skogsbilveier i Østlandsområdet.

Mange av veiene ble anlagt på 1950-, 1960- og 1970-tallet, og holder dermed ikke alltid krav til dagens tømmertransport. Det er som regel stigning, krappe kurver, smal kjørebredde, trang snuplass, dårlige stikkrenner/grøfter og dårlig bærelag som må utbedres.

Det er ikke stor aktivitet rundt taubanedrifter i Viken skog–området.

Er det spørsmål eller behov for taubane, ta kontakt med rådgiver for veiplanlegging.

Traktorveier kan anlegges der terrenget ikke tillater øvrige veiklasser og hvor det ikke er økonomisk forsvarlig å anlegge skogsbilvei. Gode traktorveier reduserer kjøring i terreng, og øker effektiviteten ved tømmerdrifter.

Kjørehastigheten for lassbærer kan økes, og dermed reduseres driftskostnadene. Det blir mindre slitasje både på maskin og fører ved kjøring på traktorveier enn i terrenget.

Det er søknadspliktig å anlegge traktorveier.

Søknad finner du her: landbruksdirektoratet.no.
For spørsmål angående traktorvei, ta kontakt med rådgiver for veiplanlegging.

Ved opprusting og nyanlegg av skogsbilveier kan det søkes om tilskudd. Tilskuddssatsen varierer fra kommune til kommune, men ligger normalt på ca. 25 – 45 prosent av totalkostnaden.

For at tilskudd skal utbetales kreves det bl.a. byggeplan for tiltaket. Byggeplanen utarbeides av veiplanlegger, og ved bruk av veiplanlegger øker tilskuddssatsen med 2 prosent (Buskerud fylke).

Skogfond m/skattefordel kan benyttes til opprusting, nyanlegg og vedlikehold av skogsbilveier.  Vedlikehold av traktorveier kan ikke dekkes med skogfond. Men hvis det er snakk om standardheving fra veiklasse 8 til veiklasse 7, så regnes det som opprusting og kan dekkes av skogfond m/skattefordel.

Tømmervelteplass er plasser som blir anlagt utenfor veikroppen, slik at lassbærer kan stå og lesse av tømmer mellom seg og veien.

Slike plasser bør anlegges der det forventes at større tømmermengder vil bli kjørt frem mot skogsbilvei. Det er avgjørende at terrenget ikke heller for mye, hverken inn mot eller fra skogsbilveien, slik at lassbærer ikke får problemer med avlessing.

Alle skogsbilveier krever ettersyn og vedlikehold fra den dagen de anlegges.

Veivedlikehold skal utføres regelmessig og må utføres av kompetent personell med riktig utstyr. Feil utført vedlikehold kan fort få negative konsekvenser, som lett vil bli kostbart for vei-eier.

Kostnader ved veivedlikehold er varierende, alt avhengig av veiens standard og tilhørende terreng. En ting er sikkert: Jevnlig og riktig utført vedlikehold er god økonomi. Skippertak foran hver tømmerdrift blir kostbart, noe som igjen reduserer skogeiers resultat ved tømmerdrifter. Godt vedlikehold fører til raskere opptørking, lave kostnader over tid, effektiv tømmertransport, bedre sikt – bedre sikkerhet, økt tilgjengelighet og bedre skogskjøtsel og økt levetid for veien. I tilfelle skogbrann vil en vei med tilstrekkelig ryddet bredde ha større mulighet til å redusere omfanget, enn en vei som er grodd igjen.

Vinterbilvei er vei som anlegges og baseres på tele og snø. Dette er veier som kan bygges og benyttes i områder med myr og hvor det kan være vanskelig å drive ut tømmer i barmarksesongen.

Skal en lykkes med vinterbilvei, krever det noe planlegging og forarbeide på høsten. Så fort det kommer kuldegrader og snø, skal veien pakkes og holdes fri for snø som har isolerende effekt. Etter hvert som telen går dypere i bakken, kan tyngden på kjøretøyet økes.