Veivedlikehold

Veivedlikehold skal utføres regelmessig og må utføres av kompetent personell med riktig utstyr. Feil utført vedlikehold kan fort få negative konsekvenser, som lett vil bli kostbart for vei-eier. 
Kostnader ved veivedlikehold er varierende, alt avhengig av veiens standard og tilhørende terreng. En ting er sikkert; Jevnlig og riktig utført vedlikehold er god økonomi. Skippertak foran hver tømmerdrift blir kostbart, noe som igjen reduserer skogeiers resultat ved tømmerdrifter. Godt vedlikehold fører til raskere opptørking, lave kostnader over tid, effektiv tømmertransport, bedre sikt – bedre sikkerhet, økt tilgjengelighet og bedre skogskjøtsel og økt levetid for veien. I tilfelle skogbrann vil en vei med tilstrekkelig ryddet bredde ha større mulighet til å redusere omfanget, enn en vei som er grodd igjen.

Skogsbilveiene skal til enhver tid ha god standard, spesielt i sommerhalvåret. Ved utbetaling av tilskudd er veieier pliktig til å holde veien i den stand den ble anlagt i.

Min. 5 år etter ferdigstillelse av veianlegget kan veivedlikeholdskontroll utføres på veien for å kontrollere at riktig vedlikehold blir gjort. Denne kontrollen utføres i regi av Fylkesmannen og hvis veien har store mangler og vedlikehold, kan deler av tilskuddet bli trukket tilbake.

Veivedlikehold er et omfattende tema, og nedenfor nevnes hovedpunktene for et vellykket vedlikehold:

Veikanthogst

Veikanthogst må utføres på veier der vedlikeholdet er forsømt og veien er i ferd med å gro igjen. Dette går ut på å fjerne trær og busker som står innenfor 3 – 5 m fra veiskulder. I innersving i kurver bør det være min. en bredde på 5 m fra veiskulder som er fritt for trær og busker. Tiltaket kan utføres maskinelt m/hogstmaskin eller manuelt med ryddesag, avhengig av veiens lengde og størrelse på virket. Dersom det er planlagt tømmerdrift i området, kan hogstmaskinen utføre veikanthogst i samme runden.

Krattknusing

Krattknusing må utføres der gran-, furu- og løvplanter forekommer på veiskulder. Dette er viktig å utføre i riktig tid for å holde kostnadene nede. Det er en stor fordel at krattknusing utføres før diameter på vekstene er 8 – 10 cm i rotavskjær. Krattknusing må utføres min. hvert 3 – 4 år, avhengig av veiens oppbygging, beliggenhet og tilhørende terreng. Tiltaket bør utføres maskinelt med traktor eller hjullaster for best effektivitet. Det skal ikke forekomme kratt/busker i grøfteprofil etter at krattknusing er utført, så sant det er mulig å komme til med utstyret.

Sprøyting

Sprøyting av veikanter er effektivt og bør utføres året etter krattknusing når plantene er i full vekst. Tiltaket bør gjøres før St. Hans påfølgende år. Mest effektivt er bruk av traktor påmontert åkersprøyte/tåkesprøyte. Hvis sprøyting utføres må hele bredden som har blitt krattknust også sprøytes. Det er viktig at det vises hensyn ved sprøyting i nærheten av vannførende bekk og vann.

Grøfterensk

Grøfterensk skal utføres der grøfteprofil er i ferd med å gro igjen, og hvis grøftens funksjon er redusert. Grøfter skal lede vann og det kan føre til store skader hvis grøftene ikke holdes åpne og frie for stein, busker, hogstavfall etc. Grøfterensk må utføres med gravemaskin. Ved godt vedlikehold er grøfterensk et tiltak som bør utføres hvert 10 – 20 år, avhengig av tilhørende terreng.

Skraping

Skraping av veibanen er viktig for å opprettholde kuv (tosidig tverrfall), og bør utføres minst 2 ganger i året, avhengig av trafikkintensitet. Kuven skal utgjøre 5%, d.v.s. at senter i veibanen skal ligge 10 – 12 cm høyere enn veiskulder, forutsatt en veibredde på 4 m på rettstrekk. Dette er viktig slik at overflatevann renner av veibanen og ned i grøfter. Ved regelmessig skraping unngås slaghull og vaskebrett i veibanen, avhengig av slitelagets fraksjon og tykkelse. For at veiskraping skal gi best resultat, må det være tilstrekkelig med slitelag, slik at veiskrapen har noe å jobbe med. Slitelaget bør ha en tykkelse på ca. 10 cm. Mest effektivt for veiskraping er 4 - brannede skraper med tilstrekkelig lengde og tyngde. Slike skraper må ikke benyttes der det er lite eller ikke noe slitelag.

Slodding

"Drammensslodden" er et godt redskap for billig og effektivt veivedlikehold. Denne brukes til å holde vegetasjon nede, hente inn igjen slitelag som ligger på veiskulder, jevne ut slitelag, pakke snø om vinteren, pakking av myrer etc. Det er viktig at slodden stilles riktig i forhold til traktor slik at grusen trekkes inn i veien og ikke ut i grøft. Ved bruk på skogsbilvei må den kjøres min. 4 ganger pr. veistrekning for at den skal jobbe seg ned i slitelaget og gi best resultat. Antall kjøringer avhenger av veiens standard og kvaliteten på slitelaget, og den gir best resultat når det er fukt i veibanen.

Grusing

Vedlikeholdsgrusing er nødvendig for å opprettholde jevn kjørebane. Dette avhenger av veiens tilstand og trafikkintensitet, men bør utføres hvert 5 – 10 år. Hvis skraping/slodding utføres jevnlig slik at en klarer å holde slitelaget innenfor kjørebanen, vil behovet for grusing reduseres. Grusing er kostbart, derfor er skraping/slodding et viktig tiltak for å holde kostnadene nede.

Støvbinding

Det finnes som regel mye finstoff i slitelaget, dette er utsatt for sol, slitasje og vind. Tørt vær i kombinasjon med mye trafikk kan føre til stort tap av finstoff som støver bort. Finstoffet bør i best mulig grad bindes i slitelaget. Dette kan gjøres enten ved påføring av salt, natriumklorid (NaCl) eller bruk av Dustex. Dustex er noe mer kostbart å påføre, men mer holdbart enn salting. Dustex er basert på naturens eget bindemiddel lignin, og er dermed mer miljøvennlig enn salt. Dustex er også med å forsterke bæreevnen i veikroppen.

Stikkrenner

Stikkrenner krever regelmessig ettersyn. Dette bør utføres min. 2 ganger i året, og helst i forkant av store nedbørsmengder. Alle inn- og utløp på stikkrenner skal være åpne til enhver tid. Det er også viktig å se etter at det er fri åpning gjennom hele røret, slik at vannet har fri gjennomstrømning.

Dersom stikkrenner er deformert eller har skader som reduserer vannets gjennomstrømning, må de byttes. Ved anleggelse av nye renner er det viktig at rørene er godkjent for veibygging.
Viken Skog har gunstige avtaler for kjøp av stikkrenner, halvrør, drensrør, fiberduk og geonett. Kontakt veiplanlegger for informasjon.

 

Tineslanger stikkrenner

Stikkrenner kan være utsatt for is og tele, spesielt der hvor veiene blir brøytet og snøen ikke er isolerende. Dette problemet kan gi store skader på veibanen, når smeltevann renner over veien i stedet for i rennene.

For å forebygge dette, kan det legges tineslanger gjennom rennene som festes i pæler i hver ende. Pælene må plasseres godt ned i bakken, og utenfor grøfteprofil og veiskulder slik at de ikke er til hinder for veivedlikehold og vann som renner i grøftene. Det er ulike varianter av tineslanger, noen er perforerte (f. eks 2" drensrør slisset) og andre er tette (f. eks 1" plastrør). Det kan være greit å plugge slangen i begge ender for å holde fremmedlegemer borte, når den ikke er i bruk.

Det er også mulig å bruke varmekabel som legges innvendig i toppen av stikkrennene med stikkontakt i ene enden. En må da ha med seg bærbart aggregat og kjøre strøm på kabelen.

Det som er hensikten med tineslangene er at isen rundt rørene skal smelte slik at vann begynner å renne gjennom stikkrennene. Det mest effektive er å føre røret fra stikkrennetineren inn i tineslangene slik at dampen varmer slangen og isen rundt tineslangen vil tine opp. Så lenge det ikke er altfor kaldt, vil som regel vannet som nå renner rundt tineslangen, smelte mer og mer is.

Hvis stikkrenna er 8 m lang, bør tineslangen være min. 12 m lang slik at den stikker godt ut i hver ende. Dette avhenger av terrenget, høyden på fylling/skjæring, grøfteprofil og bredde på veiens oppbygning.

Teleløsning

Skogsbilveiene utsettes for store påkjenninger under teleløsingen. Bæreevnen svekkes normalt under teleløsingen, og belastning i denne perioden kan skape store skader på veien. Så sant veien ikke er bygget bare på stein og gode grusholdige masser, vil det være en teleaktivitet i veikroppen. Dette avhenger også av hvor stor andel av veiens oppbygging som inneholder telefarlige masser. Husk at bæreevnen normalt blir redusert i teleløsningen. Avhengig av trafikkbelastning, så er det en stor fordel å stenge veien i teleløsningen. Dette vil redusere kostnader ved oppretting/skraping av hjulspor i ettertid. Veien bør stenges fysisk med bom/kjetting etc., slik at en unngår unødig kjøring. Husk å merke bom/kjetting godt med refleks etc. slik at farlige situasjoner unngås.

For spørsmål ang. veivedlikehold, ta kontakt med veiplanlegger.