Tømmervelteplass
Tømmervelteplass er plasser som blir anlagt utenfor veikroppen, slik at lassbærer kan stå og lesse av tømmer mellom seg og veien.
Slike plasser bør anlegges der det forventes at større tømmermengder vil bli kjørt frem mot skogsbilvei. Det er avgjørende at terrenget ikke heller for mye, hverken inn mot- eller i fra skogsbilveien, slik at lassbærer ikke får problemer med avlessing.
Poenget med tømmervelteplasser er å hindre at lassbærer kjører ut på skogsbilveien for å lesse av tømmer. Dette vil normalt føre til store belastninger på veibanen, og i verste fall kostbare utbedringer i form av grusing, skraping og oppretting av grøfter. Dette gjelder spesielt ved barmarksdrifter når det ikke er tele i veien og på skogsbilveier med stor trafikk.
Ved opprusting/nyanlegg bør slike plasser prosjekteres og tas med i byggeplanen, og de vil være en del av veianlegget. Det behøver ikke være en stor kostnad å anlegge dem, og de vil spare skogeier for mye ekstra arbeid senere. Er det steinmasser til overs etter opprusting/nyanlegg kan massene brukes på slike plasser.
Bredden på tømmervelteplasser bør være min. 12 - 15 m, målt fra veiskulder og vinkelrett ut. Da er det plass for lassbærer å legge tømmer inn mot veien. Lengden på tømmervelteplassen avhenger av forventet tømmervolum og antall sortiment.
Det er ikke nødvendig å anlegge masser der hvor tømmeret skal legges. Masser skal bare anlegges der hvor lassbærer skal stå, dette vil si en bredde på opptil 3,5 - 4 m. I mange tilfeller er det ikke nødvendig å anlegge masser, dette avhenger av grunnen og behov for oppretting/forsterking. Det er gått ut i fra at det er behov for påkjøring av masser, i beregningene under.
Kostnaden ved opparbeidelse av slike plasser kan dekkes av skogfond. Det er dermed en økonomisk fordel å anlegge slike plasser før tømmerdrift iverksettes. Kostnader som oppstår ved utbedring av skader på veibanen etter tømmerdrift, regnes som driftskostnad og kan ikke dekkes av skogfond.
Ved beregning av lengden på tømmervelteplass, kan følgende formel brukes:
(Forventet avvirket tømmervolum/10 + 5 x ant. sortiment).
Eksempel: (1 000 m3/10 + 5 x 7 sortiment) = 135 m lengde på tømmervelteplass.
Eksempel på utbedring av kjøreskader etter tømmerdrift på 100 m skogsbilvei. Det er forutsatt at skogeier setter bort utbedring til entreprenør.
Merk:
Alle kostnader nevnt under er et anslag og vil variere, avhengig av transportavstand for anleggsmaskiner, entreprenør, etc. Alle kostnader er eks. mva.
Det er gått ut i fra at det kjøres på maskinkult for oppbygging av veibanen, 0,2m tykkelse, 4 m veibredde. Dette gir et volum på ca. 80 m3, noe som tilsvarer ca. 120 tonn, og ca. 4 lass med lastebil og henger. Det er beregnet en kostnad for dette ferdig levert fra grustak på ca. kr 13 000.
I de fleste tilfeller må det kjøres på ekstra slitelag, ca. 0,1 m tykkelse, 4 m veibredde. Dette gir et volum på ca. 40 m 3 grus, noe som tilsvarer ca. 68 tonn. Det er beregnet en kostnad for dette ferdig levert fra grustak på ca. kr 8 000.
Som regel må det benyttes gravemaskin for utlegging/jevning av maskinkult. Hvis en går ut i fra leie av maskin m/fører + transport, er dette beregnet til en kostnad på ca. kr 5 000, forutsatt 4 timers arbeid.
I tillegg må det brukes traktor m/skrape for utjevning av slitelag, dette er beregnet til ca. kr 2 500, forutsatt 3 timers arbeid + transport.
Total kostnad for utbedring av skade: kr 28 500 eller kr 28,5 pr. m3. Denne kostnaden kan ikke dekkes av skogfond m/skattefordel, da den anses som driftskostnad. Se tabell 1 for utregning.
Eksempel på kostnad ved oppbygging av tømmervelteplass på 135 m:
I verste fall kreves det masser for avretting/forsterking av grunnen der lassbærer skal stå. Hvis en da bruker maskinkult med tykkelse på 0,2 m og en bredde på 3 m, vil dette gi et volum på ca. 80 m3. Beregnet kostnad for dette er ca. kr 13 000 ferdig levert.
Kostnad for gravemaskin + transport, forutsatt 4 timers arbeid, ca. kr 5 000.
Total kostnad for oppbygging av tømmervelteplass: 18 000 kr.
Dette er en kostnad som kan dekkes av skogfond m/skattefordel.
Ved bruk av skogfond vil regnestykket se slik ut:
Går ut i fra at skogeier har marginalskatt på 35,8%.
Hogstkvantum: 1 000 m3
Marginalskatt: 35,8%
Bruttoverdi hogst | 300 000 |
Driftskostnad; avvirkning | 120 000 |
Driftskostnad; utbedring skade på vei | 28 500 |
Resultat før skatt | 151 500 |
Resultat etter skatt | 97 263 |
Her blir resultat etter skatt på kr 97 263. Driftskostnaden øker betraktelig da det er behov for utbedring av skade på vei som regnes som driftskostnad.
Hvis det investeres i tømmervelteplass før drift iverksettes, dekkes dette av skogfond m/skattefordel og resultat etter skatt øker betydelig. Se tabell 2.
Resultat uten skogfond, ingen investering | 6% skogfond og tømmervelteplass for 18 000 |
|
Resultat før skatt og skogfond | 151 500 | 151 500 |
Sum skogfondsavsetning | 0 | 18 180 |
Resultat før skatt | 151 500 | 133 320 |
Resultat etter skatt med skogfond | - | 126 161 |
Resultat etter skatt uten skogfond | 97 263 | 85 591 |
Differanse i resultat med skogfond | - | 40 970 |
Det er derfor god investering å planlegge forebyggende tiltak før tømmerdrift begynner.
For spørsmål ang. tømmervelteplass, ta kontakt med veiplanlegger.