Broer

Et spørsmål som stadig dukker opp, er hvilken aksellast broene tåler. Dette er, i mange tilfeller, vanskelig å gi et godt svar på. Beregning av aksellast for en plasstøpt bro, der bæresystem og armering ikke er synlig, er en komplisert oppgave. Dette er jobb for ingeniører, og vil være et kostbart tiltak.

I mange tilfeller er det mer fornuftig å anlegge ny bro. Her er flere ulike typer, alt avhengig av lysåpning (spennvidde), landkar etc. Det finnes bl.a. enkle elementer som heises på plass og broen er kjørbar innen få timer.

Det som ofte er årsaken til feil eller mangler ved broer, er landkarene. Landkarene er anlagt på hver side av vannføringen, slik at selve broplata har anlegg. Den største feilen med landkar er at de er anlagt uten armering og på ustabil grunn. Dette medfører undergraving av landkarene og over tid vil landkaret få setninger, sprekke opp og miste sin funksjonalitet. Dette vil kunne få store konsekvenser, i verste fall vil det skje en alvorlig ulykke.

 

 

 

 

 

Det kan søkes tilskudd til utskifting og anleggelse av broer på skogsbilveier. I enkelte fylker vil det utbetales 50% tilskudd ved utskifting av broer. Ved anleggelse av trebroer kan det utbetales opp mot 60% tilskudd.

Halvrør

Halvrør (hvelvbue) kan erstatte mindre broer og er spesielt egnet for fiskeførende bekker. Halvrør må ha en forankring i bunn eller langsgående fundament som de anlegges på, slik at det ikke blir punktbelastning på rørets nedre kanter. Det finnes ulike typer av rørene ut i fra levetid og kostnad.

Halvrørene leveres i stål, og med evt. lamering som forlenger levetiden. Halvrør kan også brukes der det ikke er tilstrekkelig høyde fra bunn av bekk og opp til kjørebane for et rundt rør, med tanke på at det skal være min. 0,5 m overdekning fra topp av rør til kjørebane.

For spørsmål ang. broer, ta kontakt med veiplanlegger.