Av Bjørn H. Pettersen
Noe av det som sto på agendaen var ny versjon av Norsk PEFC Skogstandard, fokus på lukkede hogstformer, hvordan man skal øke skogkulturaktiviteten, ny skogeierundersøkelse, nye muligheter innen digital skogbruksplanlegging, bruk av droner i skogkartlegging og skogbruksledernes og entreprenørenes rutiner før hogst.
I tillegg til de kommunale skogbrukssjefene deltok representanter fra Statsforvalteren, Skogselskapet og planteskolene på de til sammen fire møtene, som fant sted i Oslo, Tønsberg, Vikersund og på Gjøvik.
− Det er bra at næringen og offentlig forvaltning møtes for å diskutere. Stasforvalteren har ingen praktisk medvirkning i hogst og annet skogsarbeid, men vi er opptatt av at det skal være en enhetlig skogforvaltning i regionen. Derfor er det viktig at næringen er godt kjent med Statsforvalterens handlingsplan for skogbruk i Oslo og Viken og at målene i handlingsplanen er noe Viken Skog har med i sine planer. Det bør og skal være samhandling mellom det offentlige og privat næringsliv slik at vi får et bærekraftig skogbruk som balanserer økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn, sier Helge Nordby, seksjonssjef for skogforvaltning hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
FRA FAGMØTET I OSLO: Tor Henrik Kristiansen (til høyre) fortalte blant annet om planene for en ny tremassefabrikk i Treklyngen Industripark på Hønefoss da han holdt innlegg på fagmøtet med ansatte i den offentlige skogforvaltningen. Fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, deltok blant andre Helge Nordby, seksjonssjef for skogbruk, og Nina Glomsrud Saxrud, avdelingsdirektør for landbruksavdelingen.
− Bra og nyttig for alle parter
Statsforvalteren er et kompetansesenter for kommunene når det gjelder forvaltning og økonomiske og juridiske virkemidler. I tillegg formidler Statsforvalteren nasjonal politikk. Innen skogforvaltning har Statsforvalteren det offentlige ansvaret for blant annet skogfondhåndtering, tilskuddsmidler, vei og infrastruktur, skogvern, skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i skog (MiS) og tilrettelegging for næringsutvikling.
Kommunen som lokal skogbruksmyndighet har som oppgave å forvalte skogbruksloven. Det er som kjent kommunene som behandler søknader om tilskudd til blant annet skogkultur, veibygging og miljøtiltak i skog.
− Det offentliges ansvar er noe vi opplagt tar på alvor, og vi har stor respekt for jobben som gjøres hos Statsforvalteren og i kommunene. For oss var det viktig at dette ikke bare var et møte mellom administrasjonen i Viken Skog og lederne i de offentlige etatene. Våre skogbruksledere, skogkulturansvarlige og rådgivere har også deltatt og bidratt med sin kompetanse. De følger tett opp i forbindelse med hogst, planting og annet arbeid skogeierne ønsker å få utført, sier Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.
− Jeg er glad for at så mange hadde anledning til å delta. Dette tror jeg har vært nyttig for alle parter, legger han til.
Behov for ungskogpleie
I de 52 kommunene i Oslo og Viken var det per 31. desember 2021 til sammen 750 millioner kroner på cirka 18.500 skogfondskontoer. I Vestfold og Telemark er det nesten 300 millioner kroner innestående på skogfond. For hele landet er det snakk om 2,5 milliarder kroner. Tallene øker noe for hvert år som går.
Tømmerkjøperne, det offentlige og en god del skogeiere har et felles mål om at det skal brukes mer av skogfondet, og da særlig til ungskogpleie, som det er et stort etterslep på i Norge.
− Ungskogpleie er vårt viktigste klimatiltak fordi det i årene som kommer blir mer ekstremvær, tørke og nedbør. Derfor er det økende behov for ungskogpleie. Det gir stabile trær, med god krone- og rotutvikling, som er bedre tilpasset et ustabilt klima, tøffere påkjenninger og hyppigere angrep av skadegjørere, sa Helge Nordby, som deltok på møtet i Oslo og Vikersund.
I 2021 ble det utført ungskogpleie i et område på nesten 63.000 dekar i Oslo og Viken. Estimert nivå for 2022 er i overkant 74.000 dekar.
− I Oslo og Viken burde det vært gjennomført ungskogpleie i 155.000 dekar stort område, men i vår handlingsplan for skogbruk har vi satt 110.000 dekar som et mål vi mener det bør være overkommelig å nå. Slik det er nå, er det ikke bærekraftig med tanke på ressursoppbygging og fremtidstilpasning til en mer robust skog, sa Nordby.
Krav om ungskogpleie?
Lars Grasmo, skogbrukssjef i Aurskog-Høland, har hatt et pådriverprosjekt for økt skogkultur i kommunen, som er Norges åttende største skogkommune. I år satte de av 100.000 kroner til sin «Aksjon økt ungskopleie».
− Det fungerte godt i år, men jeg tror vi må gå litt hardere til verks for å fart på ungskogpleie – ikke bare her i Aurskog-Høland, men i hele landet. Etterslepet er så stort og arbeidet så viktig at jeg tenker at noe må gjøres. Det er et lovfestet krav å sørge for tilfredsstillende forynging innen tre år etter hogst. Kanskje noe tilsvarende bør innføres for ungskogpleie, for eksempel et krav om å gjennomføre førstegangs ungskogpleie innen 15 år etter hogst. Om det er skogeierne eller tømmerkjøperne som skal stå ansvarlig for dette, skal jeg ikke mene noe om, men behovet for ungskogpleie er i hvert fall noe jeg og mine kolleger rundt om på landbrukskontorene ser, fastslår han.
Møtene mellom Viken Skog og den offentlige skogforvaltningen var ikke bare en pekefinger mot utfordringer. Kunnskapsutveksling var en sentral del av møtene, og skogbrukssjefene tok opp ting de mener bør forbedres hos Viken Skog, blant annet korrekt kartfesting av tiltak det søkes midler om.
− Alt i alt var det et godt, lærerikt og hyggelig møte som jeg er glad for at Viken Skog fikk i stand. Takk for invitasjonen, hilser Lars Grasmo.
LÆRERIKT OG NYTTIG MØTE: Ansatte i Viken Skog, Skogselskapet og den offenlige skogforvaltningen i kommunene og hos Statsforvalteren (Innlandet, Oslo og Viken, Vestfold og Telemark) deltok på til sammen fire møter. Dette er fra møtet på Helsfyr i Oslo.
På bildet, fra venstre: Bård Skrøvset (Statsforvalteren i Oslo og Viken), Hans Martin Hofseth (Viken Skog), Ottar Slagtern (Enebakk kommune), Stian Sandbekkbråten (VS), Nils Amund Krog (VS), Bror Skansen (VS), Amund Bratlien (VS), Vegard Tønsberg (VS), Marius Døhl Hellerud (VS), Eivind Engh (Nannestad), Jørn Lilleng (Follo), Svein Dypsund (VS), Vegard Aarnes (Indre Østfold kommune), Andreas Bostad Thaule (Regionkontor Landbruk for Lørenskog, Oslo og Rælingen), Nina Glomsrud Saxrud (Statsforvalteren), Håvard Midtskogen (Skogselskapet), Per Olav Granheim (Statsforvalteren), Knut Waaler (VS), Thor-Åge Jensen (VS), Elisabeth Schmidt (Statsforvalteren), Axel Heiberg (VS), Alexander Egner (Lillestrøm), Helge Nordby (Statsforvalteren), Jan Egil Nygaard (Statsforvalteren), Lars Grasmo (Aurskog-Høland) og Jon Arne Kongtorp (Lillestrøm og Aurskog-Høland).
