– Vi må kartlegge naturskogen og verne mer av den

ÆRESDOKTOR OG FORFATTER: Tidligere i høst ble Anne Sverdrup-Thygeson utnevnt til æresdoktor ved Sveriges lantbruksuniversitet, som den første nordmann på mange år. I det siste har hun også fått mye oppmerksomhet for sin bok om skogen. Dette er fra da hun holdt foredrag på Viken Skogs høstmøte 6. desember. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

– Jeg kommer kanskje til å provosere noen her i dag, men det får så være, innledet skogbiolog Anne Sverdrup-Thygeson sitt foredrag med.

Det er usikkert hvor mange hun provoserte, men i etterkant av foredraget fikk hun i hvert fall høylytt applaus og hederlige ord for det hun hadde fortalt – i all hovedsak hentet fra hennes ferske bok om skogen.

Den 57 år gamle biologen fra Sarpsborg er godt kjent og nyter stor respekt blant biologer, naturvernere og skogforskere. Hun er professor i bevaringsbiologi ved Norges miljø- biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Der forsker og underviser hun i naturforvaltning, insektøkologi og skogens biomangfold.

Nå i høst ble hun utnevnt til æresdoktor ved NMBUs søsteruniversitet i Sverige, altså Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) i Uppsala. Det var første gang på lenge at en nordmann ble tildelt den hederen, noe som tidligere er gitt til jordforsker Arnor Njøs (1998) og skogforsker Ivar Samset (1977).

Se videointervju med Anne Sverdrup-Thygeson her (ekstern lenke)

Klart flest insektarter

Æresdoktortildeling ved SLU står så høyt at det naturlig nok ble nevnt da hun ble introdusert i forkant av foredraget og av Anne Sverdrup-Thygeson selv. Men det var boka «Skogen: Om trær, folk og 25.000 andre arter» som sto i fokus. Den har fått mye oppmerksomhet i riksmediene etter at den ble lansert i august.

– I boka vil jeg bidra til en bredere fortelling om skog, en fortelling der skogbruk bare er ett perspektiv, blant mange. For skogen skal også bevares som hjem for artsmangfold og truede arter, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og rike naturopplevelser. Boka fletter sammen biologi og historie, kultur og politikk. Skogen er et fantastisk sted både for oss mennesker å ferdes i og for de 25.000 artene som har tilholdssted der. Det er et myldrende liv av arter som virker sammen på ulikt vis, sa professoren.

SKOGBOKA: Anne Sverdrup-Thygeson har lagt ned mye research-arbeid i boka, som i stor grad er skrevet på hennes hytte i Sigdal kommune. Den ble utgitt i august på Kagge forlag. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Professoren trakk en parallell mellom Norges totalt 50.000 arter og Stortinget. Hadde fordelingen av arter vært i tråd med makten på Stortinget, hadde insektene (44 prosent), sopp og lav (18 prosent), planter og moser (12 prosent) og alger, edderkopper, bløtdyr med mer (24 prosent) hatt et overveldende flertall.

– Selv om menneskene hadde slått seg sammen med de andre pattedyrene, og i tillegg fått med seg alle arter av fugler, fisker og øvrige virveldyr, hadde vi bare hatt 2 prosent av stemmene på dette biomangfoldets Storting. Det forteller oss at det er mange små og anonyme arter vi må ta hensyn til, arter vi knapt tenker på til daglig, sa Anne Sverdrup-Thygeson.

ARTSMANGFOLDETS STORTING: De artene de fleste har fremst i sin bevissthet utgjør bare en liten del av mangfoldet, slik Anne Sverdrup-Thygeson her har visualisert. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Det under bakken

Trærnes samspill med alt det andre på, over og under bakken var et gjennomgangstema i Sverdrup-Thygesons foredrag. Hun trakk spesielt frem mykorrhiza, som er en fenomenal symbiose mellom sopp og planterøtter.

Mykorrhiza omtales som røttenes røtter, og er naturens måte å skaffe planter næring på. De fleste trær og planter har denne sopptypen, og mykorrhiza var med på å etablere landplantene da plantene koloniserte jordkloden for cirka 420 millioner år siden, skriver forskningssjef Erik J. Joner ved NIBIO.

– Etter flatehogst forsvinner mykorrhiza-soppene som var avhengige av trærne. Forskningen tyder på at mange av de vanligste artene er tilbake igjen etter cirka 60 år, men vi vet ikke hva som skjer med alle artene som er mindre vanlige. Det er en av grunnene til at vi bør ha mindre flatehogst enn vi har i dag og at hogstflatestørrelsene bør reduseres, sa biologen.

Hun tok også til orde for at intakt skog er en naturskadeforsikring ved at trærne kan forhindre flom og skred.

– Vi bør kanskje skru om på virkemidlene, for eksempel ved å flytte tilskudd fra skogsbilveier til tilskudd for å la skogen stå i bratte, flom- og skredutsatte områder, sa hun.

Vil kartlegge gammel skog

Anne Sverdrup-Thygeson bruker betegnelsen «urskog» om skog uten synlige spor av påvirkning fra mennesker. Ifølge Landsskogtakseringen har vi kun 1,7 prosent slik skog igjen i Norge.

Hun bruker begrepet «naturskog» om skog som ikke har vært flatehogd. Dette er skog som var etablert før krigen og som – selv om den i ulik grad kan være påvirket av tidligere hogster – ikke er avvirket med åpne hogstformer i etterkant av krigen. Ifølge NIBIO-forskerne Ken Olaf Storaunet og Jørund Rolstad er om lag 30 prosent av den produktive skogen naturskog etter en slik definisjon.

– Denne skogen er det spesielt viktig å ta vare på fordi den har deler av urskogens strukturer i behold. Slik skog har miljøelementer som ikke finnes eller nydannes i dagens intensivt drevne skoger, som trær med høy alder eller virkelig store dimensjoner, kelotrær eller døde trær i sene nedbrytningsstadier. Jeg oppfordrer Viken Skog til å innføre rutiner for å kartlegge naturskogen og lage en plan for hvordan denne skogen skal ivaretas, ved å foreslå de mest verdifulle skogområder til frivillig vern og tilby lukkede hogstformer i de øvrige. Det haster nemlig å verne de viktigste naturskogene, var Sverdrup-Thygesons konklusjon.

Ønsker seg dialog

Det er ingen hemmelighet at mange i skognæringen og mange fra naturvernsiden står steilt mot hverandre i en del spørsmål. Mange skogeiere frykter at de mister råderetten over egen eiendom og inntektsmulighetene tømmeret gir. På naturvernsiden er tap av artsmangfold den store bekymringen.

I miksen av uenighet havner blant annet skogens karbonbinding, bruk av tre istedenfor olje og andre fossile råvarer, klimaendringenes påvirkning på flora og fauna, arts- og miljøregistreringer, vern versus bruk, avvik fra skogstandarden og utvelgelse av nøkkelbiotoper.

Ifølge Anne Sverdrup-Thygeson bruker de to sidene fakta ulikt for å forfekte sitt syn. Ett eksempel er når skognæringen sier «det er mer dødved i skogen nå enn for 100 år siden», mens miljøorganisasjonene legger mer vekt på at dagens dødved-mengde kun utgjør 15–20 prosent av det naturlige referansenivået. Begge deler er riktig, og er en del av fortellingen, mener professoren.

– Ja, vi skal ha skogbruk i Norge. Spørsmålet er hvor og hvordan og hvilke virkemidler og tilskudd vi skal ha. Vi blir helt sikkert ikke enige om det med det første, men mitt ønske er at vi må få til en mer inkluderende og konstruktiv dialog der vi har aksept for hverandres synspunkter, deler kunnskap og har felles virkelighetsbeskrivelse og begrepsbruk. Dessuten må vi verne mer naturskog, bruke mer av de naturnære hogstformene til erstatning for flatehogst og ta mer hensyn til skogens øvrige økosystemtjenester utover produksjon av trevirke, avsluttet Anne Sverdrup-Thygeson sitt innlegg med.