Av Bjørn H. Pettersen
Jan Ludvig Andreassen, som er sjeføkonom i Eika Gruppen, deltar med sine betraktninger om norsk økonomi i usikre tider på Tømmer & Marked onsdag 15. februar.
Den siste tiden har han hatt tre kjepphester han anser som sentrale for å få norsk økonomi opp av grøfta mange påstår at den befinner seg i. Andreassen mener regjeringen og Stortinget må bli enige om å bruke mer oljepenger, sette et høyere inflasjonsmål og fjerne matmomsen.
– Da får folk flest mer å rutte med, noe som igjen vil være bra for norsk næringsliv. Uten matmoms blir det lavere priser på mat, noe som blant annet vil føre til mindre grensehandel, en lekkasje av både arbeidsplasser og milliarder av kroner til Sverige, sier Jan Ludvig Andreassen.
Mener 30 milliarder er null problem
Fra desember 2021 til desember 2022 økte konsumprisindeksen (KPI) kraftig. Inflasjonen var på 5,9 prosent. For matvarer var det en økning på 11,5 prosent. Det er med andre ord langt over Norges inflasjonsmål på 2 prosent, det vil si det nivået Norges Bank er instruert til å innrette pengepolitikken etter, slik at inflasjonen skal være stabil og lav.
Mye av forklaringen på det store spranget i inflasjonen er Russlands katastrofale, brutale og uforståelige krigføring i Ukraina. Krigen har sendt prisene på gjødsel, olje, gass og en rekke andre varer til himmels, noe som påvirker mange næringer, blant annet skognæringen. Vanlige folk, private selskaper og offentlige virksomheter må prioritere hardere enn før hva de bruker penger på. Hyttemarkedet og trelastmarkedet, der det var oppgangstider under pandemien, er blant markedene som nå er utsatt for nedgangstider.
Jan Ludvig Andreassen fremholder at mer bruk av oljepenger vil bidra til en bedring i norsk økonomi slik situasjonen er nå.
– Jeg mener det er rom for å bruke 30 milliarder mer av oljefondet i år. Finansdepartementet har regnet ut at det vil føre til en minimal økning i inflasjonen, som er et av argumentene mot å øke oljepengebruken. Vi snakker om en økning i KPI på 0,15 prosentpoeng hvis Stortinget blir enige om å bruke 30 milliarder mer i 2023. Det er med andre ord null problem, fastslår han.
Godt innenfor handlingsregelen
Andreassen mener at om lag halvparten av de 30 milliardene bør gå med til å fjerne momsen på basismatvarer, slik Spania nylig gjorde for å dempe pristrykket for dem med dårligst råd.
– Om Norge gjør det, vil det være bra sosialpolitikk og positivt for mange grupper i samfunnet, og da særlig eldre med minstepensjon, folk som står utenfor arbeidslivet og barnefamilier, konkluderer makroøkonomen.
Han understreker at Norge vil holde seg godt innenfor handlingsregelen for oljepengebruk, som Stortinget har bestemt ikke skal være mer enn 3 prosent av oljefondet. I dag (per 30. januar) ligger oljefondets markedsverdi på mer enn 13.300 milliarder kroner (= 13,3 billioner = 13.300.000.000.000).
For statsbudsjettet for 2023 foreslo regjeringen en oljepengebruk som tilsvarer om lag 317 millioner kroner av oljefondet, cirka 2,5 prosent av det oljefondets markedsverdi var da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober.
– Med en økning i oljepengebruken på 30 milliarder kroner vil vi fortsatt være godt innenfor målet om å bruke maksimalt 3 prosent av oljefondet. En konservativ bruk av oljepenger er unødvendig. Vi har egentlig for mye penger på bok. Vi må begynne å bruke dem snart, og inflasjonen er ubetydelig med en økning i oljepengebruken på 30 milliarder i år. Inflasjonen vil dessuten falle umiddelbart om matmomsen fjernes, argumenterer Andreassen.
– Reglene må være «guidelines»
Jan Ludvig Andreassen mener altså at regjeringen har gitt seg selv for strenge regler, blant annet med tanke på kutt i oljepengebruken istedenfor en økning. Han mener også at inflasjonsmålet på 2 prosent er å legge listen altfor lavt. Da Stoltenberg-regjeringen i 2001 først introduserte inflasjonsmålet i norsk pengepolitikk, ble det satt til 2,5 prosent. I 2018 ble det redusert til 2 prosent, og der har det ligget siden da.
– Jeg sier som kaptein Barbossa i «Pirates of the Caribbean»: Piratenes normer, prinsipper og leveregler er mer «guidelines» enn faktiske regler. Overført til norsk politikk: Reglene i den økonomiske politikken, som handlingsregelen og inflasjonsmålet, må være retningslinjer som kan avvikes når det er behov for det. Nå er prisnivået langt over inflasjonsmålet, og vi har en krig pågående i Europa. Samtidig har vi reallønnsnedgang, og i deler av den norske økonomien er det deflasjon og nedgangstider. Da må det være mulig å ta grep for å hindre at det blir fullstendig krise for viktige næringer. Økt oljepengebruk er et slik grep, og det tror jeg Stortinget snart kommer til å vedta, sier sjeføkonomen.
Han understreker at vi må forvente høyere inflasjon enn 2 prosent i år også, og sannsynligvis også i de nærmeste årene.
– Inflasjonsmålet burde vært satt til 3 prosent, og i det minste bør det tilbake til det det var før 2018, altså 2,5 prosent. Forhåpentligvis får vi også en slutt på krigen i Ukraina, og etter kriger følger normalt en deflasjon. Derfor er det ikke et stort poeng at vi styrer strengt etter dagens inflasjonsmål, i hvert fall ikke slik situasjonen er nå. Det er rom for et større slingringsmonn enn det regjeringen og Norges Bank styrer etter, sier Jan Ludvig Andreassen.
Tror på fønvind for trebaserte varer
Sjeføkonomen i Eika Gruppen har som nevnt stor tro på tømmer som råvare i det grønne skiftet vi bare er i startgropen av.
– Treindustrien, inkludert trefiber, har en stor fremtid så lenge det plantes nok, så lenge industrien har gode vilkår og så lenge næringen ellers gjør ting på en bærekraftig måte. Da ligger det an til en fønvind for trelast og andre varer vi får fra tømmerstokken. Nedgangen vi ser for trelast akkurat nå, er jeg med andre ikke så bekymret for. Den er forbigående, mener Andreassen.
Han legger til at det han kaller en fornuftig bosettingspolitikk også innebærer økt trebruk.
– En god og fornuftig bosettingspolitikk vil være å legge til rette for at folk kan bo over hele landet, ikke at alle bor i og rundt Oslo. Befolkningen øker jevnt her i landet, og dersom vi skal ta hele Norge i bruk, vil det være behov for flere rekkehus og eneboliger – naturligvis bygget i tre. I tillegg vil det være et enormt behov for råvarer – også tømmer – når freden melder seg og Ukraina skal bygges opp igjen. Gjenoppbyggingen kommer til å bli formidabel, poengterer han.
Han påpeker at de store spørsmålene for politikerne fremover blir hvordan vi skal takle eldrebølgen med et enormt underskudd av arbeidere i helsesektoren, hvor mye arbeidsinnvandring vi skal ha og hvordan vi skal nå målene om reduksjon av klimagassutslipp. I den sistnevnte utfordringen er som kjent skogen en del av løsningen.
