Vil øke aktiviteten med «Ut i skauen»

SKOGDAG I HORTEN: Ingrid Knotten Haugberg, fagsjef for skog og utmark hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og tidligere fagsjef Knut Ivar Løken (med hunden Joppe, en toller retriever) deltok på «Ut i Skauen» i Sembskogen. Her er de i prat med Svein Andersen og Gørli Bruun Andersen, skogeiere fra Oseberg i Tønsberg. Foto: Anita Sæterøy, Skogselskapet

Av Bjørn H. Pettersen

Det første arrangementet fant sted søndag 23. april på Brunlanes i Larvik kommune, og torsdag 4. mai ble en tilsvarende skogdag arrangert i Sembskogen ved Borrevannet i Horten kommune.

– Begge skogdagene har blitt godt besøkt, og vi er kjempefornøyde med arrangementene. Med disse skogdagene vil vi både informere og inspirere. Vi trenger aktive skogeiere som ser hvor spennende og givende det kan være å sette seg inn i hvilke muligheter som finnes i skogen. Det gjelder blant annet skjøtselstiltak og de langsiktige valgene man kan ta for skogen, for eksempel å legge til rette for blandingsskog eller lukket hogst der det er egnet, sier Anita Sæterøy, daglig leder for Skogselskapet i Vestfold.

SEMBSKOGEN: Arrangementet fant sted i et område der Viken Skog gjennomførte en hogst for skogeier Einar Nagell Erichsen i fjor høst. Foto: Anita Sæterøy, Skogselskapet

– Flere hensyn som skal tas

Arne Petter Christensen, som er leder for Tønsbergdistriktet skogeierlag, var naturlig nok til stede på skogdagen i Sembskogen. Der ble det i fjor gjennomført en hogst som fikk en del oppmerksomhet i lokalavisen Gjengangeren, først og fremst fra enkeltpersoner som hadde negative meninger om hogsten, blant annet fordi regnvær førte til at det ble klinete i enkelte områder. Dette ble det for øvrig ryddet opp i så fort det ble tørt nok.

– Jeg synes det er veldig synd at de som hadde så sterke meninger om denne hogsten – og om hogst generelt – ikke benyttet anledningen til å delta på skogdagen. Her hadde de hatt mulighet til å diskutere tema de er opptatt av, samtidig som vi kanskje kunne ha løftet debatten et hakk opp på et nivå der de ulike interessene veies opp mot hverandre. Både i den norske skogforvaltningen og i skogstandarden er det en klar forutsetning at hogst og andre tiltak i skogen skal bidra til verdiskaping – samtidig som vi skal ta hensyn til friluftsliv, biologisk mangfold og økt CO₂-binding i skogen. Denne forståelsen synes jeg ofte forsvinner i debatten i mediene, sier Christensen.

Han legger til at han mener det var et faglig veldig sterkt nivå på arrangementet.

– Det var en proff gjennomføring med gode innlegg som jeg synes det var veldig interessant å høre på, sier skogeierlagslederen.

SKOGEIERLAGSLEDER I TØNSBERGDISTRIKTET: Arne Petter Christensen.

– Norges grønne gull

Fra Statsforvalteren deltok Ingrid Knotten Haugberg, som er fagsjef for skog og utmark. Knut Ivar Løken, den tidligere fagsjefen som nå har gått av med pensjon, bidro også med sin kunnskap og lange erfaring. Fra Viken Skog stilte organisasjonssjef Olav Bjella og skogbruksleder Håkon Bingen.

I tillegg var det innlegg fra Ivar Lundstad, fugleviter fra Ornitologisk Forening i Horten og Borrevannets venner, og Gunn-Henny Aasen fra Horten Natursenter.

FRA HORTEN NATURSENTER: Gunn-Henny Aasen. Foto: Anita Sæterøy, Skogselskapet

– Både Lundstad og Aasen hadde gode betraktninger, og begge var tydelige på at hogst er en del av økonomien til skogeierne og verdiskapingen i Norge, men understrekte naturligvis at hogst må foregå med nødvendige hensyn til naturverdier og friluftsliv. Ivar Lundstad understrekte blant annet at fugler er svært tilpasningsdyktige. Dersom det har vært hogst et sted, finner fuglene som regel egnede skjulesteder i nærheten. Dette kommer ikke så ofte frem, for eksempel når det i sosiale medier er diskusjon om hogst nå i hekketiden, der vi for øvrig må ta mange flere hensyn enn ellers i året, sier Olav Bjella.

Han ble selv sitert fra sitt innlegg i en artikkel om skogdagen i Gjengangeren:

– Skogen, Norges grønne gull, har stor betydning for økonomi og sysselsetting i mange bransjer. Skogbruk er en langsiktig næring som ofte krever arbeidsinnsats fra flere generasjoner. Det tar fra 60 til 100 år før skogeier kan hogge etter planting. I denne perioden må skogen skjøttes for å få kvalitetstømmer. Hogst er helt nødvendig.

FUGLEVITEREN HAR ORDET: Ivar Lundstad fra Ornitologisk Forening i Horten holdt innlegg, her med Olav Bjella (til venstre) og Håkon Bingen fra Viken Skog. Foto: Anita Sæterøy, Skogselskapet

Eidsfoss og Andebu til høsten

For dem som ikke hadde anledning til å delta på Brunlanes eller i Sembskogen, byr det seg nye muligheter til høsten. Torsdag 31. august blir det skogdag i Eidsfoss, og søndag 17. august blir det arrangement i Andebu.

Det blir dessuten lignende arrangementer i Vestfold både til neste år og i 2025. Viken Skog har nylig sagt ja til å bidra med økonomisk og faglig støtte til skogdagene.

– Vi synes slike arrangementer er viktige for å bidra til økt aktivitet i skogen, og i Vestfold har skogeierlagene fått et godt samarbeid med Skogselskapet og Statsforvalteren. Jeg håper det kan inspirere skogeierlag andre steder til å dra i gang noe lignende, fastslår Olav Bjella.

Skogselskapet skriver følgende om «Ut i skauen»:

«Målet med prosjektet er å gi flere skogeiere engasjement for skogen, kunnskap om skogskjøtsel og hjelp til å forvalte egne skogressurser ved å skape en inkluderende og lavterskel møteplass der faglig påfyll er lettere tilgjengelig.»

Ingrid Knotten Haugberg hos Statsforvalteren synes det er et godt initiativ.

– Dersom vi skal utnytte skogens muligheter til bærekraftig produksjon av kvalitetstømmer, miljø- og friluftslivsverdier, er vi avhengige av aktive skogeiere, uttaler hun.

Fire arrangementer

Alle arrangementene er gratis og åpne for alle interesserte, også de som ikke eier egen skog. På søndagene vil det også være mer familierettede aktiviteter og natursti for barn. På søndagsarrangementene serveres det varmmat, mens det på torsdagene er litt enklere servering.

Litt om årets fire «Ut i skauen»-dager:

Søndag 23. april: Brunlanes, Larvik kommune

• Tema: Hva betyr skogen for min økonomi? Hvilke skjøtselstiltak er nødvendige og riktige for å utnytte skogens muligheter innenfor rammene av lovverk, miljø- og samfunnshensyn. Med vekt på foryngelse og ungskogpleie for en robust framtidsskog.

Torsdag 4. mai: Sembskogen, Larvik kommune

• Tema: Trenger flerbruks- og miljøhensyn være i konflikt med skogsdrift? Hvordan tar vi vare på biologiske miljøverdier når naturen er under press fra klimaendringer, og både friluftsliv og skogbruk har interesser og behov som skal hensyntas?

Torsdag 31. august: Eidsfoss, Holmestrand kommune

• Tema: Skogbruksplan – et av skogeierens viktigste verktøy. Nye digitale skogbruksplaner gir mange muligheter, og er enkle å ta med ut i det praktiske arbeidet i skogen. Hva inneholder planen, og hvordan skal den brukes? Og hvordan henter vi informasjon i egen plan og i annet relevant kartverk?

Søndag 17. september: Andebu, Sandefjord kommune

• Tema: Kan skogeier tenke nytt i en tid da gamle sannheter om skog og skogbruk settes på prøve, og klimaet er i endring? Vi besøker en skogeier som er opptatt av stedstilpasset foryngelse og nye driftsmåter i et ønske om å bygge opp en robust og variert skog med nok «verktøy i verktøykassa» til å møte framtiden.

Les mer her hos Skogselskapet, og på Facebook-siden til Skogselskapet i Vestfold.

MAT, PRAT OG MINGLING: Fra «Ut i skauen» i Horten. Foto: Anita Sæterøy, Skogselskapet