Av Bjørn H. Pettersen
Høringsfristen på ny skogstandard gikk ut fredag 10. juni. Viken Skog ga et høringssvar etter å ha gjort en grundig vurdering, både av forslaget til ny standard og innspillene fra skogeierlagene.
– Engasjementet i skogeierlagene er veldig bra, og vi har fanget opp de aller fleste innspillene i vårt høringssvar. Vi har forsøkt å begrunne høringssvaret faglig, og forventer at forhandlingsutvalget vil foreta en grundig vurdering av dette, sier Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.
Les her om de viktigste endringene som er foreslått i revidert Norsk PEFC Skogstandard.
Har fått 65 innspill
Revisjonsarbeidet i forbindelse med Norsk PEFC Skogstandard fortsetter nå med en gjennomgang av alle høringsinnspillene. Arbeidskomiteen som har jobbet frem utkastet til ny Norsk PEFC Skogstandard, har allerede hatt sitt første møte etter at høringsfristen gikk ut. Flere møter er planlagt nå i juni. Etter planen skal et endelig forslag til ny PEFC-standard sendes til PEFC International i Genève i Sveits 20. august.
Før den tid har Thomas Husum, daglig leder i PEFC Norge, en stor jobb med å finlese innspillene, mens arbeidskomiteen har tilsvarende arbeid med å vurdere det som er kommet inn.
– Vi har fått til sammen 65 høringssvar, noe som er vesentlig flere enn ved forrige revisjon. Det viser at det er stor interesse for skog og skogsarbeid, sier Husum.
Han tror at det mest krevende for komiteen handler om å bli enige om helt nye momenter. Husum ønsker ikke nå å gå inn på hvilke momenter det er snakk om.
Strengere krav
Blant innspillene arbeidskomiteen må ta stilling til, er de Viken Skog har gitt (se lenke lenger ned i saken). I tillegg har noen av skogeierlagene kommet med egne høringssvar til utkastet til ny PEFC-standard. Flere av skogeierlagene påpeker at forslaget til revidert standard vil føre til at skogbruket må følge strengere krav enn i dag.
– Vi har forståelse for og er enige i at mange av kravpunktene innebærer en skjerping av standarden, og det vil føre til flere restriksjoner og mer arbeid med planlegging og dokumentasjon. Til tross for dette mener vi helheten er til å leve med. Der er svært viktig med så bred enighet med miljø- og friluftsorganisasjonene som mulig. Dette styrker legitimiteten vår som næring og PEFC som sertifiseringsordning, sier Olav Bjella.
Han understreker at skogbruket i Norge, sammenlignet med mange andre land, har stor handlefrihet i hvordan skogen forvaltes.
– En forutsetning for dette har vært at vi hele tiden har maktet å speile samfunnets forventninger til oss som næring. Alternativet ville nok vært flere lovpålagte restriksjoner. Vi er helt avhengig av sertifiseringsordningen for markedsadgangen og konkurransekraften til tømmerstokken, påpeker Bjella.
ORGANISASJONSSJEF: Olav Bjella.
Flere lukkede hogster
Lars Kristen Haug, skogsjef i Viken Skog, tror ikke ny PEFC-standard vil føre til mindre tømmer eller en vanskeligere jobb for entreprenørene og skogbrukslederne.
– Det er klart det blir en overgang der vi er nødt til å fokusere på hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det for å leve opp til den nye standarden. Vi må øke kunnskapsnivået blant våre egne ansatte, blant skogeiere og blant entreprenørene, slik at vi er rustet til å følge de nye og skjerpede kravene. Når vi har dette på plass, mener jeg vi har det vi trenger for å kunne drive med hogst og annen skogbruksaktivitet på en måte som er litt mer bærekraftig enn slik vi driver i dag. Det handler om å gjøre enkelte oppgaver på en annen måte, sier Haug.
Den største utfordringen, ifølge skogsjefen, blir lukkede hogster.
– Her må vi være så ærlige at vi må børste støvet av gammel kunnskap. Lukkede hogstformer var vanlig for 100 år siden. En viktig årsak til at det etter hvert ble mindre av det, var at det var vanskelig å få opp ny skog fordi gress og andre markdekkende planter tok over. Når vi nå skal ha mer av lukkede hogstformer, må det gjøres på rett måte og rett mark sånn at vi får opp naturlig foryngelse, poengterer Lars Kristen Haug.
SKOGSJEF: Lars Kristen Haug.
Mener det strammes for hardt til
Eiker skogeierlag har sendt PEFC Norge et eget høringssvar på utkastet til revidert skogstandard. Den generelle tilbakemeldingen er at utkastet fører til økte krav og redusert handlingsrom for skogbruket. Skogeierlaget mener at hele utkastet eller sentrale deler av utkastet må forkastes.
– Vi skjønner at det i forhandlinger handler om å gi og ta, men her har mutteren blitt strammet for hardt til for skogbrukets del. Ett eksempel på det er at 5 prosent av alle skogeiendommer over 1500 dekar skal settes av som biologisk viktige områder uten at det er oppgitt noen faglig begrunnelse for hvorfor innslagspunktet skal være på 5 prosent. Vi er opptatt av at slike krav skal være tuftet på kunnskap, og ikke bare at man skal bruke et tilfeldig valgt tall, sier Kristoffer Røren, skogeierlagsleder i Eiker.
Røren og de andre i skogeierlagets miljøutvalg mener at kravpunktet om biologisk viktige områder må utgå.
Eiker skogeierlag, som har satt seg grundig inn i hva som skal ligge til grunn for naturtypekartlegging, mener også at henvisningene til «Miljødirektoratets instruks» må utgå fra en revidert PEFC-standard. Les mer om bakgrunnen for det her.
Skogeierlaget foreslår dessuten at arbeidet bør intensiveres med tanke på å utvikle økonomiske ordninger som kompenserer for skogbrukets økonomiske tap med hensyn til å ivareta naturmangfoldet og å øke bidraget fra skogbruket i klimakampen.
SKOGEIERLAGSLEDER: Kristoffer Røren, leder i Eiker skogeierlag.
Død ved etter vindfall
Per Lyder Frøvoll er skogeierlagsleder i Sigdal–Eggedal, et av områdene som er hardt rammet av vindfall. Skogeierlaget mener at kravpunktet om livsløpstrær og døde trær må endres, særlig med tanke på den enorme mengden trær som blåste over ende i november.
– Kravet om å spare gamle vindfall er direkte utålelig i de områdene som ble rammet av stormen 19. november 2021. Slik det nå står i tekstutkastet blir all fremtidig hogst nesten umulig der uværet var verst. I mye av det arealet som ikke blir hogget vil det ligge igjen store mengder spredte vindfall. Her vil det i praksis ikke gå an å drive skogbruk om fem år i granskog og om to år i skog med innslag av furu hvis kravet til døde trær blir stående, sier Frøvoll.
Skogeierlaget skriver derfor at kommunene som er hardest rammet av stormen 19. november 2021 må unntas fra de delene av kravpunktet som gjelder døde trær, i det minste for liggende død ved.
– Vi er også enige med Eiker skogeierlag når det gjelder at naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks ikke fremstår som nøytral innhenting av kunnskap, slik forutsetningen var. Da kan heller ikke dette brukes til å vurdere etablering av en nøkkelbiotop, fastslår han.
Sigdal–Eggedal skogeierlag er også kritisk til kravpunktet om hensyn til rovfugler der det er snakk om å holde en viss avstand fra registrerte reir med hubro (EN), havørn (LC) og kongeørn (LC). Hubro har kategorien sterkt truet (EN), mens de to ørneartene ikke er truet (LC = least concern, livskraftig). Skogeierlaget setter derfor spørsmålstegn ved at disse tre artene gis samme områdevern og at det skal tas et så sterkt hensyn til to livskraftige fuglearter.
– Fordi det er snakk om livskraftige arter, blir det urimelig å verne et stort område på mer enn 30 dekar der en person en gang har registrert et reir med havørn eller kongeørn. Dette vil også svekke motivasjonen for å ivareta arter som er truet, sier Per Lyder Frøvoll.
SKOGEIERLAGSLEDER: Per Lyder Frøvoll, leder i Sigdal–Eggedal skogeierlag.
Vil sikre skogens muligheter
Viken Skog har tatt de fleste innspillene fra skogeierlagene med i sitt høringssvar, forteller Olav Bjella.
Her kan du lese hele Viken Skogs høringssvar.
Før Viken Skog sendte sitt høringssvar til PEFC Norge ble det avholdt et møte med skogeierlagene. Der var det stor enighet om at de viktigste ankepunktene mot forslaget til revidert Norsk PEFC Skogstandard var tatt med.
Theodora Tangen Fretheim, leder i Øvre Romerike skogeierlag, var blant dem som deltok på møtet.
– Jeg synes høringssvaret er godt. Det er konkrete punkter med gjennomgående fokus på god dokumentasjon. Skogeiere er opptatt av miljø, og mange har forvaltet nærmiljøet sitt i generasjoner. Viken Skog søker å oppnå sunne rammevilkår med en helhetlig tilnærming i PEFC-standarden. Da sikres skogens muligheter til å være en bærekraftig ressurs som kan benyttes og erstatte mindre egnede innsatsfaktorer i næringslivet for fremtiden, sier hun.
Bidrag til klimakampen
Styreleder Olav Breivik understreker at Viken Skog er godt fornøyd med at det er oppnådd bred enighet om forslaget til ny PEFC-standard.
– Vi gir vår tilslutning til de aller fleste endringene, men vi har etter min mening kommet med noen viktige og nyttige innspill som vi forventer at arbeidskomiteen nå tar hensyn til i sitt etterarbeid, sier Olav Breivik.
STYRELEDER I VIKEN SKOG: Olav Breivik.
Han konstaterer, i likhet med mange andre, at standarden skjerpes inn på svært mange punkter, noe som vil føre til økte restriksjoner for skogeierne, økende byråkrati og økte kostnader til planlegging og dokumentasjon.
– Dette påvirker skogbrukets og tømmerstokkens konkurransekraft i forhold til andre råvarer, og dermed skogbrukets mulighet til å bidra aktivt til det grønne skiftet, sier Olav Breivik.
Olav Bjella påpeker dessuten at Viken Skog er skuffet over manglende tilslutning til å ta inn konkrete mål og tiltak for å styrke skognæringens bidrag i klimakampen.
– Dette er i direkte motsetning til FNs bærekraftsmål og bred politisk enighet i Norge om skogens betydning i klimasammenheng. Dette burde derfor vært vurdert og tatt hensyn til i den reviderte standarden, understreker han.
