Vern av våtmark kan bli tvangsvern av skog
En statlig verneplan for våtmark langs Numedalslågen legger flere steder opp til vern av mye skog. – Hvis dette blir noe av, anser jeg det som tvangsvern, sier skogeier Svenn Anstensrud i Flesberg.
EN BIT AV LÅGEN: Gården Gåseberg med kornåker og skog langs Numedalslågen. Evjen midt i bildet inngår i den foreslåtte vernegrensen, og rundt evjen er mye skog tatt med. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
Av Bjørn H. Pettersen
Til sammen 16 områder langs Lågen i kommunene Kongsberg, Flesberg og Rollag er foreslått vernet av Statsforvalteren i Oslo og Viken. Forslaget er en del av «Bevaring av verdifull natur», der statsforvalterne på oppdrag fra Miljødirektoratet skal supplere tidligere verneplaner.
En rekke grunneiere blir berørt av verneforslaget langs Lågen. For de aller fleste inngår det en del skog − noen steder kantsoner, andre steder ganske mye mer.
I varselet om verneprosessen skriver Statsforvalteren at vern av skog ikke inngår i denne prosessen: «Det skal fortsatt følge frivillig vern-sporet», som det heter i varselet. Hos Svenn Anstensrud har likevel mye av skogen havnet på det foreløpige kartet over skog Statsforvalteren i Oslo og Viken vil verne. Se verneforslaget her.
− Hvis ikke dette er skog, så skjønner ikke jeg noen ting, sier Anstensrud mens han går i et skogområde som utgjør et nes i elva.
− Bare her vil jeg anta at det er 30−40 dekar med produktiv skog. Alt her er foreslått vernet, og det samme gjelder skogen på den andre siden av evjen. Til sammen er det nok snakk om 50−60 dekar med skog, sier Anstensrud.
VIKTIG EVJE: Svenn Anstensrud er innstilt på at selve evjen vernes, men mener at det i verneforslaget er tatt med altfor mye av skogen rundt evjen. Foto: Roar Ree Kirkevold, Magasinet Skog
Frykter forhåndsbestemte grenser
Svenn Anstensrud kjøpte gården Gåseberg i 2012, både for å dyrke korn og skjøtte skogen som fulgte med eiendommen. I 2017 satte han av om lag 2.000 dekar av skogen til frivillig vern, nærmere bestemt til Langåsen naturreservat, som til sammen består av nesten 4.100 dekar med skog i Flesberg og Rollag.
− Det var en grundig og ordentlig prosess der vi som skogeiere hadde mulighet til å komme med innspill og takke ja eller nei til verneforslaget. Når det gjelder denne nye prosessen med vern langs Lågen, føler jeg at det kommer ovenfra og ned. Vi grunneiere hadde ikke hørt noen ting om dette før vi fikk et brev i postkassen i slutten av mai, forteller Anstensrud.
Med brevet fulgte det et kart over området som er foreslått vernet. Svenn Anstensrud frykter at Miljødirektoratet og Statsforvalteren i Oslo og Viken allerede har bestemt seg for hvor vernegrensene skal gå og at det kan bli vanskelig å få til endringer.
OVER GÅRDEN: Svenn Anstensrud på berget som ligger bak gården Gåseberg. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
− Heldigvis har Viken Skog engasjert seg i saken, og det er veldig bra. En sånn sak som dette viser hvor viktig det er at vi ikke bare er én og én skogeier alene, men at vi står samlet gjennom skogeiersamvirket. Jeg vil spesielt berømme rådgiver Svein Ekanger i Viken Skog. Han tok tak i saken med det samme, og har allerede kommet med en uttalelse på vegne av de berørte skogeierne langs Lågen. Han var også til stede på møtet Statsforvalteren arrangerte i forbindelse med verneprosessen, og der ga han klart uttrykk for at verneforslaget omfatter skremmende mye skog til tross for at Statsforvalteren poengterer at skog ikke skal inngå i vernet. Denne saken må gjennomgås grundig, og jeg håper Statsforvalteren har gehør for grunneiernes meninger, sier Anstensrud.
Se svar fra Statsforvalteren lenger ned i saken.
Hva kan man gjøre i vernet skog?
Svenn Anstensrud er ikke negativ til å verne deler av Lågen. Han innser at det er viktige miljøverdier å ta vare på, men stiller spørsmål om ikke disse miljøverdiene allerede blir ivaretatt gjennom skogloven, vannressursloven og Norsk PEFC Skogstandard.
− Det er strenge regler for hva man kan gjøre langs elva, blant annet at det skal bevares en bred kantsone. Dersom kantsonen skal røres, må det dokumenteres et behov. Her hos meg går åkeren nesten helt ned til elva, og jeg vil gjerne ha muligheten til å ta ut trær i kantsonen dersom de står i fare for å velte over kornet. Hvis det blir vern, antar jeg at jeg vil miste den muligheten. Det vil naturlig nok være ødeleggende for avlingen om ett eller flere av de store trærne langs elva faller ned i åkeren. Og kan jeg i så fall fjerne vindfelte trær som ligger på åkeren? Jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Derfor håper jeg det kommer noe positivt ut av den prosessen vi nå skal gjennom, sier Anstensrud.
Han understreker dessuten at ved et eventuelt vern av skogen må det være snakk om erstatning på samme nivå som det er gjennom ordningen med frivillig vern.
MYE SKOG: Alt av skog rundt evjen på dette dronebildet er omfattet i det foreslåtte verneforslaget, inkludert hele neset til venstre. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
Neste er naturfaglig kartlegging
Oppdraget med vern langs Numedalslågen er forankret i stortingsmelding 14 (2015−2016), «Natur for livet». Målet er å supplere det eksisterende vernet i Norge med verdifull natur som er dårlig representert i eksisterende vern.
Svein Ekanger i Viken Skog har kommet med merknader og innspill til verneforslaget langs Lågen i et brev til Statsforvalteren. Her er noe av det han skriver:
«Mye av skogen som inngår i avgrensning av arealer for oppstart av verneprosess, er skog som skjøttes og drives for skogbruksformål. Kantsoner til vann og våtmark er omfattet av restriksjoner etter skogloven og vannressursloven med tilhørende forskrifter og etter gjeldende miljøsertifisering. Vern av skog i det omfang som vises i kart fra oppstartsmeldinga, vil medføre langt strengere restriksjoner på skog og skogbruk enn det dagens forvaltning av kantsoner til vann og våtmark tilsier.»
Eldfrid Engen, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, skriver at bakgrunnen for denne verneplanen er at tap av natur og naturmangfold er en av de største truslene verden står overfor i dag og at områdevern kan bidra til å sikre viktige områder for naturmangfoldet i Norge. Se hennes svar på spørsmål fra Viken Skog under.
Grunneierne mener de burde blitt gjort oppmerksom på verneprosessen før verneforslaget kom i postkassen, og at det derfor føles som at det går mot tvangsvern, blant annet av skog. Hva tenker dere om det?
− Vi forstår at denne verneplanen har kommet brått på mange av grunneierne, men dette er ikke et endelig verneforslag. I brevet som ble sendt til berørte grunneiere melder vi oppstart av verneplanarbeid og informerer om at områdene blir kartlagt denne sommeren. Når vi får den naturfaglige rapporten, vil vi ha et bedre grunnlag for å vurdere hvilke områder det er aktuelt å utarbeide konkrete verneforslag for.
Grunneierne og vår rådgiver mener det er mye skog innenfor de foreslåtte vernegrensene. Kan det bli aktuelt å endre de foreslåtte grensene, eventuelt at det blir en prosess med frivillig vern av skog?
− Vårt oppdrag er å gjennomføre en verneplan som er myndighetsstyrt, altså ikke med utgangspunkt i frivillighet. Det meste av arealet i oppstartsområdene er vann og våtmarksområder, men det er også inkludert noe skog. Dette er imidlertid en foreløpig avgrensning som er ganske grovmasket, og vi vil endre grensene når vi utarbeider konkrete forslag til vern. I denne verneplanen skal det ikke vernes skog, det må eventuelt gjøres gjennom frivillig vern.
I sitt brev til dere lister Svein Ekanger opp flere poeng han mener er sentrale i forbindelse med verneprosessen før det eventuelt ender opp med et vernevedtak. Kan det bli aktuelt å legge til rette for slike ting i et endelig vernevedtak?
− Vi har fått mange høringsuttalelser som beskriver grunneieres og rettighetshaveres bruk av områdene, og dette er viktig informasjon for oss. I uttalelsen fra Viken Skog listes det opp en rekke tiltak og aktiviteter som er viktige for grunneierne. Mye av dette er ikke i konflikt med vern og vil kunne videreføres også etter et eventuelt vern. Spesielt er vi opptatt av at landbruksvirksomhet skal kunne drives på en god og rasjonell måte.
Behovet for utsikt, skjøtte stier osv.
I det omfattende innspillet til Svein Ekanger kommer han inn på flere andre viktige momenter som er viktige for dem som har grunn langs områdene som foreslås vernet, blant annet ønsket om å skjøtte stier til badeplasser, ha muligheten til å opprettholde utsikt til elva og ha tilgang til båtplasser. Ekanger påpeker dessuten behovet for en aktiv fiskeforvaltning, samt muligheten til å opprettholde siktlinjer i forbindelse med viltjakt.
SENIORRÅDGIVER OG KOORDINATOR: Svein Ekanger i Viken Skog har i mange år jobbet med rådgiving, særlig i forbindelse med frivillig vern av skog.
I tillegg har han flere andre poeng:
- Vernebestemmelsene må ikke være til hinder for drift og vedlikehold av eksisterende vanningsanlegg.
- Vernet må ikke være til hinder for vedlikehold av grøfter og utløpssoner, eller til hinder for å kunne etablere nye dreneringsgrøfter og lignende tiltak i kantsoner mot vann og våtmark.
- Det må etter et vern være mulig å håndtere skog i kantsoner slik at jordbruksproduksjon ikke berøres nevneverdig.
- Det anbefales på det sterkeste at vernemyndighetene bidrar til at berørte grunneiere kan organisere seg og skaffe seg juridisk og annen sakkyndig bistand mens prosessen pågår.
- Myndighetene kan bestemme seg for å legge til grunn at alle arealer har en verdi, og at det skal kunne gis en erstatning for å kunne oppnå minnelige avtaler.
- Det bes om at avgrensning mot innmark og innmarksbeite gjennomgås og at alt areal som benyttes til slike formål helt og holdent holdes utenom videre prosess.
− Også andre steder er det planlagt supplerende vern i våtmarksområder, så det er grunn til å tro at denne prosessen bare er den første av flere. Vi vet at en lignende verneprosess er startet av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Vi engasjerer oss i denne saken for å få et vernevedtak som er best mulig for grunneierne, sier Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.