Verdenscup i «skogens idrett» i Østfold

VERDENSCUP: Hundrevis av eliteutøvere og mer enn 2000 turløpere deltar når det store verdenscuparrangementet går av stabelen i Våler i Østfold. Her er det Ane Dyrkorn fra Eiker i torsdagens langløp. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Orientering handler om å komme først i mål etter å ha vært innom et visst antall poster i riktig rekkefølge. De fleste løpene foregår i skogsterreng, selv om det også er konkurranser i urbane strøk.

Når verdenscupen nå arrangeres i Våler i Østfold, er det definitivt i skogen de fleste postene ligger. Start, mål og publikumsområde er riktignok en bane der det til vanlig foregår bil- og gokartløp, nærmere bestemt KNA Varna, som er Kongelig Norsk Automobilforbunds bane ved Kirkebygden i Våler.

Der blir det folksomt med orienteringsløpere og tilskuere. Lørdag og søndag skal mer enn 2000 deltakere i nesten alle aldrer delta i publikumsløp. Det er Indre Østfold orienteringsklubb som står som arrangør.

SE VIDEO: Om lag 20 personer har i to år deltatt i planleggingen av orienteringsmesterskapet i Våler i Østfold, mens cirka 250 personer er med når arrangementet nå endelig finner sted, forteller Asle Gudim, som er arrangøransvarlig. Video: Egil Granum, Viken Skog

En idrett for alle

Orienteringsidretten startet i det svenske militæret på slutten av 1800-tallet, og derfra spredte den seg til skoger i både Norge og Finland. I dag er det en idrett som fenger folk i mange land.

FRA FINLAND: Her er det Miia Niittynen fra Finland som sjekker inn på en post i Våler. I dag er postpasseringene digitale, og man kan følge løpet og løperne live ute i skogen ved hjelp av utstyr løperne har på seg og utstyr på og ved postene. Den gule kofferten nede til høyre sender postpasseringen til Miia inn slik at speakeren på stadion kan se det, samt at folk kan se det på nettsiden til det internasjonale orienteringsforbundet.

Til Østfold har det kommet utøvere fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Sveits, Østerrike, Ukraina, Estland, Latvia, Litauen, Frankrike, Tyskland, Spania, Italia, Storbritannia, Belgia, Nederland, Tsjekkia, Slovakia, Polen, Ungarn, Romania, Israel, Moldova, Canada, USA, Australia, New Zealand, Japan og Hong Kong.

Ja, du leste riktig. Folk har reist helt fra andre siden av kloden for å delta i kappløpene fra post til post i østfoldskogen. Det er hovedsakelig tre ulike løp for de beste i verden: langdistanse, mellomdistanse og sprint. I tillegg kommer ultralangdistanse, nattorientering og stafetter.

Lørdag og søndag er det dessuten publikumsløp. Der er deltakerne delt inn i ulike klasser, fra de yngste barna – det vil si ned til 6−7-årsalderen − til den eldste klassen – det vil si de som er over 85 år.

− Orientering er en sport for alle, hele året, fastslår arrangøransvarlig Asle Gudim.

Mange løpere, lite penger

Viken Skog er blant hovedsponsorene til verdenscupstevnet. I tillegg deler vi ut «blomstergave» til de som får pallplassering. Istedenfor blomster får de en granplante, noe som har blitt vanlig i forbindelse med orienteringskonkurranser.

GRANPLANTER I KOPP: «Blomstergave» til dem som tar første-, andre- og tredjeplassen i de ulike orienteringskonkurransene.

− Det er første gang vi sponser et stort idrettsarrangement som dette. Vi valgte å bli med fordi det er en god anledning til å få oppmerksomhet om Viken Skog og det vi jobber med. Vi må kontinuerlig jobbe med å styrke merkevaren vår, og vi synes også at orienteringsmiljøet er en viktig målgruppe å nå ut til. Sammen med skogeierlagene i Østfold har vi også rigget til en stand hvor vi skal stå hele lørdag og søndag. Der skal vi spandere bålkaffe og snakke om skogbruk, forteller Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.

FRA PUBLIKUMSOMRÅDET: Viken Skog fikser bålkaffe ved dette teltet på lørdag og søndag.

Orientering er som nevnt en idrett som mange folk fra hele verden bedriver, og på verdensbasis er idretten langt større enn for eksempel langrenn. Likevel kan ikke utøverne regne med store pengepremier og lukrative sponsoravtaler.

− Vi er helt avhengige av støttespillere og sponsorer for å kunne gjennomføre et så stort arrangement her i Norge. Det er lite penger i idretten, særlig fordi TV-rettighetene ikke er i nærheten av det de er i mange andre idretter, for eksempel de store vinteridrettene, forteller Asle Gudim.

− Positivt at skogen brukes

I tillegg til at idretten har behov for sponsorer, trengs det skogsområder der idretten kan utøves. Til verdenscuparrangementet i Våler har flere grunneiere sagt ja til at det kunne gjennomføres i deres skog.

Alle orienteringsarrangementer i skogen er regulert gjennom en avtale mellom Orienteringsforbundet og blant andre grunneierne (les mer informasjon nederst i saken). I avtalen understrekes det at det skal tas spesielle hensyn til blant annet flora og fauna, og løperne blir ledet bort fra områder der det er ungskog, dyrket mark eller spesielt viktige områder, blant annet yngleområder og hekkeområder. Slike områder blir skravert i kartene løperne bruker, og de risikerer å bli disket hvis de løper inn i et skravert område.

Asle Gudim, som er skogeier selv, forteller at det har blitt arrangert orienteringsløp i hans skog.

− Det synes jeg er veldig hyggelig. Jeg synes det er veldig positivt at skogen blir brukt til friluftsliv, sier han.

Det er Reidar Kaabbel, ordfører i Våler kommune, enig i. Han er selv skogeier og andelseier i Viken Skog.

− Jeg eier ikke selv en del av skogen her som verdenscupen arrangeres, men er veldig glad for at skogeierne var villige til at arrangementet kunne gjennomføres her. Jeg synes det er veldig stas å ha et så stort arrangement her, midt i smørøyet i Østfold, sier Kaabbel.

STOLT ORDFØRER: Reidar Kaabbel er ordfører i Våler, og synes det er svært trivelig at verdenscupmesterskapet i orientering (det første i Norge på mange år) er lagt dit.

Norsk seier i langløpet

Den første konkurransen i verdenscupen i Våler ble gjennomført torsdag. Fredag er fridag, men lørdag og søndag blir det storinnrykk i skogen.

Torsdag var det for øvrig langløp som sto på programmet. Mennene sprang 15 kilometer, mens kvinnene sprang 12 kilometer.

På herresiden ble det norsk seier. Kasper Harlem Fosser (24) var raskest av alle. Fra start til mål, via 30 poster, brukte han 1:28:06. Bak ham fulgte to svensker, Emil Svensk og Emil Regborn, som bare brukte noen sekunder lengre tid på løypen.

RASKEST: Kasper Harlem Fosser fra Oslo vant langløpet på 15 kilometer på litt under halvannen time. Foto: Terje W. Pettersen, IOF

På kvinnesiden ble det svensk seier og andreplass, henholdsvis Tove Alexandersson og Sara Hagström, mens norske Marie Olaussen tok tredjeplassen. Vinnertiden her ble 1:22:07.

Det var for øvrig 102 kvinner som startet. To ble disket for manglende registrering ved en post. På herresiden var det 123 som startet, mens åtte ble disket for manglende registrering ved en post.

Hele løpet varte i godt og vel fem timer. Det var mange startende, og det skal gå tre minutter mellom hver som starter. Å finne frem til postene ute i skogen er en sentral del av konkurransen, og da må det ikke være for enkelt å følge etter andre utøvere.

Du finner mer informasjon om verdenscuparrangementet på IOF sine nettsider.

Noen fakta om «skogens idrett»:

• Orientering er en idrett som oppsto i det svenske militæret på slutten av 1800-tallet.
• Det første sivile orienteringsløpet fant faktisk sted i Norge, arrangert av idrettsklubben Tjalve i Nordmarka i 1897.
• Det første norgesmesterskapet fant sted i 1937, og Norges Orienteringsforbund ble stiftet 1. oktober 1945.
• Det internasjonale orienteringsforbundet (IOF = International Orienteering Federation) ble stiftet i 1961, og det har blitt arrangert verdensmesterskap siden 1966.
• Orientering handler om å ta seg raskest mulig gjennom en løype i et bestemt terreng ved hjelp av kart, kompass og naturobservasjoner. Mellom start og mål skal man besøke et visst antall poster utstyrt med postflagg med det offisielle orienteringssymbolet.
• Postene må oppsøkes i riktig rekkefølge, men veivalget mellom er fritt, unntatt på spesielle strekninger, blant annet det siste stykket inn til mål.
• I Norge ble det i 1988 utformet en avtale om retningslinjer for orienteringsidretten slik at den kan drives og utvikles ut fra hensyn til naturmiljø, rettighetshavere (grunneiere) og utøvere.
• Avtalen ble utformet og undertegnet av flere organisasjoner, blant dem Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet og forløperne til Statskog og Miljødirektoratet.
• Avtalen innehar flere regler som gjør at utøvelse av orienteringsidretten ikke kommer i konflikt med interessene knyttet til grunneiere, friluftslivet, naturvernforvaltningen eller viltforvaltningen.
• På kommunenivå skal orienteringslagene hvert år legge frem en samlet aktivitetsplan slik at de ulike interesseorganene eller interesseorganisasjonene har oversikt over hvor det planlegges løp og turorientering. På forespørsel skal representanter fra samarbeidspartene (for eksempel grunneier) informere orienteringslagene om eventuelle planer for hogst, veibygging og andre forhold som kan ha betydning for orienteringsvirksomheten.
• Ved større løp skal arrangøren, orienteringskretsen, statsforvalterens miljøvernavdeling og en representant for grunneierorganisasjonene inngå et forpliktende samarbeid, noe som skal gjøres tidlig i planfasen.
• Hensyn til plante- og dyreliv innebærer å unngå kjente yngleplasser, hekkeplasser for skogsfugl og rovfugl og de viktigste områdene for øvrig vilt.
• Løp skal dessuten legges utenom der det er plantefelt og skog i yngre hogstklasser, det vil si hogstklasse 1 og 2. I løpernes kart er slike områder skravert, noe som innebærer forbudt område. Løperne risikerer å bli diskvalifisert hvis de kommer inn i et slikt område.

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon og orientering.no