Av Bjørn H. Pettersen
− Vi er flere som har jobbet lenge mot byråkratiet for at veien skulle skrives opp slik at tømmerbiler og andre tunge kjøretøy kunne kjøre over denne brua med henger. Vi har kontaktet Statens vegvesen og bedt kommunen om hjelp, men ingenting skjedde på mange år, forteller skogeier Lars Bergsli.
Han snakker om fylkesvei 3230 mellom Hvittingfoss i Buskerud og Brufoss i Lardal i Vestfold. Veien går på vestsiden av elva Lågen, og i begge ender må elva krysses. Mange av bruene over Lågen er både smale og gamle, men brua over Brufoss tåler mer enn de fleste av de andre mindre bruene.
Likevel ble Brufoss bru skrevet ned av Statens vegvesen i 2012. Vegvesenets konklusjon var åpenbar, nemlig at brua ikke tålte mer enn rundt halvparten av veiklassen den lå i før den ble nedskrevet. Veimyndighetens vedtak innebar at en tømmerbil med henger bare kunne kjøre med en tredel av fullt lass.
I dag er brua skrevet opp uten at noe er gjort med den. Brufoss bru er helt lik sånn den var før den ble skrevet ned.
VED STARTEN AV LINDSHOLMVEIEN: Brua over Brufoss i Vestfold var lenge en hodepine for skogeierne som ønsket å få fraktet tømmer, korn og annet som krevde at tunge kjøretøy måtte over brua. På Vestfold-siden heter veien Lindsholmsveien. På dette bildet er skogeierne Unni Thorsås, Gunnar Myhre Henning og Lars Bergsli i samtale med Lars K. Svensen fra fylkeskommunen og Per Fladby og Victoria Aas fra Viken Skog.
Har skog med tørkeskader
Frustrasjonen blant de berørte skogeierne bygde seg opp etter hvert som årene gikk. Tømmerhogst ble utsatt eller vanskelig å få utført. Lars Bergsli hogger tømmer selv, og måtte frakte det i flere etapper med traktor og henger til sørenden av Brufossbrua, i nærheten av campingen og laksesenteret.
Skogeiere med gård fikk ikke levert eller hentet varer med tunge kjøretøy, noe som blant gikk ut over levering av materialer og utstyr og utkjøring av korn.
Skogeierne Unni Thorsås og Gunnar Myhre Henning har ventet flere år på å få hogstmaskiner fraktet inn i skogen deres.
− Vi skulle egentlig hatt hogst i 2018, men det måtte utsettes på grunn av begrensningene på brua. Skogen er tørkeskadet, noe som gjør at den også er utsatt for barkbilleangrep. Verdiene på tømmeret ble forringet uten av vi kunne gjøre noe med det. Det er klart vi ble frustrerte over situasjonen, sier Unni Thorsås.
BRUA TÅLER EN FULLASTET TØMMERBIL: Unni Thorsås, Gunnar Myhre Henning, Lars Bergsli og Bjørn Ruberg er glad for at brua nå er skrevet opp.
Ikke praktisk mulig med tømmerbil
Viken Skog har ved flere anledninger forsøkt å ta opp utfordringen med at fylkesveien var satt ned til veibruksklassen (forkortet Bk for bruksklasse) som heter 8/32. Bruksklassene angir tillatt aksellast og totalvekt på hver enkelt vei, noe som avgjør hvor langt et vogntog kan være og hvor mye totalvekt og nyttelast det kan ha. Det er en komplisert utregningsmetode for bruksklasser. Med i regnestykket skal blant annet antall aksler, avstand mellom akslene og hvor mye last det kan være på hver aksel.
Den totale vekten på et vogntog var satt ned til 32 tonn på fylkesvei 3230 i Vestfold. (For å komplisere det enda mer var navnet fylkesvei 865 frem til 2019.)
Per Fladby, seniorrådgiver i Viken Skog, jobber med veispørsmål. Han tok opp problematikken rundt den nevnte fylkesveien.
− Med en tillatt totalvekt på maksimalt 32 tonn var det i praksis ikke regningssvarende å kjøre tømmerlass med dagens tømmerbiler, som veier i overkant av 20 tonn uten last. Sommeren 2021 ba vi Vestfold og Telemark fylkeskommune om å vurdere veien på nytt, sier Fladby.
Fylkeskommunen regnet på det
Tidligere var det Vegvesenet som hadde ansvaret for fylkesveiene. Det ansvaret ble flyttet til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Per Fladbys innspill nådde frem til Lars K. Svensen, veirådgiver i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Svensen tok fatt i saken og gjennomførte en befaring av fylkesveien. Han fikk fylkeskommunens bruavdeling til å regne på hva brua over Brufoss kunne tåle av belastning. Til den jobben fikk de bistand fra Statens vegvesen.
Det skal nevnes at Svensen ikke hadde hatt denne saken på pulten sin før, og det var han som sørget for en lykkelig løsning for skogeierne og andre beboere langs fylkesvei 3230 i Vestfold.
− Vi fant ut at brua tålte mer enn det Statens vegvesen kom frem til i 2012. To vogntog bør ikke kjøre over samtidig, men det er heller ikke brua bred nok til. Sjåførene vil stoppe for hverandre om det en sjelden gang skulle skje at to vogntog skulle møtes ved hver sin ende av brua, sier Svensen.
I oktober 2021 sørget Svensen og hans kolleger på veikontoret i fylkeskommunen for at fylkesvei 3230 ble oppskrevet til Bk 10/60. Det vil si at et vogntog kan ha en totalvekt på 60 tonn, noe som gjør at et tømmervogntog igjen kan kjøre med fullt lass over brua, i praksis en firedobling av lastevekten.
Den 5,5 kilometer lange fylkesveien er ellers oppgradert noen steder, og den har i tillegg fått ny asfalt.
VEIEN FIKK NY BRUKSKLASSE: Skogeier Lars Bergsli og Lars K. Svensen, rådgiver i fylkeskommunens veiforvaltning, på brua over Brufoss. Svensen forklarer at brua har et langt midtspenn mellom de to søylene under brua. Ved stor belastning midt ute på brua, for eksempel at to vogntog møtes, vil den løfte seg i landkaraksene, noe som gir økt slitasje og forringelse av brua. Det ble derfor regnet på om det var mulig å oppnå bruksklasse 10/60 dersom det bare var ett vogntog på brua av gangen, noe som ble funnet ok ved gjennomregning. Fylkeskommunen søkte Statens vegvesen om å få sette opp forbudsskilt for møtende vogntog, men fikk avslag. Snart vil det derfor komme sperring som hindrer to vogntog fra å møtes på brua. Bruksklassen 10/60 beholdes.
Ventet lenge, men fornøyde nå
Det er usikkert hvorfor fylkesveien ble nedskrevet i 2012. Det handlet trolig om at Brufoss bru ble antatt å være i dårligere forfatning enn den faktisk var.
− Vi synes det har tatt lang tid uten at vi har fått svar. Samtidig er vi glad for at fylkeskommunen jobbet så raskt da de først ble gjort oppmerksom på bruksklassen denne veistrekningen hadde, sier Bjørn Ruberg, skogeierlagsleder i Lardal og Siljan.
Nå kan Victoria Aas, Viken Skogs skogbruksleder i området, avtale hogst med skogeierne.
− Mange har ventet lenge, og jeg skjønner godt deres frustrasjon med tanke på tørke- og billeskadene i dette området. Det har vært umulig å få inn hogstmaskiner og lassbærere før nå, og i tillegg ville det blitt altfor kostbart for skogeierne dersom man skulle kjøre tømmerbil med en tredel av lasset. Det hadde jo blitt tre ganger så mange turer til og fra velteplassen, understreker Aas.
VEI OG SKOG: Per Fladby jobber blant annet med veispørsmål i Viken Skog. Vei er en sentral faktor når Victoria Aas og andre skogbruksledere skal avtale hogst hos skogeiere. Nå er det igjen mulig å kjøre tømmerbil med fullt lass på akkurat denne veien, fylkesvei 3230 i Vestfold.
Redusert utslipp fra transport
Gode veier som bidrar til effektiv transport er viktig for å styrke konkurranseevnen til skogbasert industri. Veier som tåler 50 eller 60 tonn, gjør at de kan kjøres på med tømmervogntog med fulle lass. Det reduserer også utslippene, påpeker organisasjonssjef Olav Bjella i Viken Skog.
– Det er særlig kommunene som sitter med løsningen når det gjelder å få ut den fornybare ressursen vi får fra skogene våre. De fleste riksveier og fylkesveier er det nå mulig å kjøre på med tømmerbil med henger. Til sammenligning er det 30 prosent av de kommunale veiene der det ikke er lov til å kjøre med henger. Noen steder møter vi sterk motvilje fra kommunenes politiske ledelse når det gjelder å oppskrive eller å oppgradere en vei som er viktig for å kunne gjennomføre hogst eller andre tiltak i skogen. Hvis det ikke er behov for noen oppgradering, altså at kommunene bare kan vedta at veien får en høyere bruksklasse, mener vi at det blir for dårlig at kommunen lar være å gjøre det. Det finnes flere eksempler på kommunale veier som med enkelhet kunne ha blitt skrevet opp dersom det hadde vært administrativ eller politisk vilje til det, sier Bjella.
ORGANISASJONSSJEF: Olav Bjella i Viken Skog.
*
Norges Skogeierforbund la i 2019 frem rapporten «Klassifisering av offentlig vegnett etter tillatt totalvekt for tømmervogntog». Rapporten – som tar for seg riksveier, fylkesveier og kommunale veier – gir en oversiktlig fremstilling av hvordan det offentlige veinettet i Norge er klassifisert når det gjelder transport av tømmer. Det jobbes med en oppdatert rapport, som kommer utpå nyåret en gang. Du finner rapporten fra 2019 her.
