Av Bjørn H. Pettersen
Selv ble Anders Berg Stensrud (30) hardt rammet da den heftige høststormen slo til 19. november i fjor. Hedalen, der han kommer fra og bor, ble spesielt utsatt for det navnløse uværet.
− Det er hogget 16.000 kubikkmeter med vindfall bare på min families eiendom. I hele Hedalen er det kanskje snakk om rundt 300.000 kubikkmeter med tømmer som ble tatt av vinden. En god del er hogget, men enda står det mer igjen som skal tas, både hos oss og hos andre her i dalen, forteller 30-åringen.
De ekstreme ødeleggelsene førte til behov for nye skogsbilveier for å få tømmeret ut på en forsvarlig måte, og det er noe av det Anders har jobbet med i det siste. Man kan trygt si at det for han har vært «vei i vellinga», i betydningen å rydde unna hindringer og få fart på sakene.
Fire nye veier i Hedalen
Hjemme i Hedalen har Anders hjulpet til med planleggingen av både nye skogsbilveier og oppgradering av eksisterende veier. Til sammen er det snakk om ti kilometer og ti veier, fire av dem er helt nye.
Noen ganger handler det om å se løsninger som ikke er de mest åpenbare.
Tidligere ble en traktorvei langs en elv på vestsiden i Hedalen brukt til å frakte ut tømmer i de tørreste periodene av året. Anders Berg Stensrud ønsket ikke å utbedre veien langs elva av flere grunner, blant annet fordi det blir for bløtt der store deler av året, men også fordi det i skogstandarden skal tas spesielle hensyn langs elver, myrer og innsjøer.
− Det ble en mye bedre løsning å legge veien høyere opp i terrenget. Nå kan veien benyttes hele året, forteller Anders.
Takket være den nye veien har nå det meste av vindfallet i området blitt hentet ut, mens det tidligere var både ulønnsomt og svært krevende å få ut tømmeret derfra.
HEDALEN: Fra en nybygd skogsbilvei vest i Hedalen.
Også på østsiden har en ny vei gjort det mulig å nå fram til nedblåste trær og legge til rette for velteplasser. Veien går høyere opp i terrenget enn den gjorde før, opp til et nivå der lia flater litt ut. Langs siste bit av veien er det plass til å legge ut tømmer, og i enden er det en god, dråpeformet snuplass.
− Noe av det viktigste der, i tillegg til å nå frem til de nedblåste trærne, var å unngå transport over jordet til en av de tre skogeierne som samarbeidet om å få veien bygget. Nå kan hogstmaskinene og tømmerbilene komme frem uten at det ødelegger dyrket mark og drar søle inn på veien, forteller Anders.
Meterpris − minus tilskudd
Skogsbilveiene blir til med godt samarbeid mellom veiplanleggeren, skogeiere og entreprenører. Entreprenørene bidrar ofte med gode råd underveis i prosessen med å grave ut og bygge vei.
− Entreprenørene har også god kjennskap til normalene for landbruksveier. De oppdager både utfordringer og muligheter når de tar fatt på veibyggingsarbeidet, for eksempel om det må sprenges ut mer enn først antatt, forteller Anders.
Prisen på en skogsbilvei avhenger av mange faktorer, der kostnader til sprenging er noe av det som kan være med på å øke prisen per meter med vei. Samtidig kan sprenging være en måte å få tak i fyllmateriale til veibyggingen slik at det ikke er nødvendig å få det tilkjørt, eller i hvert fall færre lass med tilkjørt stein og pukk.
Ellers avhenger prisen naturligvis av veiklasse, terrengforhold og lengde. Jo høyere veiklasse, desto strengere krav er det til veiens bredde, bæreevne, slitelag, kurveradius, stigningsgrad, rundkjøring med mer.
Hovedstandarden blant skogsbilveier er veiklasse 3. Den kan kjøres på med tømmerbil med henger hele året, bortsett fra når det er teleløsning og hvis det er spesielt mye nedbør.
– Veiklasse 3 er det vi går for så ofte som mulig. Er det veldig dyrt å få til, eller det er lite tømmer i området, kan vi gå ned til veiklasse 4, der det er tillatt med brattere stigning enn i veiklasse 3. Prisen på en skogsbilvei varierer mye etter forholdene, veiklasse og om det er snakk om ny vei eller oppgradering av eksisterende vei. Det kan være fra 500 kroner og opp til 3000 kroner per meter med vei, men gjennomsnittsprisen ligger nok på rundt 1000 kroner per meter. Ved bruk av skogfond og tilskudd fra kommunen blir imidlertid prisen langt hyggeligere for skogeieren, understreker Anders.
Har hatt 50 prosjekter
Tilskuddet fra kommunen ligger som regel på mellom 25 og 40 prosent av totalkostnaden av veien, eksklusiv moms. Dersom en veiplanlegger prosjekterer og følger opp jobben, økes tilskuddet med inntil 5 prosentpoeng i en god del kommuner.
Det gis også tilskudd til å bygge avkjørsler for velteplasser langs offentlig vei, slik at man unngår at tømmerbilen må stå på veien når den lastes. Lasting på veien er uønsket på grunn av trafikksikkerheten, både for tømmerbilsjåføren og andre, og dette er i tillegg noe Statens vegvesen har strammet inn muligheten for i det siste.
Anders Berg Stensrud har prosjektert alt fra slike avkjørsler for velteplasser langs offentlig vei til lengre veier på fire–fem kilometer, i tillegg til vendehammere og rundkjøringer. Mange av veiene går naturlig nok i bratt terreng, eller med andre utfordringer til for eksempel underlagets bæreevne. Håndboka «Normaler for landbruksveier» er et av veiplanleggerens viktigste arbeidsverktøy, og den blir flittig brukt.
På bare litt over ett år har Anders jobbet med mer enn 50 veiprosjekter for omtrent like mange skogeiere. Hvis han ikke er ute på befaring, sitter han bak kontorpulten og planlegger og finregner.
– Det har blitt flere prosjekter enn jeg forventet da jeg startet, og innimellom har det vært ganske hektisk. Men jeg synes det er en interessant og morsom jobb, så hvis noen har planer om å bygge vei, er det bare å ta kontakt, understreker han.
***
