Utejobb året rundt på Connie, Amanda og Marianne

TRE SIKRE SKOGRYDDERE: Connie Johansen (34) fra Rena, Marianne Stensby (24) fra Løten og Amanda Holm (23) fra Elverum. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Connie Johansen, Amanda Holm og Marianne Stensby må være blant verdens blideste skogsoperatører.

– Vi har ingen grunn til å klage. Det er jo dette vi liker å holde på med. Det er mye variert arbeid i løpet av året, og det synes vi er helt greit, sier de.

De driver med ungskogpleie, planting, forhåndsrydding og manuell hogst. De bekjemper også fremmede arter på oppdrag for kommuner eller andre offentlige aktører.

Connie og Amanda legger likevel ikke skjul på at de trives aller best når de trakterer motorsaga. Den har Marianne foreløpig ikke tatt kurs i å bruke, men det har hun både planer og ønsker om å gjøre.

TRIVES MED MANUELL HOGST: Connie etter en kort økt der motorsaga ble brukt til å felle noen trær. 

Telleoppdrag for Statskog

Det ble et stort oppslag på NRK.no med en annen jobb som Connie og Amanda gjorde i løpet av sommeren 2023. Det handlet om å telle skogplanter for Statskog, Norges største skogeier, som SB Skog har nesten alt av skogbruksoppdrag for.

I fjor var første gang Statskog fikk gjennomført en så omfattende telling av hvordan det står til med skogplantene som var satt ned i bakken nylig og for opptil tre år siden. Når det gjelder naturlig foryngelse, teller de planter fra felter som er hogget lenger tilbake i tid. Marianne har gjort den samme jobben i løpet av årets sommer.

– Vi kan å telle, så det var en helt grei jobb, sier Marianne og ler.

Hun husker ikke helt hvor mange skogplanter hun summerte opp i løpet av de ukene hun jobbet med plantetellingen for Statskog.

– Jeg kan finne det ut hvis du vil. Akkurat nå kan jeg bare si at det var veldig, veldig mange, meddeler Marianne, som startet som sesongarbeider i Sikker Skogrydding i vår.

Telleoppdraget handler blant annet om å gi Statskog grunnlag for å vurdere behovet for suppleringsplanting og å vurdere årsaker til skader på plantene og avgang i de ulike feltene.

UTE I FELT: Geir Silkoset, skogkulturansvarlig i SB Skog, tar en prat med Connie og Marianne i forbindelse med et ryddeoppdrag. Silkoset har et svar på hvor mye foryngelseskontroll Marianne gjennomførte i sommer. – Hun har til sammen gått over 4267 dekar i Løten, Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Trysil og Rendalen. Rett og slett imponerende mye, sier han.

Forsiktig for Forsvarsbygg

Siden i vinter har Connie og Amanda vært mye ved Rena flyplass, Landsørkje – en militærflyplass som ligger like nord for Rena leir. De har ikke oppholdt seg der fordi de er spesielt opptatte av fly, flyplasser eller det militære.

– Neida, vi har jobbet med motorsag og ryddesag, understreker Connie.

Etter hvert som skogen rundt flyplassen har vokst, har det blitt stadig vanskeligere å lande og lette, for eksempel med et Hercules-fly. En del av skogen måtte derfor hogges av sikkerhetsmessige årsaker. Sikkerhetsforholdene rundt en flyplass gjør at man ikke kan følge Norsk PEFC Skogstandard til punkt og prikke. Dermed kunne heller ikke tømmeret selges som sertifisert virke.

– Skogstandarden har likevel blitt fulgt på det nivået som har vært forsvarlig uten å gå på bekostning av flysikkerheten. Tømmeret ble solgt som kontrollert virke, opplyser Geir Silkoset.

Han er skogkulturansvarlig i SB Skog, og har tett kontakt med alle som jobber i Sikker Skogrydding. I tillegg følger han opp SB Skogs skogbruksoppdrag for Forsvarsbygg.

– Her har vi hatt både maskinell drift og manuell hogst. Vi var inne med både to og tre maskinlag i vinter. Samtidig felte Connie og Amanda trær med motorsag i områder der det ikke skulle være maskinell drift, forteller Geir.

STOR JOBB: Her startet Connie og Amanda med motorsag i vinter. Nå går det mest i ryddesag, og de fikk hjelp av Marianne etter at hun ble ferdig med telleopdraget for Statskog.

Ikke været som er dårlig …

Da Connie og Amanda hogde trær med motorsag ved den militære flyplassen i vinter, var de i sitt ess.

– Motorsaga er det grummeste vi jobber med, og trærne må gjerne være grove sånn at vi har litt å pusle med. Det er god trening, både for kroppen og hjernen når vi skal ha ned en stor rugg av tre, fastslår Connie Johansen.

Amanda er enig i det.

– Men vi trives egentlig uansett hva vi driver med. Vi har det veldig artig sammen. Vi babler og ler når vi kjører bil til og fra oppdragene og når vi tar pauser sammen. Når vi jobber, må vi ha øreklokkene på, poengterer Amanda Holm.

Noen dager i vinter var det dugelig kaldt da de jobbet i skogen ved flyplassen. På det kaldeste var det 34 minusgrader, men Amanda og Connie var like blide.

– Det er nesten bedre med 34 minusgrader enn 10 minusgrader, fordi det ofte blir så rått når det nærmer seg null grader. Vi tente bål i pausene og har nok mange lag med ull til å jobbe ute. Noen ganger blir det til og med for varmt når vi holder på med motorsaga, bedyrer de.

TUNG JOBB: De får ofte mellom 20.000 og 30.000 skritt om dagen mens de jobber med ryddesaga. Litt mer enn man klarer i en kontorhverdag, med andre ord.

Med pulk og tauvinsj

De siste månedene har Connie, Amanda og Marianne jobbet ufortrødent ved den militære flyplassen med hogst og rydding. En bit av skogområdet huset kulturminner med en husmannsplass og flere kølabonner.

– I dette området skal omtrent alt av skog vekk, bortsett fra bittesmå trær. Poenget er at kulturminnene skal være fremme i dagen. Mot sørøst har vi drevet med en mer skånsom rydding av hensyn til spesifikke arter i skogbunnen. Der har det ikke vært maskiner inne i det hele tatt, forteller Connie.

I forbindelse med den maskinelle skogsdriften som fant sted i vinter, hadde Connie og Amanda blant annet oppdrag med å felle trær med motorsaga i de områdene der ingen maskiner skulle kjøre. Noen av tømmerstokkene kunne lassbæreren hente ut med krana, men ikke alle.

– Der det ikke har kjørt maskiner, har det vært manuell hogst som om vi jobbet i et verneområde. I området med kulturminner må alt av trær, kvister og greiner ut. Til det har vi brukt en skogspulk som vanligvis brukes til å frakte jaktvilt med, og pulken trekker vi med tau og vinsj. Det er motor på tauvinsjen, altså, smiler de tre sikre skogrydderne.

HAR FYLT OPP PULKEN: I området med kulturminner må nesten alt av virke ut. Her er hovedsakelig furugreiener samlet oppå en pulk, som er klar til å bli trukket ut av området med en vinsj.

Noen fakta

• Sikker Skogrydding ble etablert som et datterselskap av SB Skog i 2014. Selskapet er underleverandør av tjenester som skogplanting, forhåndsrydding, ungskogpleie og manuell hogst.
• Sikker Skogrydding har de siste årene hatt mellom 70 og 100 arbeidere som jobber i sesong fra våren og frem til snøen kommer i slutten av november eller begynnelsen av desember.
• De ansatte og innleide jobber mest i Innlandet, men også andre steder på Østlandet.
• Mange av arbeiderne er latviere som tjener en god årslønn i løpet av cirka åtte måneder i Norge. SB Skog ser til at alle har gode arbeidsforhold, og selskapet er også behjelpelige med å skaffe husvære.
• SB Skog har alle skogbruksoppdrag for Statskog, unntatt Meraker Brug som staten kjøpte i 2022. SB Skog gjør også oppdrag for Forsvarsbygg, allmenninger og private skogeiere.
• SB Skog er et heleid datterselskap av Viken Skog.