Ut i skauen er et arrangement som skal gi faglig påfyll, inspirasjon og motivasjon til å forvalte egen skog. Det arrangeres av Viken Skogs fem skogeierlag i Vestfold, Skogselskapet i Vestfold og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Det er fire slike skogdager i året, to søndager (vår og høst) og to torsdager (vår og høst). Hvert eneste arrangement har samlet mange skogeiere og andre skoginteresserte. Det var også tilfelle da skogdagen ble arrangert på Tolvsrød i Tønsberg kommune søndag 27. april.
– Det er virkelig fint å se så mye glade og engasjerte folk her i dag. Jeg håper et slikt arrangement gir inspirasjon både til dem som er her og til andre skogeierlag i Viken-geografien om å gjennomføre lignende skogdager som dette, sier Bjørnar Simonsen, ny skogeierlagsleder i Sandefjord skogeierlag.
SKOGINTERESSERTE: Bjørnar Simonsen var blant dem som arrangerte årets første Ut i skauen. Her hjelper han Snorre Nygård med vedsagingen, en av aktivitetene for barna som deltok på skogdagen.
SE FLERE BILDER LENGER NED I SAKEN.
Store maskiner
Skogdagen var plassert i et skogområde i nærheten Slagen idrettsplass med svært så ulike skogflater på hver side av skogsbilveien. På den nordvestlige siden var det skrint og steinete, mens det på den sørvestlige siden var ung løvskog i det Knut Ivar Løken betegnet som svært god matjord.
Sistnevnte skog var det den samme skogengasjerte Løken som hadde ansvar for å lede praten om. Skogeieren hadde forsøkt å gå løs på ungskogen med ryddesag, men oppgaven var altfor stor. Vedkommende tok derfor kontakt med Knut Ivar Løken, den pensjonerte skogsjefen hos Statsforvalteren.
MED MIKROFONEN: I dag er Knut Ivar Løken engasjert av Tønsberg kommune til å veilede skogeiere som tar kontakt og ønsker bistand til hva de kan og bør gjøre i egen skog.
– Oppgaven var så stor at vi hyret inn Fanebust Maskin, som effektivt og maskinelt klipper ned det meste av trærne slik at vi får et bestand der de gjenværende trærne får god plass til å vokse i bredden. Virket som tas ut, utnyttes til bioenergi i fjernvarmeanlegg, fortalte Løken.
Tommy Fanebusts maskiner demonstrerte i skogen. I tillegg var Per Morten Øyum hyret inn for å demonstrere sin store, selvgående fliskutter fra tyske Albech.
SMÅ TRÆR, STOR MASKIN: Konklusjonen til Knut Ivar Løken var at det burde ha vært ryddet tidligere i skogbestandet og at det burde ha vært plantet gran. Her er det Ole Akerholt som kjører Komatsu-maskinen med aggregat for klipping (istedenfor hogstaggregat).
FLISKUTTER: Trærne fra den store ungskogpleiejobben blir matet inn i Per Morten Øyums fliskutter. Virket blir til flis som kan brukes i for eksempel fjernvarmeanlegg.
– Ja til sitkagran
Siste del av arrangementet var det Lars Kihle fra Norgesplanter og Ingrid Knotten Haugberg fra Statsforvalteren som tok seg av. Begge snakket om klimautfordringer og hva man bør plante med tanke på hva som vil trives i skogen i fremtiden.
– Det er i hvert fall sikkert at industrien her i Norge først og fremst ønsker gran og furu. Det samme gjelder den europeiske industrien, de etterspør i stor grad gran og furu fra de boreale barskogene. Mitt råd er derfor å plante gran og furu, men la det stå mer løv igjen enn før når dere utfører ungskogpleie. Og jeg sa NÅR dere utfører ungskogpleie, understreket Lars Kihle.
Han la til at det aldri finnes noen fasit og at det alltid vil være en risikosport å velge seg ut ett treslag.
– I Sverige blander de ulike typer gran og furu når de planter. Der brukes det både sitkagran og contortafuru, og det gjør de med gode resultater sammen med stedegen gran og furu. Jeg hadde ønsket at det var enklere å få lov til å plante sitkagran. Den er hardfør, vokser raskt, er norgesmester i å binde karbon og gir bra materialer, men det er jo noe man må ta opp med myndighetene for å få endret på. I dag er det bare de færreste som får ja når de søker om å få plante sitka, fortalte Lars Kihle.
VIL HA MER SITKA: Lars Kihle, daglig leder i Norgesplanter, mener vi bør satse mer på ulike typer gran og furu, for eksempel sitkagran, slik vi gjorde for noen tiår siden.
Kutter kjemikaliebruk
Kihle nevnte også at Norgesplanter er i startgropen med frø inn bjørk og svartor. Håpet er at begge disse artene skal være en del av selskapets varesortiment om få år. Ifølge ekspertene ser det ut til at det er trærne i blandingsskogen som klarer seg best når det er ekstremtørke, ekstremnedbør og andre eksempler på et klima i endring.
Ellers er Norgesplanter på vei mot kjemikaliefrie planter, det vil si at de bare skal bruke miljøvennlig voks og woodcoat som beskyttelse mot snutebillas gnaging på unge planter. Woodcoat er et flytende middel som består av bindemiddel og sand.
Bøk og eik i Vestfold
Til slutt var det Ingrid Knotten Haugberg, fagsjef skog og utmark hos Statsforvalteren, som dro folket med seg inn i den skrinne skogen på steinete grunn. Hun innledet til en diskusjon om hva skal vi plante, hvor og hvorfor.
– Det viktigste vi kan gjøre er å sikre et klimatilpasset skogbruk der vi gjennomfører ungskogpleie til rett tid og legger til rette for ulike treslag. Vi må være flinkere til å tilpasse treslagsvalg til voksestedet. På de skrinneste og tørreste delene av en hogstflate bør en vurdere å satse på furu eller kanskje eik. Ulempen med eik er at den bruker lang tid på å bli hogstmoden. Vi har store granarealer i Vestfold, og det er fremdeles et godt valg å plante gran på «granmark». Er det veldig fuktig, kan det kanskje være aktuelt å satse på hengebjørk eller svartor. Det er viktig å spre risiko gjennom å satse på variasjon i treslag, sa Knotten Haugberg.
ENGASJERT FOR SKOGEN: Ingrid Knotten Haugberg fra Statsforvalteren mener det er lurt å spre risikoen på flere treslag.
To fordeler i Vestfold
Vestfold kommer trolig til å merke klimaendringene tidligere enn andre deler av landet, kommenterte hun. Men fylket har også to fordeler, la hun til.
– Den ene er at alle viltvoksende treslag i Norge finnes her, slik at det er mye å velge mellom. Det andre er at vi har høyproduktive arealer, som gjør at vi kan ha ganske korte omløp i et skogbestand. Da kan vi raskere gå over til et annet treslag, hvis eksisterende treslag viser seg ikke å tåle endret klima. Det er viktig at forskere og myndigheter i Norge vurderer alternativer for bruk av utenlandske treslag for tømmerproduksjon, hvis klimaet endrer treslagenes utbredelse mer enn vi kan se for oss nå. Vi vet ikke hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha og hvor raskt endringene vil komme. En godt skjøttet skog er uansett alltid det beste utgangspunktet, sa Ingrid Knotten Haugberg.
INN I SKAUEN: Også Ingrid Knotten Haugberg mener forskere og myndigheter må vurdere alternativ bruk av utenlandske treslag for tømmerproduksjon på grunn av klimaendringene.
NESTE UT I SKAUEN: Torsdag 5. juni i Larvik.
***
FORNØYD GJENG: Dette bildet ble tatt helt til slutt. Det var flere som deltok, men ikke alle hadde mulighet til å være med til skogdagen var ferdig klokka 15.30.
HELE FAMILIEN MED: Arnhild Gjein Aske (til venstre) sitter i styret til Sandefjord skogeierlag. Hun hadde tatt med mannen Øystein Mikkelsen og barna på tur. Skoginteressen ligger i blodet for Elvira (16), Ludvig (20) og Maren (22). Maren (foran) tar for øvrig utdanning innen landbruksteknikk og agronomi på Blæstad i Hamar kommune.
KARER MED CAPS: Leif Tore Solberg (til venstre) kjører lassbærer for Fanebust Maskin, mens Ole Akerholt (til høyre) kjører høgger/klipper. Per Morten Øyum driver egen bedrift med fliskutter fra Albech.
MER OG MER EIK: I forbindelse med den siste seansen, der det handlet om klimaendringer og hvilke treslag man bør satse på for fremtiden, fortalte Arne Brekkedalen (med mikrofonen) blant annet om kraftig oppblomstring av eik på hans egen eiendom og hos flere av hans naboer i Hof i Holmestrand. Til venstre Kåre Kjellstrøm, styremedlem i Nordre Vestfold skogeierlag.
NY SKOGEIERLAGSLEDER: Elisabeth Goverud, ny leder i Nordre Vestfold skogeierlag, deltok også på arrangementet.
LUNSJ: Etter første bolk ble det servert grillpølser, til glede for store og små. I midten ser vi Arne Petter Christensen, leder i Tønsbergdistriktet skogeierlag.
TÅRN AV TRESKIVER: Snorre Nygård vant konkurransen mot utfordrer Arnhild Gjein Aske (bak) om å bygge et tårn av treskiver der de fleste skivene langt fra var helt flate. Bjørnar Simonsen kontrollmålte.
