Usikre tider for tømmermarkedet, men lys i tunnelen
Det er fortsatt stor etterspørsel etter massevirke og energivirke, men ellers preges inngangen til et nytt år av stor usikkerhet. Det skyldes høy inflasjon, økte renter og høye energikostnader, som igjen henger sammen med Russlands krigføring i Ukraina.
MYE PÅ LAGER: Mange sagbruk har mye trelast på lager fordi mange nordmenn har blitt nødt til å utsette sine byggeplaner. Illustrasjonsfoto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
Av Bjørn H. Pettersen
Krigen i Ukraina har som kjent ført til et enormt press på prisene på gass, drivstoff, strøm, stål, kunstgjødsel, mat og en rekke andre varer, og de kraftige prisøkningene har påvirket folks økonomi og dessuten ført til rentehevinger både i Norge og ellers i Europa.
– Ved første øyekast kan det se ganske mørkt ut for tømmermarkedet, i hvert fall på kort sikt. Mange sagbruk har vært nødt til å sette på bremsen og permittere ansatte på grunn av nedgangen i trelastmarkedet, som skyldes at mange har vært nødt til å legge byggeplanene sine på is. Fra sommeren har det vært en stor nedgang i etterspørselen etter trelast, og sagbrukene i Norge og andre land har mye tømmer og trelast på lager. Til tross for dette ser jeg på 2023 med en forsiktig optimisme, sier Heidi Bålerud, salgssjef i Viken Skog.
«Det er vanskelig å spå – især om fremtiden», heter det i uttrykket med dansk opphav. Vil krigen i Ukraina vedvare eller bli avsluttet? Vil prisene på drivstoff, gass, mat osv. i så fall øke mer eller falle til et nivå som er lavere enn i dag? Vil byggeaktiviteten etter hvert øke, eller vil den avta ytterligere i løpet av året?
– Usikkerheten er stor, men vi kjører med normal fart. Vi har landet det vi mener er gode avtaler med industrien, og hogstentreprenørene har nok å gjøre. I tillegg går eksportmarkedet bra. Viken AT Market åpnet flere kanaler i 2022, og vi håper det kan bidra til større volumer av både sagtømmer og massevirke i år, fastslår Heidi Bålerud.
FORTELLER OM LAVERE AKTIVITET PÅ SAGBRUKENE: Salgssjef Heidi Bålerud i Viken Skog sier at sagbrukene planlegger for samme volum i 2023 som i 2022, men med noe reduksjon i januar og februar. – De varsler dessuten usikkerhet inn i andre kvartal, sier Bålerud.
Rekordinnmålinger i 2022
Etter en periode med stor etterspørsel etter trelast og rekordhøye priser har altså pilene snudd. Det har ført til at prisene på sagtømmer nå har blitt redusert med rundt 50 kroner, og nå er prisen på samme nivå som for cirka ett år siden.
– Det betyr at prisen på sagtømmer fortsatt er høy i kroner og øre, selv om den ikke lenger ligger på rekordnivået fra i fjor vår og sommer. I tillegg til at prisen på sagtømmer har gått noe ned, har sagbrukene redusert sine tømmervolumer på starten av året. Noen av sagbrukene kjører også nå med noe redusert drift, forteller salgssjefen.
På den andre siden har prisen på massevirke og energivirke økt betraktelig siden i fjor sommer. Siden da har prisen på massevirke økt med om lag 150 kroner, litt mindre enn det for energivirke. Bjørkeprisen er også høy, selv om det fortsatt er lite bjørk i omløp, mens prisen på pellets har falt noe på grunn av høye temperaturer i Europa i løpet av de siste månedene.
– For massevirke og emballasje ser vi nå en liten tilbakegang, men her er det snakk om tilbakegang fra rekordnivåer. For papir er det fortsatt en oppgang, fordi kapasiteten i markedet er begrenset etter nedleggelser av flere papirfabrikker. Vi ser at mange fabrikker ønsker å sikre seg volumer nå. På grunn av lavere aktivitet i trelastindustrien forventer nemlig massevirkeindustrien at de vil få mindre flis fra sagbrukene enn normalt, forteller Heidi Bålerud.
Hun legger til at 2022 var et rekordår når det gjelder tømmerproduksjon. Landbruksdirektoratets tall viser at skogeierne solgte 11,63 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i 2022. Dette er tidenes høyeste avvirkning. Det er 64.000 kubikkmeter mer enn i 2021, som også var et rekordår.
Rekordhøy eksport
Også eksportselskapet Viken AT Market kunne merke av for et rekordår i fjor. De passerte for første gang 1 million kubikkmeter med tømmer, det meste på skip til Sverige, Tyskland og Baltikum.
– Det er ingen tvil om at 2022 var et bra år for oss, og det aller meste av året var bra når det gjelder både volum og prisnivå. Vi merket riktignok en liten nedgang på tampen av året, som skyldes det samme som vi ser her i landet med. Høy inflasjon, økte renter og høye energikostnader demper markedsutsiktene både nasjonalt og internasjonalt. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til markedsutviklingen i en global ustabil verdenssituasjon, men markedet er normalt veldig «dødt» rundt årsskiftet, og jeg tror at etterspørselen på trelastsiden vil ta seg opp gjennom første kvartal, sier Håkon H. Myhra, administrerende direktør i Viken AT Market.
Han opplyser at mellom hver tredje og hver fjerde tømmerstokk eksporteres. I forbindelse med situasjonen med opprydding etter vindfall og tørkeskadet skog i Vestfold og deler av Østfold, har eksportmarkedet vært viktig for å få avsetning på tømmeret mens det fortsatt er ferskt.
– Når det gjelder sagtømmer ser vi nå en større optimisme hos svenske sagbruk. De ser ut til å greie seg litt bedre enn forventet. Den svake kronen gir svensk skogindustri et fortrinn med hensyn til pris. Eksporten til UAS er rekordhøy, og varslede neddragninger i produksjon er trukket tilbake. Svenske sagbruk skal ha lykkes med å få gjennomslag for små prisøkninger på eksport av gran på nyåret, forteller Myhra.
– Gran er også mer etterspurt enn furu for øyeblikket. Mye av forklaringen ligger i et labert salg av impregnert trelast sist år, og produsentene har allerede mye på lager for årets impregnertsesong, legger han til.
FORTSATT BRA EKSPORT: Håkon Helgerud Myhra i Viken AT Market forteller at eksportmarkedet går bra.
Fjerde største eksportør av sagtømmer
Priser og etterspørselen i massevirke- og energimarkedet holder seg fortsatt bra, men lagrene i Baltikum har økt med tilhørende reduserte priser.
– Etterspørselen etter sagtømmer i Baltikum falt gjennom fjerde kvartal, og mange av aktørene valgte å kjøre med redusert kapasitet. Usikkerheten er stor, og sagbrukene forventer et fortsatt svakt marked i første kvartal. Dette var situasjonen ved årsskiftet i fjor også, men da kom markedet for fullt i løpet av februar, forteller Håkon Myhra.
Avvirkningen i Baltikum i høst dreide som mest om bjørk og energivirke som følge av historisk høye priser. Prisene på massevirke av bjørk har falt mye. Svensk og finsk skogindustri var ikke lenger villige til å betale en pris på mellom 130 og 150 euro per kubikkmeter fritt levert i havn. Det tilsvarer mellom 1400 og 1600 kroner.
– Nå ligger prisen på massevirke av bjørk på 90 euro per kubikkmeter (cirka 950 norske kroner). Prisene på massevirke av bartre har også falt noe, og lagrene av både massevirke og energivirke har økt betydelig i hele Baltikum, forteller Myhra.
Sjefen for eksportselskapet opplyser at norsk sagtømmereksport har blitt lagt merke til internasjonalt. Økningen av eksportvolumene med omkring 20 prosent gjør at Norge nå er den fjerde største sagtømmereksportøren i verden, ifølge Wood Resources International.