Ungskogpleie et lønnsomt tiltak

Riktig pleie av ungskogen gir en høyere verdiproduksjon og bedre økonomi. Det fristiller plantene og regulerer antall fremtidsstammer. Ungskogpleie kan finansieres med offentlig tilskudd og skogfond med skattefordel.

Publisert 24. mars 2022

SE VIDEO: Hva er ungskogpleie og hvorfor er det så viktig?

Hva skjer etter planting?

Når vi planter like etter hogst har det normalt ikke rukket å etablere seg mange andre trær eller annen stor vegetasjon. I de fleste typer skog planter vi ±200 trær per dekar. Litt færre på lave boniteter og litt flere på gode boniteter. Med 200 trær per dekar er det drøyt 2 meter mellom trærne. I flere år etter planting vil det være god plass mellom trærne, men etter hvert som de vokser seg store vil greinene/kronene komme i berøring med hverandre. Vi sier at bestandet slutter seg. Dette tåler trærne fint en god stund, men dersom ingen trær dør og alle trærne vokser frem mot hogstalder vil denne tettheten føre til at kronene vil bli veldig små, med bare en liten grønn krone i toppen av trærne. Den grønne baret er trærnes pusteorgan og hvis blir det for lite grønt bar, vil bestandet få «pusteproblemer» og nedsatt produksjon.

Gran- og furutrærne får sjelden stå i fred!

På de aller fleste ungskogfelt dukker det opp andre trær i tillegg til hovedtreslaget. Det er mest oppslag av bjørk, men også treslag som rogn, osp og selje er vanlig, og på de beste bonitetene har rødhyll mange steder blitt et stort problem. Disse artene vokser raskere enn gran og furu, og vil derfor «stå over» grana eller furua og undertrykke dem. Dette hemmer særlig høydeveksten. I tillegg kan det gi skader på (bar)trærne ved å ødelegge toppskuddet og blir ofte en kvalitetsfeil i det fremtidige treet. Bartrærne taper i konkurransen med lauvtrærne.

Reduksjonen i høydevekst som følge av konkurranse fra lauvtrær kan være betydelig. På god bonitet med betydelig innslag av lauv kan effekten være at omløpstiden (tid fra planting til hogst) forlenges med opp mot 15 år. Å utsette hogsten med 15 år tilsvarer 35 prosent verditap ved 3prosent rente. I tillegg blir produksjonen i en blandingsbestand (både gran og lauvtrær) lavere enn i et rent granbestand. Den samlede effekten på skogens verdi av redusert volumproduksjon, forlenget omløpstid og kvalitetsforringelse er betydelig. Forskningen har flere ganger regnet seg frem til at dersom ungskogpleien ikke utføres, risikerer du, i de tilfeller hvor det er stor lauvinnblanding, å sitte igjen med en arealavkastning ned mot 50 prosent av potensialet.

I de fleste plantefelt er det gjort en betydelig investering. Med 200 trær per dekar og 6-7 kroner/plante, blir investeringen i nyplanting 1200 - 1400 kroner/dekar. Den direkte utgiften er ofte lavere på grunn av skogfond med skattefordel og tilskudd, men det er ikke noe argument for å ikke passe på investeringene som er gjort. Med dagens tilskuddsordninger og rammebetingelser ved bruk av skogfond, bør ungskogpleie få mye større oppmerksomhet! I områder med 30-50 prosent tilskudd utgjør egenandelen for de fleste eiere bare 15-20 prosent av ungskogpleiekostnaden, dette på grunn av den store skattefordelen man oppnår ved bruk av skogfond. Å gjøre ungskogpleie er ikke en ekstra investering, men sikring av investeringen som ble gjort i plantefeltet. Planting sammen med ungskogpleie sikrer fremtidsskogen!

Benytt skogfond

– Det står mye penger på skogfondkontoene rundt om kring og det er først når de er benyttet til et skogkulturtiltak skogeier får glede av pengene. Ta kontakt med lokal skogbruksleder for en befaring og få gjennomført ungskogpleie, oppfordrer skogsjef i Viken Skog Lars Kristen Haug.

LØNNSOMT MED SKOGFOND: Skogsjef i Viken Skog Lars Kristen Haug oppfordrer til å ta kontakt med sin lokale skogbruksleder.