Av Bjørn H. Pettersen
Om det endelige utfallet blir slik skogbrukssjefen i Asker kommune skisserer, følger det med både gebyr og lang ventetid for å få svar på søknad om hogst. Ventetiden kan bli opptil fem måneder, gebyret på mellom 10.000 og 30.000 kroner.
Bakgrunnen er at Asker kommune har innført bestemmelser og kartfestet nye hensynssoner langs innsjøer, elver og bekker. Innenfor hensynssonene må det nå gis dispensasjon fra kommuneplanen hvis det skal hogges eller gjøres andre tiltak.
Skogbruksleder Thor Kárason i Viken Skog mener det blir helt feil at skogbruket skal svi for et regelverk som er laget for at kommunen skal ha kontroll på utbyggingen.
– Dette er en unødvendig belastning for skogeierne, både økonomisk og tidsmessig. Usikkerheten rundt bestemmelsene i kommuneplanen har ført til at jeg har rådet skogeiere til å vente med hogst til tross for at både tømmerprisene og driftsforholdene er svært gode nå, fastslår Kárason.
(Saken fortsetter under bildene.) (NB! Oppdatering helt til slutt.)
HOGST I TIDLIGERE RØYKEN KOMMUNE: Her er Thor Kárason i prat med Knut Eek i lassbæreren. Kárason følger nå opp en drift ved Villingstadåsen i tidligere Røyken kommune. Hogsten blir direkte berørt av hensynssonen langs en bekk som i all hovedsak består av gamle grantrær som vil tørke ut om noen år.
SKOGEIER OG LASSBÆRERFØRER: Knut Eek har selv skog som blir berørt av hensynssonene langs vassdrag. – Flere av disse er bekker og drenerte grøfter som det bare renner vann i etter regnvær, forteller han.
VILLINGSTADÅSEN: Grandominert og eldre skog som vil tørke ut om noen år. Thor Kárason understreker at det beste tiltaket er å hogge langs den lille bekken, nærmest i dette dronebildet, sånn at løvdominert skog kan komme opp der.
Må søke to instanser
Slik kommunens skogbrukssjef tolker det, er bestemmelsene i Askers kommuneplan å anse som tillegg til skogloven, vannressursloven og tilhørende forskrifter. I vannressursloven, i bærekraftsforskriften for skogbruk og i næringens egen skogstandard er det klare krav til å ivareta kantsoner langs vassdrag, både av hensyn til miljø og vannkvalitet.
Hvis grunneieren ser behov for å fjerne kantsonen, må han eller hun søke og få dispensasjon fra vannressursloven fra Statsforvalteren før hogsten kan gjennomføres.
– Men dette er ikke nok i Asker. Vi må først søke dispensasjon fra Statsforvalteren i Oslo og Viken og få ja derfra. Det pleier å ta tre til seks uker. Deretter må vi søke byggesaksavdelingen i Asker kommune om dispensasjon etter kommuneplanens bestemmelser om vegetasjonsbelte. Etter hva jeg har forstått, er det nå en saksbehandlingstid på tre til fire måneder i byggesaksavdelingen i Asker, forteller Thor Kárason.
Han legger til at gebyrsatsene i Asker er på mellom 10.000 og 30.000 kroner. Gebyret må betales uavhengig om man får ja eller nei på søknaden.
− Byråkrati og tidssløsing
I kommuneplanens bestemmelser om vegetasjonsbelte i hensynssonene heter det at det skal opprettholdes et naturlig belte på minst 20 meter i områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) og 10 meter i områder avsatt til byggeformål.
Skogeiere i kommunen er naturligvis oppgitt. Helge Lindstad, skogeierlagsleder i Asker, kaller det en skivebom fra kommunepolitikernes side.
− Hovedhensikten med hensynssonene i den nye kommuneplanen er å unngå utbygging nær sjø og vassdrag, ikke at skogbruket skal ha et tilnærmet forbud mot å krysse enhver bekk i kommunen. I så fall blir det et forferdelig byråkrati som vil føre til tidssløsing i alle ledd, inkludert i kommunens egen byggesaksavdeling, sier Lindstad.
Mange bekker små …
I vannressursloven står det at det skal opprettholdes et vegetasjonsbelte langs vassdrag med årssikker vannføring. I plankartet til Asker kommune berører hensynssonene omtrent alt av skogarealet, og det er høyst usikkert om alle bekkene innenfor hensynssonene har årssikker vannføring.
− Om det er årssikker vannføring er en del av vurderingen i forbindelse med planlegging av hogst. Slik det er nå, må vi sette igjen et belte med vegetasjon 20 meter fra hver minste bekk eller søke om dispensasjon. Det er helt urimelig, sier skogbruksleder Thor Kárason.
MANGE HENSYNSSONER: Dette utsnittet fra Askerkart viser omfanget av hensynssoner langs vassdragene i kommunen. Kilde: Asker kommune
Har fått en juridisk vurdering
Norges Skogeierforbund, Statskog og Norskog har fått en jurist til å se på bestemmelsene i den nye kommuneplanen. Juristens hovedkonklusjon er at det ikke finnes hjemmel i plan- og bygningsloven for at hensynssonen kan gi bestemmelser om forbud mot hogst. Forklaringen er typen hensynssone Asker kommune har innført langs vassdragene.
Juristen skriver blant annet følgende:
Det kan ikke avkreves dispensasjon fra den aktuelle hensynssonen da den bare kan inneholde retningslinjer, og ikke bestemmelser. Dispensasjon må gjøres fra bestemmelser. I en hensynssone uten bestemmelser er det følgelig ingen bestemmelser å dispensere fra.
− Asker kommune må raskt komme på banen og fortelle oss hva de har tenkt å gjøre med dette. Det har neppe vært meningen å innføre så sterke begrensninger for skogbruket i LNF-områdene. Vi mener at kommunen har gått ut over hva det er hjemmel for i lovverket, og da må de få iverksatt en prosess med å endre disse bestemmelsene, sier organisasjonssjef Olav Bjella i Viken Skog.
Oppdatering 11. januar 2024
NB! Etter at denne artikkelen ble publisert har formannskapet i Asker kommune bestemt at det skal sendes ut på høring et forslag til å endre bestemmelsene i kommuneplanen i tråd med det skogeierorganisasjonene har foreslått.
– Kommuneledelsen og ordføreren i Asker imponerer med sin handlekraft i en sak der de vedgår at det aldri var hensikten å innføre strenge begrensninger for skogbruket i LNF-områdene. Vi må imidlertid vente på høringsrunden og endelig vedtak før vi kan gjennomføre hogstene som er satt på vent på grunn av bestemmelsene i kommuneplanen med det regelverket som gjelder i Asker per i dag. Signalene er at denne saken skal behandles så raskt som mulig, og det er gledelig. Det viser at det nytter å engasjere seg, oppsummerer Olav Bjella.
