Han vokste opp midt i skogen, på Mesnali i Ringsaker kommune. I dag er han bymann, hardmetalrocker og sjeføkonom. Han har adoptert tilnavnet «hippie-økonomen».
– Jeg vokste opp på et ombygd småbruk, og var mye ute i skogen som barn og ungdom. Man må jo hjelpe til med det som trengs når man bor på et sånt sted. Kona er odelsjente, så vi er begge godt kjent med skog og landbruk. Men jeg er ikke akkurat så praktisk anlagt, så noen gårdbruker eller skogbruker blir jeg ikke, fastslår sjeføkonomen i en av Nordens største banker.
I løpet av de siste årene har han blitt en av Norges «økonomikjendiser». De finnes, de også. Når du gang på gang, år etter år, kommer med gode økonomiske analyser, er det en gang sånn at journalistene i landets medier vil ha en kommentar fra deg.
Og det har Marius Gonsholt Hov gjort og gitt – altså kommet med gode økonomiske analyser og gitt kommentarer.
Les en av Gonsholt Hovs kommentarer i Handelsbankens Magasinet.
Fra mange til få rentekutt
Norges Bank og landets økonomieksperter hadde lenge «lovet» alle med høy boliglånsrente at 27. mars 2025 skulle styringsrenta endelig settes ned igjen – etter 11 rentehevinger fra mars 2022. Den gang lå styringsrenta på 0,75 prosent. Siden desember 2023 har den ligget stabilt på 4,5 prosent.
At det bebudede rentekuttet nå i slutten av mars ikke skulle bli noe av likevel, var noe Marius Gonsholt Hov hadde regnet med. Prisveksten var nemlig for sterk for et rentekutt nå.
– På grunn av høyere prisvekst enn forventet, og dessuten god reallønnsvekst og usikre tider i verdensøkonomien, får vi ikke den renteutviklingen Norges Bank så for seg på forrige rentemøte, rett før jul i fjor. Vi får antakelig ett eller to rentekutt i år, det første trolig ikke før til høsten. Til neste år blir det kanskje ett eller to rentekutt til, anslår han.
– Men vi må nok se lenge etter de lave rentene vi hadde for noen år siden, legger han til.
TROR PÅ RENTEKUTT I ÅR: Marius Gonsholt Hov tror det kommer kutt i styringsrenta senere i år, men at det ikke blir så mange som Norges Bank annonserte før jul.
Rente og reallønn
At renta foreløpig ikke settes ned, er ikke nødvendigvis bare dårlig nytt for «hvermannsen» – i hvert fall ikke hvis det i år blir den anslåtte lønnsveksten på cirka 4,5 prosent. I fjor var lønnsveksten på 5,3 prosent for de største forhandlingsområdene.
– Man får ikke begge deler, både sterk lønnsvekst og rentenedgang, påpeker Gonsholt Hov.
Forklaring på det er at en av Norges Banks viktigste oppgaver er å holde prisveksten nede på rundt 2 prosent i året. Høy lønnsvekst fører som kjent også med seg høyere priser, mens en høy rente normalt demper prisveksten.
Apropos prisvekst: På to år har den gjennomsnittlige tømmerprisen økt med 61 prosent her til lands, ifølge tall fra Landbruksdirektoratet. I samme periode har konsumprisen økt med 8 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Tømmerprisen har med andre ord økt mye mer i det siste enn den generelle prisveksten, men i sannhetens lys har heller aldri tømmerprisen fulgt den generelle prisveksten i særlig grad.
Toll og Trump
Inflasjon (varig økning i det generelle prisnivået) og faren for resesjon i verdensøkonomien (økonomisk tilbakegang) er noe av det Marius Gonsholt Hov kommer til å snakke om på Tømmer & Marked.
USAs president Donald Trump har uttalt at han elsker ordet toll («tariff» på engelsk). Onsdag 2. april innførte han sin hittil største tollpakke, som blant annet innebærer 15 prosent toll på norske varer og 20 prosent toll på varer fra EU.
– Dersom EU innfører beskyttelsestoll som respons på den amerikanske handelskrigen, er det store spørsmålet for Norges del om vi kommer innenfor eller utenfor, sier Gonsholt Hov.
Norge er ikke med i EUs tollunion, men fikk de samme betingelsene som EU-landene i 2018, forrige gang Trump innførte toll på varer fra EU. Natt til 3. april uttalte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen seg om Trumps ferske tollpakke.
– Den amerikanske handelsministeren har allerede vært ute og advart andre land mot å respondere på de amerikanske tiltakene. Det blir spennende å se hvor stort rom det faktisk er for forhandlinger med USA fremover. Det umiddelbare svaret fra EU kom fra von der Leyen i en tale hvor det understrekes at EU jobber med flere mottiltak dersom forhandlingene skulle mislykkes. Handelsministrene i EU skal etter planen møtes 7. april for å diskutere de amerikanske tiltakene, og hvordan de best kan møte de, forteller Marius Gonsholt Hov.
Forsvarsopprusting
– Med Trump som president er det rett og slett vanskelig å vite hva som kommer og hvilke konsekvenser det vil få. Men en handelskrig vil uten tvil gå ut over veksten i verdensøkonomien. Investeringsviljen vil avta, etterspørselen etter varer og tjenester reduseres og importvarer blir dyrere for alle. Tollmurer er prisdrivende, og det vil i første omgang ramme både bedrifter og konsumenter, fastslår Marius Gonsholt Hov.
Han forteller at inflasjonsforventningene blant husholdningene i USA har skutt i været med Trump som president. Mens EU-landenes planer om en kraftig opprusting av både infrastruktur og forsvar har sørget for økte renteforventninger blant Norges mest sentrale handelspartnere i Europa. Det siste henger nøye sammen med krigen i Ukraina og Vladimir Putins åpenbare motvilje mot en fredelig løsning.
Forventninger om økt inflasjon er også en viktig forklaring på at Norges Bank har endret sine antakelser om rentebanen, altså hvordan renten trolig vil utvikle seg i løpet av de nærmeste to–tre årene.
Hva så med Norge?
Også i Norge skal vi bruke mer på forsvaret i årene som kommer. I statsbudsjettet for 2025 økte regjeringen forsvarsbudsjettet med nesten 20 milliarder kroner, og det er forventninger om at det vil øke ytterligere når det reviderte statsbudsjettet legges frem i midten av mai.
– Økte ressurser til Forsvaret vil ha stor betydning for mange næringer. Det vil etter all sannsynlighet ha innvirkning på byggeaktiviteten i militærleirene, noe som igjen har betydning for bruk av tømmer til for eksempel bygging og rehabilitering av militærforlegninger og andre anlegg, sier Marius Gonsholt Hov.
Han viser blant annet til siste kvartalsrapport fra Norges Banks regionale nettverk, der mer enn 400 bedriftsledere er intervjuet i det som samlet blir et viktig grunnlag for Norges Banks analyser.
Hovedpoengene i den nyeste rapporten er forventninger om økt vekst og økt sysselsetting i år, samtidig som en del bedriftsledere uttrykker bekymring for internasjonale handelskonflikter.
– Til tross for usikre tider, er det en positiv holdning til den nærmeste fremtiden. Det forventes produktivitetsvekst og høy sysselsetting, noe som naturligvis er bra for norsk økonomi. Så får vi ser hva som skjer når det gjelder usikkerhetsmomentene, sier sjeføkonomen i Handelsbanken.
BLANT DE STØRSTE I NORDEN: Marius Gonsholt Hov utenfor Handelsbankens lokaler på Tjuvholmen i Oslo. Den svenskeide Handelsbanken er en av Nordens største banker.
