Tømmerbilkortesje mot nedleggelse av Saggrenda

VAKTE OPPSIKT I KONGSBERG: 15 tømmerbiler utgjorde flertallet av kortesjen som skapte oppstuss i sentrum av Kongsberg tirsdag 12. november. Skogskolen på Saggrenda er en del av Kongsberg videregående skole, der det var laget et opplegg for fylkespolitikerne i hovedutvalget for det videregående opplæringstilbudet i Buskerud. Foto: Bjørn H. Pettersen

Av Bjørn H. Pettersen

Demonstrasjonen var lagt til Kongsberg videregående skole, der Buskeruds fylkeskommunes hovedutvalg for opplæring hadde et møte med lærere og elever tirsdag 12. november.

Det hele startet med en kortesje med 15 tømmerbiler som kjørte cirka én time i ring rundt sentrum av Kongsberg, med blinkende lys og tuting hver gang de kjørte forbi den videregående skolen. Innimellom tømmerbilene kjørte også seks pickuper fra Viken Skog og én flisbil fra Moelven.

I tillegg hadde Linn-Merete Vatnås Bråten, hogstmaskinfører i Hegdahl Skogsdrift, tatt turen fra Lardal i Vestfold for å delta i kortesjen med en av firmabilene.

– Vi kan ikke bare sitte å se på at de kanskje legger ned skogskolen på Saggrenda. Derfor lot jeg hogstmaskinen stå i noen timer og bidro med det lille jeg kunne for å gi synlighet fra alle oss som er imot forslaget om å legge ned Saggrenda, forteller hun.

Flere av hennes kolleger i skogsmaskinene deltok også i demonstrasjonen til fots ved Kongsberg videregående skole. Mange av skogsmaskinførerne i Buskerud og Vestfold har gått på Saggrenda – nylig, for en del år siden eller for mange år siden.

Er du også enig i at skogskolen må bevares, kan du delta i et opprop mot nedleggelse.

STARTET HER: Tømmerbilene og de øvrige som deltok i kortesjen tok oppstilling før demonstrasjonen startet rundt klokka 09 tirsdag 12. november. Dette er ved lastebilverkstedet Volmax Kongsberg, øst for Kongsberg sentrum.

– Vi trenger yrkesfag innen skogbruk

Vatnås Bråten gikk selv på Saggrenda i to år på starten av 2000-tallet, og i 2003 ble hun den første kvinnelige lærlingen i skogsmaskinførerfaget.

– Jeg har mange gode minner fra da jeg gikk skogbruk på Saggrenda. Det er en viktig utdannelse, og jeg synes det er veldig ille at politikerne nå kan finne på å legge ned en skogskole som har eksistert i snart 60 år. Vi trenger yrkesfag i den videregående opplæringen, også yrkesfag rettet mot skogbruk der teori og praksis går som hånd i hanske. Skogen er fremtida, sier 39-åringen, som opprinnelig kommer fra Sigdal.

Fra Sigdal kommer også Isak Pletan (16), som går VG1 naturbruk på Saggrenda, der han bor på internat. Planen er å fortsette med VG2 skog samme sted neste høst. Den muligheten frykter han nå å miste.

– Vi håper at politikerne innser hvor viktig denne skolen er for skognæringen og at vi som nå går på VG1 naturbruk kan få muligheten til å fortsette på skogbruk til neste år. Det er skogbruk og å kjøre skogsmaskin mange av oss vil jobbe med om noen år. Det vil vi at dere skal la oss få lov til å gjøre, sa han til fylkespolitikerne som hadde tatt turen til Kongsberg videregående skole.

VIL GÅ PÅ SAGGRENDA: 16-åringene Herleik Hay Simensen (til venstre), Isak Pletan og Johan Leander går på VG1 naturbruk og har planer om å gå videre på VG2 skog fra neste høst.

– Sparer bare 1,8 millioner

Magnus Weggesrud er en av politikerne i fylkeskommunens hovedutvalg for opplæring. Han har ved flere anledninger stilt opp og gitt sin støtte til Saggrenda. Det gjorde Senterparti-politikeren også i forbindelse med demonstrasjonen 12. november.

– Skogskolen har ikke så mange elever, men de ti elevene på VG2 skog er særdeles viktige for skognæringen. Mange av dem får lærlingeplass i en skogsmaskin, mens andre bruker årene på Saggrenda til å finne andre veier inn i denne næringen, for eksempel ved å ta påbygg og deretter studier på Evenstad eller på Ås. Uansett hva de velger, er disse unge guttene og jentene representanter for en betydningsfull og fremtidsrettet næring. Det er så viktig at vi har noen elever som ser for seg en fremtid i skogen. De må vi ta vare på, sier Weggesrud, som også kommer fra Sigdal.

Han forteller at han nylig fikk en oppdatert oversikt over hva det er å spare på å legge ned ulike utdanningstilbud i den videregående skolen i Buskerud.

– Dersom Saggrenda legges ned, sparer fylkeskommunen bare 1,8 millioner kroner. Det er småpenger sammenlignet med hva disse elevene vil generere for samfunnet som lærlinger i skogsmaskiner fra de er 17–18 år. Det er noe vi som politikere må ta inn over oss, sier Magnus Weggesrud.

– Det er også på sin plass å understreke at det er takket være et aktivt skogbruk i mer enn 70 år som gjør at skogen i dag tar opp så mye CO₂ som den gjør, nærmere halvparten av Norges totale klimagassutslipp, legger han til.

VIL BEVARE VG2 SKOG PÅ SAGGRENDA: Magnus Weggesrud fra Senterpartiet sier seg enig i det som står på banneret på tømmerbilen.

– Viktig for rekrutteringen

Bjørn Lauritzen, leder i MEF Skog, har stått på barrikadene for alle skogskolene. Elever og lærere ved Lena-Valle videregående skole på Toten slapp unna med skrekken. Den andre skogskolen i Innlandet, Sønsterud, flyttes til studiestedet Våler.

Nå står kampen for Kalnes, opprettet i 2023 og foreslått nedlagt i år. I tillegg er det altså fare for nedleggelse av Saggrenda, som ble opprettet i 1965.

– Siden da har skogskolen bidratt med rekruttering til skognæringen, og det gjør den i dag også selv om mye har endret seg i skogbruket på seks tiår. Elevene får fortsatt det beste grunnlaget for å ha skogen som arbeidsplass. Det er også et generasjonsskifte blant skogsmaskinførerne, noe som gjør at det i mange år vil være et stort behov blant våre unge og lovende som ønsker å kjøre skogsmaskinene, fastslår Lauritzen.

Et av argumentene for å legge ned skogskolen på Saggrenda er at den er dyr i drift. Det skyldes blant annet utstyr, først og fremst hogstmaskin og lassbærer. Men det argumentet kjøper ikke Lauritzen.

– På Lena-Valle leaser de helt nye skogsmaskiner, én hogstmaskin og én lassbærer, i de månedene de trenger dem. Deretter selges maskinene videre av forhandleren. Inntektene skolen får fra hogst, gjør at de går litt i pluss eller i null sammenlignet med hva det koster å lease de to skogsmaskinene. Det samme kan gjøres på Saggrenda i fremtiden, foreslår Bjørn Lauritzen.

HOLDT INNLEGG FOR VG2 SKOG PÅ SAGGRENDA: Bjørn Lauritzen (nummer tre fra høyre) holdt en appell for skogskolen på Saggrenda for fylkespolitikerne som kom til Kongsberg videregående skole.

Takker næringen for støtten

Bjørn Steinar Bottegård, Hege Melby og de andre lærene på Saggrenda sier de frykter nedleggingsspøkelset, men at de har troen på at fylkespolitikerne vil snu og ikke legge ned skogskolen slik administrasjonen i fylkeskommunen har foreslått.

– Hvis politikerne ikke bare konsentrerer seg om hvor de kan kutte, men også ser nærmere på hva disse elevene betyr for næringslivet og skatteinntekter etter hvert som de blir lærlinger og ansatte, tror jeg de vil få en annen forståelse for situasjonen og helhetsbildet, sier Bjørn Steinar Bottegård.

Også Kongsberg-ordfører Line Spiten engasjerte seg i demonstrasjonen mot nedleggelse av Saggrenda og to andre linjer ved Kongsberg videregående skole. Hun tok en prat med flere av elevene for å høre hva de tenkte om situasjonen.

MØTTE OPP PÅ DEMONSTRASJONEN: Her tar Kongsberg-ordfører Line Spiten fra Høyre en prat med Alicia Radocai Sunde (16), som går på VG1 naturbruk på Saggrenda. Hun håper det vil være mulig for henne å velge VG2 skog til neste år.

Tidligere har ordførerne i Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommet med en felles uttalelse mot nedleggelse av VG2 skogbruk ved Saggrenda.

Lærerne ved Saggrenda takker for støtten næringen viste under demonstrasjonen.

– At så mange tømmerbilsjåfører, skogsmaskinførere og ansatte på sagbruk og i Viken Skog stilte opp, synes vi er veldig, veldig gledelig. Vi håper virkelig budskapet nådde frem til politikerne som skal beslutte fremtiden for Saggrenda, sier Bjørn Steinar Bottegård og Hege Melby.

TAKKER FOR INNSATSEN: Saggrenda-lærer Hege Melby og elever fra VG1 naturbruk og VG2 skog rett ved veien der tømmerbilene som deltok i kortesjon kjørte forbi mange ganger i løpet av demonstrasjonen. Det ble lagt merke til, og både NRK og Laagendalsposten var til stede for å dekke det hele.