Av Bjørn H. Pettersen
Sindre Hartz og Elling Husdal er barndomskompiser. De er født samme år, og gikk i barnehage og på skole sammen.
– Vi gikk til og med sammen på skogskolen på Saggrenda. Nå er vi her sammen. Jeg blir jo ikke kvitt ham, fleipet Elling Husdal da de var på det samme hogstområdet sør for Tyristrand.
– Jeg trodde du kom hit frivillig? kom det raskt fra Sindre Hartz.
27-åringene har en kameratslig tone, slik det naturlig nok er med barndomskompiser.
GODE VENNER: Sindre Hartz (til venstre) og Elling Husdal har vært mye sammen opp gjennom årene, men dette var første gang de hogde tømmer sammen.
Ble forstyrret i hogsten
Hogsten de fullførte sammen, fant sted på Holleia. Den fikk oppmerksomhet i Ringerikes Blad, blant annet fordi en person med viten og vilje gikk for nær hogstmaskinen og lassbæreren ved flere anledninger. Sindre Hartz og lassbærerføreren Petter André Marthinsen syntes derfor arbeidsforholdene ble ubehagelige. To ganger måtte politiet bortvise mannen fra eiendommen der Hartz og Marthinsen gjennomførte hogsten.
– Bakgrunnen for det hele var motstand mot at vi gjennomførte denne hogsten i hekketiden. Det er greit at folk har meninger om det, men det er noe helt annet å komme nær maskinene mens vi jobber. Sikkerhetsavstanden til hogstmaskinen er 90 meter, og personen var altfor nær mange ganger. Han var også nær lassbæreren ved flere tilfeller. Dette har vi også filmet, men vi har ingen planer om å publisere det noe sted, forteller Sindre Hartz.
Han legger til at de ubehagelige opplevelsene gjorde at han tok kontakt med kameraten Elling Husdal og Viken Skog som oppdragsgiver.
– Vi ble alle enige om at vi ønsket å bli ferdige med hogsten så fort som mulig. Når man sitter i en stor skogsmaskin og håndterer tunge tømmerstokker, ønsker man naturligvis ikke at en ulykke skal skje med noen som kommer for nær maskinen. Den samvittigheten ønsker ingen å sitte med resten av livet, understreker Sindre Hartz.
Les også: – Svært ubehagelig å bli truet og filmet
Sjelden opplevelse
Hogstmaskinen og lassbæreren til Elling Husdal ble raskt fraktet til hogstområdet. Dermed var det fire maskiner i sving i skogen samtidig.
– Det er første gang jeg opplever at to hogstmaskiner er på samme drift. Det hadde jeg heller aldri sett før. To lassbærere på samme drift er ganske vanlig, men to hogstmaskiner på samme drift er en sjelden opplevelse, i hvert fall her i Norge. Her var vi to hogstmaskiner og to lassbærere samtidig i cirka ti dager, forteller Sindre Hartz.
I løpet av den tiden gikk det radig med hogsten i den gran- og furudominerte skogen.
– Vi jobbet veldig effektivt, i tillegg til at det ble et konkurranseelement med i bildet. Både jeg og Elling ønsket å hogge mest. Det var bare en vennskapelig rivalisering som ikke gikk på bekostning av noe, men effektiviteten økte med mer enn 100 prosent. Det vet jeg fordi vi i hogstmaskinene har alt av informasjon om blant annet treslag og antall kubikkmeter med tømmer. Dette kan vi sjekke underveis i hogsten, forteller Hartz.
Han jobber gjerne sammen med Elling Husdal og lassbærerfører Tor Magnus Abrahamsen hvis anledningen byr seg senere.
TO LASSBÆRERE: Tor Magnus Abrahamsen (til venstre) kjørte den ene lassbæreren som var med på driften. Her er det Sindre Hartz i den andre.
Elling Husdal er enig.
– Det var trivelig å jobbe i lag med Sindre og Petter André, så det kan jeg også godt tenke meg å gjøre igjen der det egner seg. Det var effektivt, morsomt og noe utenom det vanlige, konkluderer Husdal.
I HVER SIN BIT AV SKOGEN: Hogstmaskinførerne holdt naturlig nok en viss avstand til hverandre mens hogsten pågikk. Petter André Marthinsen, ansatt i firmaet til Sindre Hartz, jobbet i hogstmaskinen lengst bak og Elling Husdal i hogstmaskinen nede til høyre på dette dronebildet.
10 prosent løv
Løvandelen i gran- og furudominert skog ligger ofte på mellom 5 og 15 prosent. Når det gjelder løvinnslaget i hogsten på Holleia, endte det på ganske nøyaktig 10 prosent. Det aller meste av løvinnslaget var bjørk, som vanlig er.
MYE SAGTØMMER: Her diskuterer Petter André Marthinsen og Sindre Hartz fremdriftsplanene for hogsten.
Vi tar med dette tallet – 10 prosent løv fra den aktuelle hogsten – fordi det ble påstått at den fant sted i et løvtredominert område med rikt fugleliv. Det er riktig at det var et rikt fugleliv der, også nær skogsmaskinene mens de var i gang, men skogområdet var absolutt ikke løvtredominert. I Norsk PEFC Skogstandard er det et krav om at hogst i løvtredominert skog skal unngås i hekketiden.
– Vi sparte en god del av løvtrærne nettopp fordi hogsten ble gjennomført i hekketiden. Det var også planen fra starten av da jeg befarte skogen sammen med skogbruksleder Bent Erik Ingesen i Viken Skog, forteller Sindre Hartz.
Bent Erik Ingesen er på sin side svært fornøyd med jobben som er gjort.
– Hogsten ble gjennomført på ypperligste vis. Mye av tømmeret er allerede kjørt bort, og mer blir hentet hver eneste dag. Ellers gjenstår det bare å pusse opp sporene i den midlertidige driftsveien, noe som skal gjøres i løpet av de nærmeste dagene, forteller skogbrukslederen.
