I spalten TETT PÅ EIERNE vil vi bli bedre kjent med og komme tettere på skogeierne. Vi i Viken Skog har mange engasjerte eiere som har mye på hjertet, og vi gleder oss til å lære mer om skoghverdagen deres. Ved å bli bedre kjent og høre deres behov, er det lettere for oss å snakke med én stemme – og sammen jobbe for å sikre skogeierens rettigheter og et mest mulig lønnsomt skogbruk.

Theodora Tangen Fretheim (45) sitt store skogengasjement har blitt lagt merke til langt utenfor Nannestad og Øvre Romerike. – Jeg har stor tro på både tre som ressurs og på samvirketanken. Mer samhandling er bra, og så må vi huske å fortsette å lytte til de som gjør den praktiske jobben, sier Theodora, som blant annet sitter i styret i RingAlm.

Av Bjørn H. Pettersen

I 2015 overtok hun Nordre Nordbye gård, som har vært i familiens eie i om lag 400 år. I det bølgende landskapet langs elva Leira dyrker hun gress og korn. Skogen ligger i Romeriksåsen.

− Jeg forvalter historien på gården for en stund. Det er noe man i alle generasjoner må gjøre på en bærekraftig måte, slik at de neste generasjonene også kan drive gårds- og skogsdrift her. Det er en selvfølge for alle som har gård og skog, men det er ikke like åpenbart for andre. I løpet av noen få generasjoner har vi gått fra at de fleste bodde på landet til at de fleste bor i urbane strøk. Det har gjort noe med den allmenne forståelsen for landbruks- og skognæringen, sier Theodora.

Det ligger mye erfaring i å være med på såing og høsting, planting og hugging. Selveste livets sirkel.

Nytt liv i gammelt hus

Familien på fire flyttet nylig inn i det nyoppussede hovedhuset på gården. Det ble bygget mellom 1820 og 1840. Huset fikk en totalrenovering i 1947, for 75 år siden. Det siste året har det fått en ny og grundig overhaling.

En nødvendig oppgradering, ifølge henne og mannen Jan. Kanskje ikke fullt så nødvendig, ifølge Theodoras far, Gudmund Tangen, arkitekt og tidligere gård- og skogeier på Nordbye.

– Han har ristet litt på hodet av oss, riktignok med glimt i øyet, fordi vi har utbedret mer enn han ville ha gjort. Men han har også hjulpet oss mye, blant annet med å tegne kjøkkeninnredningen og å finne gode løsninger der det var størst behov for å gjøre noe.

De har gjort det de kunne for å beholde husets opprinnelige preg. For å nevne noe: Fire gamle vedovner er restaurert. To gamle vinduer som lå innebygd i en vegg ble hentet frem fra glemselen, pusset opp og plassert i hver sin yttervegg. Et lerretstak er tilbakeført til gammel prakt. Og husets værutsatte hoveddør er rehabilitert med kjærlige og kyndige hender.

NOEN DETALJER FRA HUSET: Øverst er det kreasjoner av malermester Erling Cornelius. Han malte den gamle ytterdøra, og konkluderte med at den var så fin at dørfyllingene måtte dekoreres. På kjøkkenet malte han en fugl på en grein på skorsteinspipa, og rammet i tillegg pipa inn med en dobbelbord. Nederst er det detaljbilder fra det reddede vinduet i yttergangen og den rehabiliterte svartovnen.

– Alt er gjort av folk med stor kunnskap innen sine respektive fag. De fleste av dem er fra Nannestad, men ovnene ble overhalt av firmaet Gamle Ovner på Leira i Valdres. Jeg har stor sans for folk som legger flid i sitt håndverk og sitt arbeid. Det gjelder også hogstentreprenørene og tømmerbilsjåførene. Det er viktig at vi lytter til dem når hogst skal gjennomføres, fordi de har den praktiske erfaringen. Via Viken Skog har vi brukt Røsåsen Skogsmaskiner når vi har hatt hogst hos oss, og jeg er imponert over den flotte jobben de har gjort, sier Theodora og smiler.

PÅ KJØKKENET: Theodora fyller på med ved i svartovnen.

Den daglige gårdsdriften

Hunden Sol slapper av inne. Utenfor fjøset spankulerer fem hester. En av dem er en hoppe som tilhører en nabo, en annen er avlshingsten Molina’s Michigan, eid av en oppdretter fra Vestlandet. Ponnien Molina’s Kaleeshi er Theodora sin, og det er også hoppen Fiore, som fikk føllet Safran TT tidligere i år.

– Fiore kommer fra Tyskland, fra gården der jeg jobbet en stund etter at jeg var ferdig med videregående. Tidligere eier ga Fiore til meg fordi hun ville at den skulle bli tatt vare på av noen hun visste ville stelle godt med henne. Det synes jeg er en stor kompliment, sier Theodora.

HESTER, MARK OG SKOG: Hestenes løsdriftsbygning er bygget med treverk fra egen skog og egen sag.

Frem til 1980 var det melkekyr i fjøset. Theodoras far og hans bror valgte å legge ned driften da det sto mellom det og å bygge nytt fjøs. Det gamle var støpt på jernbaneskinner som hadde begynt å ruste. I dag benyttes låven mest til traktorer og lager for landbruksredskaper og annet utstyr. I tillegg er det ordnet en stall i den ene delen, sånn i tilfelle en av hestene trenger å være innomhus.

Theodora og mannen gjør våronna selv, men de leier inn dyktige naboer med bedre utstyr til innhøsting.

– Dagens treskere og rundballepresser er av høy kvalitet. For å forrente slike investeringer må det kjøres over mer areal enn vi har, understreker hun.

Oppe i skogen, ved starten av skogsbilveien, har de satt opp en gårdssag. Med den kan de skjære bord til eget bruk, noe de blant annet gjorde da de nylig bygde løsdrift til hestene. Ved siden av saga har de en maskin de kapper ved med.

– Det er fint at vi kan forsyne oss med både ved og noe av det vi trenger av kledning og annet trevirke til diverse byggeprosjekter. Det er mye som skal vedlikeholdes på en gammel gård, fastslår Theodora.

MYE JOBB PÅ EN GÅRD: Theodora innrømmer at det ikke er mye tid til penklær. – Det er jo denne jeg egentlig bruker, sier hun og tar arbeidsbuksen utenpå den langt mindre brukte turbuksen.

Har flere verv i skognæringen

Hun ble leder i Øvre Romerike skogeierlag på lagets årsmøte tidligere i år. Før det var hun allerede varamedlem til styret i Viken Skog, noe hun ble fra og med årsmøtet i 2021.

Theodora har også flere andre styreverv i skognæringen. Hun er arbeidende styreleder i Almenningssaga AS, nestleder i styret i RingAlm AS, styremedlem i Trebruk AS og styremedlem i Nannestad Almenning. I tillegg er hun varamedlem i Felleskjøpet SA.

Almenningssaga, som eier 34 prosent av RingAlm, er for øvrig eid av fire allmenninger, med like stor andel hver: Nannestad, Ullensaker, Bjerke og Ringsaker.

I 2018 sluttet hun i jobben som siviløkonom i franske Société Générale, som er en av Europas største bank- og finanskonsern. Hun ville bruke mer av tiden på gården.

– Da fikk jeg også tid til å delta i styrer, noe jeg hadde fått forespørsler om tidligere, men var nødt til å takke nei til. Det er veldig lærerikt å kunne delta i utviklingen av selskap som er engasjert i skog, tømmer, trelast og trebruk. Som bonde er jeg naturligvis opptatt av matproduksjon, gårdsdrift og dyrevelferd også, og derfor var det hyggelig å bli spurt om å være vara i Felleskjøpets styre. Felleskjøpet er i likhet med Viken Skog et samvirke som jobber for eiernes beste. Etter å ha jobbet mange år internasjonalt, med opphold i Tyskland og Frankrike, ser jeg kanskje ekstra tydelig verdien av samvirketanken, sier 45-åringen.

− Vi må innse at det vi driver med i skogen og landbruket ikke formidles ut til andre av seg selv. Hver enkelt skogeier og gårdbruker kan ikke selv ta oppgaven med å jobbe for våre rettigheter og vise frem det vi arbeider for, for eksempel skogens mulighet i det grønne skiftet. Vi trenger å stå samlet for å få frem det vi er opptatt av og det vi mener er den rette veien for et bærekraftig jordbruk og skogbruk, legger hun til.

PÅ SKOGSBILVEIEN: Skogen ligger rett ved gården og oppover østsiden av Romeriksåsen.

«Nøkkelen er langsiktighet»

Theodora trekker frem noe Oljefondets leder, Nicolai Tangen, uttalte på Samvirkefrokosten i oktober. Det kan først være greit å opplyse at Samvirkene, interesseorganisasjonen for norske samvirker, står bak arrangementet. Samvirkene representerer 2,8 millioner medlemmer, 94.000 ansatte og 250 milliarder kroner i omsetning.

− Da han holdt foredrag på Samvirkefrokosten, trakk han frem noe vi skogeiere kjenner oss veldig godt igjen i; at langsiktighet er nøkkelen til alt. Det gjelder i skogen, men også i landbruket, industrien, pengemarkedet – ja, egentlig alt, slik sjefen for Oljefondet sa, fastslår hun.

Bondebladet siterte Nicolai Tangen slik: «Verktøykassa til Oljefondet er stor, men på lokket står disse tingene: Langsiktighet, kunnskap, samarbeid, åpenhet og ydmykhet. Det er det vi kaller godt eierskap, og det blir det masse penger av.»

− Disse fem positivt ladede ordene – langsiktighet, kunnskap, samarbeid, åpenhet og ydmykhet – er viktig for samvirkene. Dette er noe jeg mener Viken Skog har som grunnleggende filosofi for det vi gjør. Vi står sammen, tenker langsiktig, ønsker å tilegne oss og dele kunnskap, vi er åpne og vi er ydmyke. Vi tar hensyn til klimaet, naturen, menneskene og dyrene, samtidig som vi høster av en ressurs som er svært viktig. Den er ikke bare viktig for oss som er en del av skognæringen, men også alle som har behov for de gode produktene trærne gir oss, understreker Theodora Tangen Fretheim.

***

GÅRD OG SKOG: Øverst: Fra gårdssaga og der de ordner med ved til eget forbruk. Nederst til høyre: Utsikten fra det nordøstvendte kjøkkenvinduet, mot hage og mark. Nederst til venstre tar Theodora en prat med naboen sin, Amund Bratlien (24), som er Viken Skogs skogsbruksleder i Øvre Romerike og Hurdal.

(Publisert 16. desember 2022.)