I spalten TETT PÅ EIERNE vil vi bli bedre kjent med og komme tettere på skogeierne. Vi i Viken Skog har mange engasjerte eiere som har mye på hjertet, og vi gleder oss til å lære mer om skoghverdagen deres. Ved å bli bedre kjent og høre deres behov, er det lettere for oss å snakke med én stemme – og sammen jobbe for å sikre skogeierens rettigheter og et mest mulig lønnsomt skogbruk.

De var lenge på leting etter en gård med skog, for det var det de ville ha som livets base. I dag har Helge og Astrid Lindstad drevet Hauger gård i Asker med lyst og pågangsmot i snart 40 år. I tillegg til skogens sus kan man der høre lydene fra alle de vanligste av Norges husdyr, riktignok minus «voff» og «mø».

Av Bjørn H. Pettersen

− Vi har ikke hund, og heller ikke storfe. Ellers har vi det meste av det du finner rundt om på norske bondegårder. Men vi har bare noen få av hver art, sier Helge Lindstad med sitt gjenkjennelige smil.

Hanen har galt seg ferdig for lenge siden, men ellers er det full vigør i fjøset og hønsegården. Alle er innomhus denne kalde vinterdagen, bortsett fra tre staute hester som rusler rolig med sin karakteristiske og ulastelige eleganse på det snødekte jordet. Hest er en av Helges store lidenskaper, både hestesport og hest som bruksdyr, for eksempel i skogen.

− Det er hest og skog som gjelder for min del, og selvfølgelig Astrid og barna våre, fastslår Helge.

Interessene for både hest og skog fikk han i ung alder, tidlig på 1970-tallet. Skog og tømmer da han var med på hogst sammen med en onkel, hest da han så travløp sammen med en kamerat.

Entusiasmen for begge deler har vedvart i alle år. Helge har vært skogeierlagsleder i Asker og Bærum i mer enn ti år, og han var leder av Asker skogeierlag på 1980- og 1990-tallet. I dag sitter han dessuten i Markarådet på vegne av Skogeierforbundet. Han er også leder for Asker og Bærum Travklub, og han har hatt flere hester med i diverse travløp.

OPTIMIST: Helge tar en prat med Optimist, en tre år gammel norsk kaldblodstraver som trenes for start i travløp. 

Under Vardåsens bratte stup

Bak gårdstunet, nord for Hauger gård, ligger skogen. Første del er slakt terreng før det brått går bratt oppover. En del av eiendommen er et stup på mer enn 100 meter der Vardåsen utgjør det høyeste punktet. Derfra er det et fint skue over blant annet Asker og Oslofjorden.

GAPAHUKER I SKOGEN: De to gapahukene er mye brukt når det er sesong for besøksgården til Helge og Astrid. I bakgrunnen ruver Vardåsen med sin bratte sørside.

Med eiendommen hører det også til tre mindre skogteiger, nordvest for gården.

− De er såpass utilgjengelige at der har jeg hogget selv med motorsag og brukt hest til å trekke tømmeret ned hit til gården. Det synes jeg er en fin aktivitet, selv om det begynner å bli en del år siden sist jeg gjorde det, forteller Helge.

Når han har hogst i dag, får han hjelp. Og det er bare én mann som får den jobben, nemlig kompisen, hogstentreprenøren og skogeieren Øivind Isachsen.

− Nei, her slipper ingen andre til. Ikke til forkleinelse for andre entreprenører, men Øivind har så mye erfaring med å hogge i Asker og Bærum. Han vet hvilke hensyn man må ta i områder der det er kort vei til tettbygde strøk og der nesten hver eneste skog er mye brukt som utfartssted for de mange friluftsfolkene i vårt område. Likevel får Øivind bare gode skussmål for arbeidet han gjør, selv når han jobber tett inntil skiløypenettverket i Vestmarka om vinteren. Han er en unik entreprenør i mine øyne, skryter han.

Med skogeierlaget til Sverige

Asker hadde cirka 45.000 dekar med produktiv skog inntil Røyken og Hurum ble en del av kommunen i 2020. I dag har den lagt på seg med om lag 160.000 dekar, og totalen er nå i overkant av 200.000 dekar, ifølge Statistisk sentralbyrå. For de spesielt interesserte kan det jo nevnes at Asker per nå innehar 125.-plassen på listen over kommunene med mest produktiv skog. Den listen toppes for øvrig av Trysil, Ringerike og Rendalen. Det er altså et stykke ned til Asker, men skogengasjement måles verken i dekar eller kubikkmeter.

Man trenger ikke å eie skog i det hele tatt for å være engasjert i skogbruk og trebruk. Men det hjelper naturligvis på at man har forståelse for hva et langsiktig eierskap og et bærekraftig skogbruk innebærer.

– Jeg er veldig interessert i skognæringen generelt, både historie og nyheter. Deltakelse på Tømmer & Marked er obligatorisk, og i Markarådet får jeg svært god innsikt i det som skjer i skogområdene i de 17 kommunene som er en del av Marka. Gjennom skogeierlaget arrangerer vi annethvert år en tur der vi besøker interessante steder, fra museer til moderne fabrikker. Vi forsøker å dra utenlands hvert fjerde år, og i år reiser vi til Sverige. Vi har blant annet en plan om å få omvisning i Billeruds nye og imponerende kartongfabrikk i Grums ved Karlstad. Turen går dit til høsten, og det er noe jeg virkelig gleder meg til, sier Helge med iver i stemmen.

Skogen er en del av Marka

Det meste av skogen i gamle Asker kommune ligger innenfor markagrensen, noe som innebærer at det skal tas spesielle hensyn. Skogbruket er regulert gjennom en egen markaforskrift. Til sammen består markalovens virkeområde av 1,46 millioner dekar med skog, mark, elver, bekker, myr og innsjøer.

Området rundt Vardåsen er en adskilt, liten flekk på kartet som viser arealene som er inkludert i markaloven, og Hauger gård er i aller høyeste grad innlemmet i Marka.

MARKALOVENS GRENSER: Deler av skogen til Helge og Astrid Lindstad ligger innenfor Marka, nærmere bestemt i det minste av de to markerte områdene sør for E18 mellom Asker og Drammen. (Kartet er produsert av Statsforvalteren i Oslo og Viken med data fra Kartverket, Geovekst, kommuner, Corine, OSM og Geodata AS.)

– Grensen går cirka 100 meter oppi skogen her. Vi tar naturligvis de hensynene vi må, men det er jo ikke alltid at allmennheten tar de hensynene de skal i skog og utmark, understreker Helge.

Han forteller en historie om da en del av eiendommen – et nyhogd terreng som var enda nyligere plantet – ble brukt som øvingsbane av fartsglade ungdommer med cross-sykler. Mange av ungplantene fikk et særdeles kort liv, og Helge måtte ut og sette ned flere planter.

– Det ble heldigvis en slutt på sykkelkjøringen ganske raskt, men det viser at langt fra alle er klar over den jobben vi gjør i skogen. Ungdommene hadde ikke den minste tanke om at det de gjorde kunne ha en skadeeffekt, forteller Helge.

Fullt liv mange dager i året

Helge og Astrid kjøpte Hauger gård i 1984. De var fast bestemte på at de ville bo landlig, på en gård med litt skog. Etter lang tids leting kom de over småbruket som ligger et par kilometer øst for Dikemark. Den gang var både våningshuset og den store låvebygningen forfalne, og det var en omfattende jobb som sto foran dem for at de skulle få det slik de ønsket det.

De pusset opp og bygde på huset. Låven valgte de å brenne ned, som en øvelse for brannvesenet, og de satte opp det som i dag er en flott trebygning med flere funksjoner. I første etasje er det verksted, garasje, sanitærrom og lager. I andre etasje har de en stor sal som minner om et gammel klasserom. Hauger gård er nemlig både en besøksgård og en 4H-gård, og dessuten en Inn på tunet-gård.

I «KLASSEROMMET»: Helge i den store salen i andre etasje av låven. Den er naturligvis bygget i tre, som er godt synlig nesten over alt.

Om sommeren tar de imot barn som trenger et sted å være når skolen er stengt. Da fungerer gården som et alternativ til skolefritidsordningen, med dyrestell og andre jordnære aktiviteter på programmet. Det er også mulig å feire barnebursdag på gården. Og Astrid og Helge tar ellers imot gruppebesøk, for eksempel fra barnehager og skoler.

– Til tider er det fullt liv her med barn som mater og klapper dyra. De er også med på å sanke inn det vi dyrker, de får kjøre med hest og vogn og de får ta del i mange andre trivelige oppgaver her på gården. Jeg må få poengtere at det er Astrid som gjør det meste av jobben. Jeg er bare gårdsgutten som gjør det jeg får beskjed om, sier Helge og ler.

ØNSKER STADIG VEKK VELKOMMEN TIL GÅRDS: Helge og Astrid Lindstad på tunet, der skiltene på låven til venstre viser at det er en 4H-gård og Inn på tunet-gård. Katten Mio ville være med på bildet, og klatret opp på Astrids skuldre uten å spørre først.

Tilbud til ensomme voksne

«Klasserommet» i flerbruksbygningen tjenstgjør som undervisningsrom, aktivitetsrom, pauserom, lekerom, kjøkken og spiserom. Men det meste foregår utendørs eller i fjøset. Favorittaktiviteten til de fleste barna er å klappe myke pelser eller bare å se på dyra fra en viss avstand. Og det er som nevnt mange ulike dyr å kjenne på eller observere. Hauger gård har ender, geiter, griser, hester, høner, kaniner, katter og sauer.

NOEN AV DYRENE PÅ GÅRDEN: Hesten Optimist øverst til venstre. Nederst til venstre forsyner en av grisene seg med grannålene på et juletre.

I tre helger før jul arrangerer Astrid og Helge det de kaller «juletrehenting», en aktivitetsdag som blant annet innebærer kjøring med hest og vogn, hesteridning for barn, spinning av ull, kreering av julenek og salg av juletrær. Ellers i året har de dager som er særskilt forbeholdt tilbud knyttet til Inn på tunet, det vil si tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel.

– Vi har blant annet tilbud til ensomme voksne, og da kommer det alt fra unge folk i 20-årene til eldre. Gården som møtested er meningsfylt for mange. Det å møte andre og gjøre ting sammen i disse omgivelsene er bra for både den fysiske og mentale helsen. Det er ulikt hva menneskene som kommer hit vil gjøre, men de fleste finner noe de synes er givende og interessant. Poenget for de fleste er bare det å komme seg ut fra sitt eget hjem, møte folk og delta i noe annet enn det faste og vante, sier Astrid.

Hun har vært primus motor for å bygge opp besøksgården og gjøre det som måtte til for at Hauger gård skulle bli godkjent hos 4H og Inn på tunet. Hun er også styremedlem i Skogselskapet i Oslo og Akershus.

Helge har alltid hatt en fast jobb utenom gården. Han jobbet fem år som agronom på Skaugum, da dagens konge og dronning bodde der. Fra 1984 til for noen få år siden jobbet han som brannmann, de siste ti årene som brannmester og utrykningsleder.

«Smittsom» hesteinteresse

De to barna til Astrid og Helge, Milda (33) og Martha (31), vokste opp med å delta i arbeidet på gården og i skogen. Det var naturlig at dyrestell ble en del av hverdagen, noe som åpenbart har innvirket på begge jentenes yrkesvalg. Milda er veterinær i Oslo, Martha er jillaroo i Australia.

«Jillaroo» må nok forklares for de fleste. Det er den kvinnelige utgaven av «jackaroo» (cowboy), altså en cowgirl på engelsk eller hestejente på norsk.

Det er ikke noe snaut område Martha og samboeren Robbie har ansvar for som managere for selskapet Sustainable Land Management (SLM). Eiendommen ligger nordvest i delstaten New South Wales, og størrelsen er på 720.000 dekar. Der har de i overkant av 3000 kvegdyr, og hovedoppgaven til Martha og Robbie er å flytte dyrene fra beiteområde til beiteområde. Eller «planlagt beiting etter holistiske og regenerative prinsipper», som hun skrev på sin Facebook-side da hun i november søkte etter en gårdsarbeider til den australske «outbacken».

– Martha har nok utvilsomt arvet min interesse for hest, og hun har også kjørt travløp. Milda er smådyrveterinær, men er også veldig hesteinteressert. Hun hadde sin egen hest her på gården inntil for et par år siden da hestens alder og tjeneste hadde gjort sitt, forteller Helge.

− Jentene har også vært veldig flinke til å hjelpe til her i forbindelse med gruppebesøkene. Deres første sommerjobb var i forbindelse med gårdsukene for barn i juni, juli og august. Det var fint både for oss og barna å ha Martha og Milda med på det, særlig fordi jentene var så trygge på hestene og de andre dyrene, legger Astrid til.

Om noen av dem en dag overtar gården? Det er ikke helt bestemt ennå.

– Vi håper jo på det, smiler ekteparet Astrid og Helge Lindstad.

STOLTE SKOG- OG GÅRDSEIERE: Helge og Astrid.

(Publisert 28. mars 2023.)