I spalten TETT PÅ EIERNE vil vi bli bedre kjent med og komme tettere på skogeierne. Vi i Viken Skog har mange engasjerte eiere som har mye på hjertet, og vi gleder oss til å lære mer om skoghverdagen deres. Ved å bli bedre kjent og høre deres behov, er det lettere for oss å snakke med én stemme – og sammen jobbe for å sikre skogeierens rettigheter og et mest mulig lønnsomt skogbruk.

Anders Brun Hennum (36) er ny skogeierlagsleder i Lier. Arbeidet som tillitsvalgt tar han mellom stell av melkekyr, stell av småbarn, stell av egen skog og jobben som utviklingssjef for landslagene i skiskyting. 

Av Bjørn H. Pettersen

Da Anders overtok gården, hadde han bodd hjemmefra i 20 år. Han har alltid visst at han skulle bli bonde og skogeier, som den sjuende generasjonen på Søndre Hennum gård, men han brukte tiden godt på andre ting i årene før han tok over.

Anders var en svært god skiskytter på ungdomsnivå. Han var med og tok gull på stafetten under OL for ungdom i Sveits i 2005. Da var han 17 år og hadde flyttet til Geilo for å gå på skigymnaset der.

– På den tiden hadde jeg fullt fokus på trening og skole. Jeg begynte vel egentlig ikke å tenke på å ta over eiendommen før like før jeg faktisk gjorde det og flyttet hjem til gården igjen. Samtidig har jeg alltid hatt et hjerte som banker for jordbruk og skog, og jeg vil at det skal være mulig å forvalte ressursene på en god måte. Kreftene som ønsker minst mulig skogbruk og mest mulig vern av skog, gir ikke et riktig bilde av skogbruket. Derfor må vi som er skogeiere få frem hvor viktig skogen er som ressurs, sier Anders.

Han tok med seg kona og deres to døtre til Lier i fjor. Nå har de funnet seg godt til rette i en ny hverdag i et kulturlandskap der folk har nyttiggjort seg av jord og skog i mer enn tusen år.

UT I SKOGEN: Anders stortrives i skogen, som ligger i Vestmarka i Lier. Her har han med seg sin ene elghund, Burr.

Mange dager på reise

Etter videregående gikk ferden først til Sverige i ett år. Deretter flyttet Anders til Lillehammer, den norske skielitens metropol. Der var han bosatt mens han var aktiv toppidrettsutøver, og han ble værende i Mjøsbyen etter at han la opp i 2012. Siden da har han hatt ulike stillinger ved Norges toppidrettsgymnas (NTG) og som trener for landslagene i skiskyting.

Nå er han utviklingssjef i Skiskytterforbundet. Det innebærer en del reising i løpet av året for Anders, nærmere bestemt rundt 150 reisedøgn.

– Det blir noen samlinger, ja. Til skitunnelen i Torsby, Sognefjellet, Beitostølen, Lillehammer og utlandet store deler av vinteren. På denne tiden av året går det naturligvis mye i rulleski, men fra oktober og utover drar vi dit det er gode snøforhold, forteller han.

Når han ikke er på reise med Norges kommende skiskyttere, er det nok å fylle dagene med. Barna Jenny og Louise, henholdsvis 2 og 4 år, skal naturligvis følges opp. Kona Sandra Alise Lyngstad Hennum vokste selv opp på gård i Namdalseid i Trøndelag.

– Hun er godt kjent med hva det innebærer å være bonde, og barna stortrives her. Når jeg ikke er på samlinger og renn, har jeg gode muligheter til å ha hjemmekontor. Da bestemmer jeg mer over hverdagen og kan gjøre gårdsarbeid når det trengs. I tillegg har jeg veldig god hjelp i far. Han bidrar med utrolig mye i hverdagen, fastslår Anders.

6. OG 7. GENERASJON: Erik Hennum overtok gården fra sin far på slutten av 1980-tallet, og i fjor leverte han den videre til sønnen Anders. Det har vært løsdriftsfjøs her siden 1985.

Robot finansiert med tømmer

I løsdriftsfjøset er det 20 melkekyr og 20 ungdyr. Snart skal fire av ungdyrene ta fatt på livet som melkeku. Hos Anders er det passende nok en melkerobot som gjør en særdeles viktig del av jobben: Vasking av jur og melking. Kyrne går til roboten når de vil, og for hver melking blir de belønnet med litt kraftfôr. Systemet holder oversikt over hvilke kyr som skal melkes og hvilke som bare blir sluset gjennom «svingdøren» fordi det ikke er melketid for dem.

– Jeg investerte i påbygg på fjøset og denne melkeroboten da vi tok over driften. Vi var alle enige om at vi trengte en slik effektiv maskin, i og med at både jeg og kona har full jobb utenfor gården. Med systemet ser vi hvor mye hver ku melker. I snitt ligger det nå på 34 liter med melk per ku og per dag, noe vi er godt fornøyde med, meddeler Anders.

PÅ KONTORET: Anders har god oversikt over melkeproduksjonen, her fra kontoret i fjøset.

Melkeroboten og påbygget ble blant annet finansiert av tømmer fra skogen som hører til gården på østsiden av Lierdalen. I fjor høst og i vinter hadde han drifter i to skogområder. Det var mye snø da den siste driften ble gjennomført. Anders tok seg tid til å felle grantrærne hogstmaskinen ikke fikk tak i der terrenget var brattest.

– Da jobbet jeg i skogen med motorsaga i ti dager, og det likte jeg godt. Det er morsomt, givende og god trening å jobbe i skogen, synes han.

HOGST: Anders egne bilder fra hogsten han selv var med på å gjennomføre i de bratteste partiene på skogeiendommen i Vestmarka i Lier. – Det var mange fine dager i skogen, med god utsikt over Lierdalen og vakre soloppganger og solnedganger.

Ny leder i skogeierlaget

Anders har engasjert seg som nybakt bonde og skogeier. På sitt første årsmøte i Lier skogeierlag ble han likeså godt valgt som nestleder. Tidligere i år ble han valgt som skogeierlagsleder, et verv han deler med Pål Svere.

Pål er godt fornøyd med at Anders kunne bistå som leder for skogeierlaget.

– Anders er en dyktig, trivelig og engasjert mann som er opptatt av at både landbruket og skogbruket skal ha gode vilkår. Jeg vet at han har mye å gjøre utenom vervet som skogeierlagsleder, og derfor er det fint at vi kan dele på oppgavene, sier Pål Svere.

DELER PÅ OPPGAVEN: Pål Svere og Anders Brun Hennum deler på vervet som skogeierlagsleder i Lier. Her er de fotografert på Påls velteplass på vestsiden i Lierdalen.

Anders har blant annet kastet seg over det som har blitt en vanskelig sak i hans nærmiljø, nemlig tømmerhavna på Lierstranda. Der skal det om noen år bli fjordby, og avtalen med Lier kommune om tømmerhavn går ut i 2028.

En planprosess gjennomført av Buskerud fylkeskommune utpekte Juve, som ligger nord for Svelvik i Drammen kommune, som det beste alternativet til ny tømmerhavn i regionen. Det ønsker ikke politikerne i Drammen kommune.

– Mens vi venter på avklaring på hvor den nye tømmerhavna blir, må vi kunne bruke Lierstranda så lenge det er mulig. Det vil ta mange år å bygge fjordbyen, og i mellomtiden mener jeg det er opplagt at den eksisterende tømmerhavna må kunne benyttes, påpeker Anders.

Det blir nok ikke siste ord fra Anders i den saken.

HAR MANGE HATTER: Anders har mer enn nok å fylle dagene med, men stortrives med alle oppgavene og sammen med dyrene.

UNGDYR: Disse skal snart bli melkekyr.

STOLT AV SKOGEN: Anders og hunden Burr på egen skogeiendom i Vestmarka, her ved en nøkkelbiotop han er stolt av å ha.