Publisert

I spalten TETT PÅ EIERNE vil vi bli bedre kjent med og komme tettere på skogeierne. Vi i Viken Skog har mange engasjerte eiere som har mye på hjertet, og vi gleder oss til å lære mer om skoghverdagen deres. Ved å bli bedre kjent og høre deres behov, er det lettere for oss å snakke med én stemme – og sammen jobbe for å sikre skogeierens rettigheter og et mest mulig lønnsomt skogbruk.

 

 

Kort om andelseierne i Viken Skog

Hvem er: Andreas Fleischer (50). Bor på Thorrud gård i Holmestrand kommune sammen med kona Kjersti Bermingrud Fleischer. Sammen har de barna Maren (22), Vilde (20) og Håkon (16). Maren tar for øvrig bachelor i skogfag på Ås. Andreas sitter i styret til Nordre Vestfold skogeierlag.

Skogen vår ligger på: Torrud ved innsjøen Eikeren.

Brenner for: Oppfølging av barna, blant annet i forbindelse med fritidsaktivitetene deres: håndball og langrenn. Ellers er det naturligvis skogen og campingen som opptar meg mest.

Trives med: Skiturer og løpeturer i naturen.

Hva betyr skog for oss: Rekreasjon og noe som skal overføres til neste generasjon.

Mesteparten av året jobber Andreas Fleischer med raketter for Kongsberg Defence & Aerospace. Resten av året er han åpenhjertig altmuligmann på Thorrud Camping i naturskjønne omgivelser ved Eikeren. Skogen ligger i den bratte skråningen mellom innsjøen og Presteseteråsen.

Av Bjørn H. Pettersen

Nesten lengst nord i Holmestrand kommune og nesten lengst nord i Vestfold – med utsikt over Eikeren og de skogkledte åssidene som omkranser vannet – der holder Andreas Fleischer til med kone og barn, katt og hund.

Hans hovedarbeidsgiver er Kongsberg Gruppen, men fra mai til august er han 100 prosent engasjert i tilværelsen som eier og driver av Thorrud Camping.

– Det er mye jobb å drive campingplass, men jeg synes det er veldig trivelig å holde på med alle de ulike gjøremålene som må til for å få det til å gå rundt i løpet av en dag. Jeg synes vi har et fint liv her, sier 50-åringen.

HOLMESTRAND: Innenfor kommunegrensen er det to gårder til nord for gården Thorrud, der Andreas Flesicher holder til, blant annet sammen med hunden Kira. Kommunegrensen mellom Vestfold og Viken ligger bare halvannen kilometer fra huset. 

Fra én skogeiendom til to

Det var bestefaren som i sin tid kjøpte gården og skogen som ligger noen få kilometer nord for Eidsfoss. På 1980-tallet valgte Andreas’ far, Hans Peter Fleischer, å erverve naboeiendommen – med skog, mark og campingplass.

Andreas overtok alt for snart 15 år siden. Det inkluderte blant annet 4000 dekar med produktiv skog og godt over 100 plasser for campingvogner, og naturligvis spikertelt, tilbyggene som på en campingplass er campingvognens stasjonære, særegne og selvskrevne følgesvenn. I ettertid har han utvidet med flere plasser for vogner og de snekrede forteltene.

CAMPING OG SKOG: En bit av den nye delen av campingplassen øverst til venstre, og utsikt over gården og innsjøen øverst til høyre. Nederst til venstre: En del av den nye skogsbilveien som måtte bygges om og flyttes et par hundre meter etter at den ble ødelagt av stormen Frida i 2012. Nederst til høyre: Andreas i speilet på sekshjulingen, som er fin å ha til diverse arbeid både på campingområdet og oppe i skogen.

Etter å ha tatt utdanning som sivilingeniør ved NTNU i Trondheim, vendte Andreas tilbake til hjemtraktene på slutten av 1990-tallet. Det ble napp hos Kongsberg Gruppen, som er en av bedriftene i Norge med flest ingeniører på lønningslisten. Selskapet, der Nærings- og fiskeridepartementet er største eier, har litt mer enn 12.000 arbeidere i 39 land. Her til lands er det om lag 7.350 ansatte.

Felles for Andreas Fleischer og hans kolleger ved Kongsberg Defence & Aerospace, er at de ikke kan si noe detaljert om hva de jobber med.

– I avdelingen har vi som oppgave å utvikle teknologi og utstyr til blant annet forsvar, overvåkning, romfart og luftfart. Det meste er nok hemmeligstemplet, ja, sier han med et lurt smil.

Det er nok flere fellestrekk blant de ansatte der Andreas jobber, men det er neppe mange av dem som i tillegg driver en campingplass.

Avga skog til frivillig vern

Eikeren er 20 kilometer lang, og opptil 2,5 kilometer bred. Den strekker seg fra Eidsfoss i Holmestrand i sør, via Fiskumvannet til Vestfossen i Øvre Eiker i nord. Derfra renner vannet i Vestfosselva og videre ut i Drammenselva i Hokksund.

MYE VANN: Eikeren er Norges 56. største innsjø. Den er altså ikke blant de aller største, men den er dyp – 156 meter på det dypeste og 89 meter i gjennomsnitt – noe som gjør at den er på 21.-plass i vannvolum. 

I Eikernvassdraget var det tømmerfløting med flåter minst så tidlig som på 1300-tallet. Da gikk mye av tømmeret til Drammen. Etter at Eidsfos Jernverk ble etablert i Eidsfoss i 1697, ble det også behov for tømmer lengst sør i Eikeren. Jernverket, som blant annet produserte ovner og jernbanevogner, holdt koken frem til 1961.

– Det var mye aktivitet i skogen her da jernverket var i drift. På grunn av den store etterspørselen etter tømmer, ble områdene rundt her hogget ned ganske kraftig, ifølge de som kjenner historien, forteller Andreas Fleischer.

I dag er det åpenbart mye skog over alt rundt Eikeren. Innsjøen ligger bare 19 meter over havet, men på begge sider – både i vest og i øst – går det relativt bratt opp til over 500 meter over havet.

TORRUDØYA: Her er Andreas foran sin egen skogkledte øy, med en størrelse på cirka 40 dekar. Øya ligger en svømmetur på cirka 80 meter fra nærmeste nes på campingplassområdet. – Jeg burde ha tynnet litt ute på øya, for det begynner å bli veldig tettvokst der, meddeler Andreas.

I dette landskapet ligger det to store naturreservater – begge i Holmestrand kommune, og begge opprettet gjennom ordningen med frivillig vern. I vest ligger Skibergfjell naturreservat med en størrelse på 7.251 dekar. I øst ligger Presteseter naturreservat på 6.935 dekar. Sistnevnte ligger tett inntil Tjønna naturreservat, et myrområde som ble vernet i 1980.

Da Presteseter-reservatet ble utvidet i 2017, ga Andreas om lag 400 dekar av sin skog til verneformålet.

– Ganske nøyaktig 10 prosent av skogen er nå vernet, det vil si at eiendommen er godt innenfor kravet i skogstandarden om å sette av minst 5 prosent til biologisk viktige områder. Ellers i skogen er det mer eller mindre vanlig barskog, naturligvis med innslag av løvtrær og enkelte edelløvtrær, ettersom skogen ligger i en vestvendt åsside med god bonitet, sier Andreas og kikker oppover åsen.

AVGA SKOG TIL FRIVILLIG VERN: Andreas foran den gamle låven. Den er i dag mest brukt som lager, i tillegg til at den huser en flisfyringskjele som varmer opp varmtvann til alle husene på gården, inkludert de på campingplassen.

Litt hogst hvert år

I det bratte terrenget er det aktivitet denne vårdagen. Leif Einar Fredriksen sitter nemlig i hogstmaskinen, og oppgaven er blant annet å hogge i en bit av skogen der det er en del tørkeskadede grantrær. Etter sommeren 2018 har Andreas Fleischer, i likhet med mange andre skogeiere, merket tørkeskadene godt. Det medfølgende problemet med økende populasjoner av granbarkbiller har vært størst i Vestfold.

– Jeg har litt hogst hvert år, i gjennomsnitt cirka 1000 kubikkmeter i året, men på grunn av snøbrekk og tørkeskader har det blitt mer de siste årene. Jeg vil selvfølgelig ta vare på skogen og redusere risikoen for oppblomstring av granbarkbiller. Det ser jeg på som min plikt som skogeier, sier Andreas.

HOGST: Andreas Fleischer i prat med hogstmaskinfører Leif Einar Fredriksen, som nylig gjennomførte en hogst i skogen til Andreas, blant annet i denne bratte skråningen.

Andreas Fleischer sitter i styret i Nordre Vestfold skogeierlag, og er dessuten med i prosjektgruppa i forbindelse med ny skogtaksering i Holmestrand kommune. Det siste året har mye av tiden der gått med til å kvalitetssikre og revidere miljøregistreringene i området, og det endelige målet er som kjent å utarbeide oppdaterte skogbruksplaner for skogeiendommene.

– Det er et interessant og komplekst arbeid som ligger bak en skogbruksplan. I det siste har vi gått gjennom utvelgelsesprosessen med miljøregistreringene og valgt ut nøkkelbiotoper, en jobb vi har gjort sammen med planavdelingen og biologene i Viken Skog, forteller han.

Men i disse dager er det forefallende arbeidsoppgaver på campingplassen som er fremst i pannebrasken for ingeniøren, skogeieren og campingdriveren.

– Jeg har heldigvis god hjelp. Foreldrene mine bidrar mye, og kona og barna er med når de har mulighet. Det gjør at det går rundt her i høysesongen. I tillegg til de som har fast plass her, kommer det folk hit fra hele Norge og store deler av Europa. Vi møter mange trivelige mennesker i løpet av sommeren, og vil naturligvis legge godt til rette for at de har det fint når de er her, fastslår Andreas med et smil.

Publisert 16. juni 2023.