Tekst og foto: Bjørn H. Pettersen
Hvor de 13.500 prøveflatene befinner seg, er en godt bevart hemmelighet. Bare noen ytterst få av flatene er kjent for andre enn taksatorene og øvrige innvidde i Landsskogtakseringen i NIBIO.
− Vi opplyser ikke om hvor flatene finnes, og hovedårsaken til det er at vi ønsker at skogen på stedene vi har prøveflater ikke skal behandles eller skjøttes på noen spesiell måte. Dersom grunneiere eller andre visste om posisjonene til prøveflatene våre, så risikerer vi at det påvirker beslutninger som tas. En skogeier kan kanskje synes det er stas å ha en prøveflate fra Landsskogtakseringen i sin skog, og kan derfor bevisst eller ubevisst velge å la skogen der stå urørt, mens en annen kanskje vil skjøtte skogen spesielt godt akkurat der flaten ligger. Begge deler er uønsket da det vil påvirke skogstatistikken. Derfor er hemmelighold viktig for oss, sier Knut Ole Viken, senioringeniør ved Landsskogtakseringen.
Han understreker at inngrep som hogst, tynning, ungskogpleie, planting og andre skjøtselstiltak ikke er å anse som uønskede. Det er en del av den alminnelige prosessen med å forvalte skogressursene våre.
HJELPEMIDLER: Noe av det taksatorene bruker til å registrere. Fra øverst til venstre og med klokken: infoskjema om prøveflaten, nummerlapper til alle trærne, GPS-mottaker og feltdatasamler.
Måler, teller og vurderer
Steinar Forberg er en av taksatorene som kartlegger Norges skoger. Hvert år bruker han barmarkssesongen til å taksere mer enn 100 prøveflater, blant annet i Valdres, Hallingdal og Numedal.
− Noen steder er det ganske fort gjort. Andre steder er det et møysommelig arbeid, for eksempel at prøveflaten ligger i svært ulendt terreng, at det er veldig mange trær på prøveflaten eller at det er flere timers gange ut til prøveflaten. I gjennomsnitt bruker jeg to til fire timer på selve takseringen, pluss tiden det tar å komme seg frem til flaten som skal takseres, forteller Steinar.
Men hva er det han og de andre taksatorene gjør når de har kommet frem til en av de 250 kvadratmeter store prøveflatene?
− Alle trær som har en diameter på minst fem centimeter i brysthøyde, skal registreres og måles. Vi teller antall slike trær, og måler stammebredden i brysthøyde og høyden på trærne. Vi ser etter flere andre ting, blant annet registrerer vi småtrær med en høyde på minst 30 centimeter og læger lengre enn én meter og en viss tykkelse. I tillegg til bestandsregistrering vurderer vi bonitet, vegetasjonstype og trærnes tilstand. Vi tar også med treslag, eventuelle skader, skadesymptomer og skadeårsaker og en rekke andre parametere, poengterer Steinar.
Feltinstruksen er på nesten 250 sider, så det blir omfattende å ta med alt.
Er det mange trær på flaten, blir arbeidet dertil tidkrevende. På det meste har Steinar Forberg telt og målt cirka 125 trær innenfor den sirkelrunde prøveflaten, som har en diameter på 17,84 meter.
NUMMERERER, OBSERVERER, REGISTRERER, TAKSERER: Høyden på trærne er noe av det Steinar Forberg skal registrere. Er det liggende død ved (læger) av en viss størrelse, skal det også tas med. Først må han finne prøveflatens sentrum og nummerere alle trær som har en diameter på minst fem centimeter i brysthøyde.
Fra lav til god bonitet
Landsskogtakseringen ble etablert i 1919, som verdens første i sitt slag. I løpet av årene har takseringsmetodene, utstyr og antall prøveflater endret seg noe, men hovedoppgaven er fortsatt den samme – å registrere skog og enkelttrær ute i felt.
− Det er flere prøveflater i dag for å få et bedre statistikkgrunnlag, pluss at skoggrensen har krøpet oppover med årene. I dag har vi også ekstra prøveflater i naturreservater og nasjonalparker for å få en bedre sammenligning mellom vernet skog og skog som ikke er vernet, forteller Steinar Forberg.
De to prøveflatene han var innom med Viken Skog «på slep» i starten av juli, befant seg i produksjonsskog og i ganske så typisk fjellterreng, nærmere bestemt i Flå kommune.
TO PRØVEFLATER: Øverst: Cirka 650 meter over havet. Nederst: Cirka 300 meter over havet. Begge prøveflatene befinner seg på «hemmelig adresse» i Flå kommune.
Den ene prøveflaten var i en glissen del av skogen med lite tilgang til vann, og Steinar Forberg noterte ned fattig bærlyngskog med innslag av mer lav enn mose. Den andre flaten befant seg i småbregneskog med grantrær i hogstklasse 2. Begge prøveflatene er blant dem som blir besøkt av en taksator med fem års mellomrom.
− Jeg var her for fem år siden også, og det er en enorm forskjell på de to prøveflatene. I den første var det bare 16 trær, og det hadde knapt skjedd noe der på fem år. I den andre hadde trærne vokst betraktelig, og nye målbare trær hadde kommet til, slik at det til sammen var 60 trær som skulle registreres. Sånn sett viser de to prøveflatene variasjonene i naturen, selv her i samme åsside, poengterer han.
PÅ VEI UT I FELT: Steinar Forberg på stien som var en del av ruten mot den ene prøveflaten. Trekjeppen fungerer både som stav i ulendt terreng og som måleinstrument.
Ikke alt er skog
Det er egentlig 22.000 prøveflater, men taksatorene er bare innom om lag 13.500 av dem. Forklaringen er enkel, nemlig stikkprøvebasert utvalgskartlegging. Prøveflatene er spredt ut over hele landet. De har en bestemt størrelse, og det er en bestemt avstand mellom hver flate.
Prøveflatene havner dermed over alt og på «de rareste steder», som midt i en innsjø, ute på en isbre, i en kornåker, på asfaltert grunn, i en myr eller langt over tregrensa.
Slike flater blir registrert med det de er; vann, høyfjell, åker, urbant og så videre. Men det er naturligvis ikke nødvendig at en taksator drar ut for å sjekke disse stedene. Den jobben gjøres av kontoransatte ved å tolke flybilder.
Takket være Landsskogtakseringen vet vi blant annet hvor mye skog det er i Norge, hvor mye som er produktiv skog, hvor mange kubikkmeter med tømmer trærne utgjør til sammen, nøyaktig hvor mye av skogen som er vernet, hvilke vegetasjonstyper vi har og hvor mye hver vegetasjonstype utgjør av totalen. I år har de også startet med naturtyperegistrering etter NiN-metoden (Natur i Norge).
− Hver og en av taksatorene gjør en viktig jobb for landet. Gjennom den objektive oversikten får vi ikke bare informasjon om skogressurser, men også en rekke andre parametere som kan brukes av alle som måtte ha behov for statistikk over for eksempel miljøverdier og arealbruksendringer. Statistikken brukes også i forbindelse med internasjonal klimarapportering, fastslår Knut Ole Viken.
Stortrives i jobben
Noe av det mer spesielle Steinar Forberg og de andre taksatorene tar med i sine registreringer på prøveflatene, er hauger med elg- og hjortelort. Det er en del av overvåkingsprogrammet for hjortevilt. De registrerer også hengelav, huldrestry, blåveis og mye annet. Det er selvfølgelig ikke alt som er alle plasser. Huldrestryen er jo et eksempel på en sjelden art.
− Når vi først er her ute i terrenget, teller vi til og med antall blåbær- og tyttebærbusker i en bit av prøveflaten, så får vi en statistisk oversikt over det også. Det forteller noe om tilstanden på bakken, opplyser han.
EN LITEN DEL AV JOBBEN: Øverst sjekker Steinar grantreets krone med kikkert. Nederst til venstre måler han et lite grantre som ikke er høyere enn blåbærbuskene rundt, men med en høyde på 31 centimeter telles det med blant småtrærne. Nederst til høyre beregner han mengden med tyttebær- og blåbærbusker.
− Det er mye som skal registreres, men jeg stortrives i denne jobben. Jeg får gå ute i skogen fra starten av mai til starten av oktober. Ellers i året er jeg også mye ute i forbindelse med mine andre jobber, forteller Steinar Forberg.
En av de andre jobbene er i selskapet Skog og Skred AS, som han etablerte for tre år siden. Da planlegger han skogskjøtsel og skogsdrift i skog som verner mot blant annet skred og flom. I tillegg er han med i nettverket som holder varsom.no oppdatert om skredfare.
ELSKER LIVET UTENDØRS: Steinar Forberg synes han har en ypperlig tilværelse som taksator for Landsskogtakseringen. − Man må like å være ute i skog og mark for å gjøre denne jobben, understreker han,
Noen fakta:
- Landsskogtakseringen ble etablert i 1919, og er navnet på både en avdeling ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og det landsomfattende informasjonssystemet for skog og arealbruk i Norge.
- Det er cirka 22.000 prøveflater i Norge, men rundt 8.500 av disse ligger i terreng som gjør det unødvendig å oppsøke dem (f.eks. innsjøer, blokkmark og høyfjell). Om lag 12.000 av prøveflatene ligger i skog. Taksatorene besøker i tillegg cirka 1.500 flater på andre arealer som er trebevokst, men så glissent at det ikke holder definisjonen til skog (f.eks. kystlynghei, boreal hei og relativt snaue myrer).
- Ifølge tall fra Landsskogtakseringen har Norges skogvolum hatt mer enn en tredobling siden 1919.
- Den årlige bruttotilveksten i skogen er i dag mer enn dobbelt så høy som den var på 1920-tallet. I perioden 2014−2018 ble det hogget skog som tilsvarer 53 prosent av tilveksten.
- I dag er det om lag 1 milliard kubikkmeter med tømmer i skogene (tall fra 2021). Det er en økning på 11,3 prosent fra 2012.
- Norges areal (utenom Svalbard og Jan Mayen, der det ikke er skog) er på 323.787 kvadratkilometer. Av dette utgjør skogen i Norge 122.013 kvadratkilometer, som tilsvarer 37,7 prosent av landet. Åpen fastmark (fjell- og viddeområder og lignede der det er lite vegetasjon) utgjør omtrent like mye. Ellers består Norge av bart fjell, grusmark og blokkmark (7 %), ferskvann (6 %), våtmark (5 %), jordbruksområder (4 %), bebyggelse (2 %) og varig snø, is og bre (1 %).
- Totalt er nå 6.440 kvadratkilometer av Norges skogområder vernet. Til sammen utgjør det nesten 5,3 prosent av skogen.
- Skogen i Norge binder 41 prosent av klimagassutslippene fra landets øvrige sektorer. Totalt binder skogen 20,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, mens utslippet av klimagasser fra de øvrige sektorene er 49,2 tonn CO₂-ekvivalenter (tall fra 2021).
- Naturtyperegistrering etter NiN (Natur i Norge), som er et system for å beskrive natur og naturvariasjon i Norge, er nytt for Landsskogtakseringen fra og med i år. Fra 2028, etter fem år med registreringer, vil dataene som samles inn kunne gi arealrepresentativ statistikk over ulike naturtyper etter NiN som forekommer i skog i Norge.
- Landsskogtakseringen har i år også begynt med jordkarbonmålinger. Dette er et stort program som over ti år vil gi oss bedre informasjon om jordkarbon i Norge, og deretter om jordkarbonendringer.
- Johannes Breidenbach, leder for Landsskogtakseringen, tipser skogeiere om å bruke Skogressurskart SR16. Dette er en kombinasjon av Landsskogtakseringens feltflater og laserdata, som er fin å bruke til å få et anslag over skogressursene på eiendommen.
- Viken Skog som skogeiersamvirke bruker statistikk fra Landsskogtakseringen, blant annet til å se og vurdere tilstanden og utviklingen i skogene i vårt forvaltningsområde.
Kilder: NIBIO, Landsskogtakseringen og SSB
