Av Bjørn H. Pettersen
Mandag 10. oktober inviterte Skogselskapet og Oslo og Omegn Friluftsråd til sitt faste arrangement kalt «Markasamlingen». I år fant den sted ved Sognsvann.
Bymiljøetaten i Oslo kommune har ansvar for å skjøtte hovedstadens kommuneskoger. Det var derfor naturlig at fagfolk i Bymiljøetaten var invitert for å fortelle om hvordan de tenker og hva de gjør for å sikre en god skjøtsel av skogen. Det innebærer at det er økonomisk lønnsomt, men samtidig at det gjøres i tråd med det innbyggerne i hovedstaden ønsker, ettersom innbyggerne i bunn og grunn er eierne av skogen.
Knut Johansson, seksjonssjef for Nordmarka, Frank Thomassen, driftsleder for skog og friluftsliv, og skogforvalter Esben Hansen forklarte og svarte på spørsmål i flere ulike deler av skogen.
MARKASAMLINGEN 2022: Mange skog- og naturinteresserte hadde tatt turen til Sognsvann for å høre mer om Oslo kommunes arbeid med å konvertere fra bestandsskogbruk og konserveringsskogbruk til lukket hogst.
Fra aktiv til passiv − til aktiv igjen
For 30 år siden bestemte kommunen seg for at det ikke lenger skulle drives et intensivt skogbruk, slik det hadde blitt gjort siden kommunen ble en stadig mer aktiv skogeier utover på 1900-tallet. Men fra 1992 var tanken at det aller meste bare skulle vokse og bli gammelt i de om lag 167.000 dekarene med skog kommunen eier. Hogstmengden gikk ned fra cirka 26.000 kubikkmeter i året til cirka 8.500 kubikkmeter.
For om lag 12 år siden besluttet kommunen å gå bort fra den inntil da rådende fremgangsmåten med å la skogen stå nærmest urørt. De gikk da over til lukket hogst, altså et større uttak av trær som sørger for at lys slipper til nedover stammene og ned på bakken, noe som sikrer friske greiner og ny foryngelse.
Les historien om Oslo kommunes skogsdrift, fra da Kristiania kommune kjøpte Frognerseterskogen i 1898.
RESTAURERER MYRER: Bymiljøetaten i Oslo jobber også med å tilbakeføre myrer til sin naturlige tilstand. I gamle dager ble myra på bildet drenert for at de skulle få opp skog der, men nå er trærne hogget og grøftene tettet til slik at vannstanden går opp og området blir til myr igjen.
− Får velsignelse på alle kanter
Knut Johansson forteller at de hadde en ønsketekning som gikk i oppfyllelse, nemlig at de fikk Oslo-samfunnet, friluftsorganisasjoner og naturvernorganisasjoner med seg i ønsket om å øke avvirkningen.
− Det vi gjorde, ble så populært. Dermed fikk vi frihet til å hogge mye. Før den tid fikk vi nesten ikke lov til å hogge i det hele tatt, og det var mye bråk, men nå hogger vi mye med velsignelse på alle kanter, sier Johansson.
I hogstplanen for 2021−2022, altså en toårsperiode, ble det lagt opp til et hogstkvantum på 28.500 kubikkmeter med tømmer.
SE VIDEO: Knut Johansson i Bymiljøetaten forteller om erfaringene med lukket hogst. Video: Egil Granum, Viken Skog
Knut Johansson er både veltalende og kunnskapsrik, i tillegg til at han forklarer på en god måte. Det kan du blant annet høre i denne podkasten fra Bymiljøetaten, der han forteller mer om hvordan de har begynt å forvalte skogen på en annen måte − uten flatehogst og uten å la alle trærne bli gamle.
− Vi må følge med i tiden
Markasamlingen 2022 på Sognsvann tiltrakk seg folk fra skognæringen og forskningsmiljøer, samt frilufts- og naturvernorganisasjoner. Nærmere 80 mennesker deltok på befaringen i de ulike skogområdene rundt Sognsvann.
Blant deltakerne var det også en del skogeiere. Tvillingbrødrene Ole og Truls Oppen, som begge bor i Drammen og som har hver sine skogeiendommer i Ringerike kommune, forteller at de synes det var et meget bra program for dagen.
SKOGEIERE: De bor i Drammen, men har slekt fra Ringerike. Det gjør at Ole (til venstre) og Truls Oppen eier hver sine skogområder i den vestlige delen av kommunen.
De har et åpent sinn når det gjelder lukket hogst:
− Vi må følge med i tiden, så dette er noe vi må forholde oss til, sier de.
SE VIDEO: Truls Oppen tok et par spørsmål på strak arm på Markasamlingen 2022, her ved utløpet av tjernet Svartkulp, øst for Sognsvann. Video: Egil Granum, Viken Skog
