Av Bjørn H. Pettersen
Etterspørselen etter stolp øker, både i Norge og utenlands. Tidligere i år fikk WOPAS en forespørsel fra en italiensk vinprodusent om å levere stolper til vinranker, en leveranse som nå er gjennomført. Selskapet har i det siste også levert strømstolper til Italia og påler til båthavner i Norge, Sverige og Danmark.
– Vi leverer stolper som kan brukes til mange ulike formål, først og fremst til strømforsyning, belysning og kaier. Vi er også i gang med stativ for solcelleparker, og i oktober ble det første stolpehuset med WOPAS-stolpar reist i Skurdalen i Hol kommune, forteller Thomas Lindblad, markedssjef i WOPAS.
STOLPEHUS UNDER OPPFØRING: Her brukes WOPAS-stolper til et stolpehus i Skurdalen, mellom Geilo og Dagali. Dette blir lager for maskiner, treflis og strø til brøyting. Foto: Thomas Lindblad
Morselskapet til WOPAS er Hallingplast, som ble etablert i Ål i Hallingdal i 1969. Kombinasjonen stolp og plast var med andre ord nærliggende.
Hermetiserer stokken
Lindblad understreker at tømmer er et fornybart råstoff og bærekraftig å bruke. I tillegg er tømmerstokkene robuste og tåler mye i forhold til egenvekten.
– Når de er kapslet inn i PE-plast, vil de i tillegg vare mye lenger. Fuktighet i kombinasjon med oksygen tærer som kjent på alt av treverk, og det meste av impregnering inneholder giftstoffer. Det var derfor WOPAS begynte å produsere trestolper med et beskyttelsessystem av PE-plast. Det er den samme plasten som brukes i rør som folk flest får sitt daglige drikkevann gjennom, opplyser Lindblad.
Hos WOPAS kan de benytte både gran og furu, og det brukes ikke noen form for kjemiske prosesser eller tilsetninger for å klargjøre tømmerstokken for dens fremtidige oppgave i all slags vær.
– Vi fjerner muligheten for oksygen å trenge inn i stokken ved å hermetisere den. Beskyttelsesystemet er i prinsippet det samme som gjør at Venezia og Amsterdam står på millioner av ubehandlede trepåler den dag i dag, sier Lindblad.
PÅ JAKT ETTER FLERE STOLPER: Thomas Lindblad, markedssjef i WOPAS, forteller at de bruker mye resirkulert polyetenplast til å kapsle inn stolpene med. – Og når stolpene skal tas ned en gang i fremtiden, har vi gjort det mulig å separere materialene og gjenbruke dem, forteller han.
Ønsker tips om stolp
Per Arne Volden og Kjell Hunstad Eidal jobber begge som stolpesynere i Viken Skog. De to erfarne skogsoperatørene har nylig fått med seg Ottar Løberg Smette som lærling.
– Vi tre skal årlig finne mellom 2500 og 3000 stolper for WOPAS. Lengdene ligger fra 7−8 meter og opp til rundt 25 meter. På de groveste stokkene er det snakk om en diameter på i overkant av 50 centimeter nederst til en toppdiameter på rundt 30 centimeter. Det kan være en møysommelig oppgave å finne de groveste trærne, og derfor er det bra å få tips fra skogeiere og entreprenører som vet om stolper, forteller Per Arne Volden.
Prisen på stolpetømmer ligger fra 840 kroner til 1400 kroner per kubikkmeter. Det betales best for de lengste og groveste stokkene.
– Når det gjelder stolp, ligger prisen til skogeier en god del over prisen på sagtømmer. De lengste stokkene er det naturlig nok litt utfordring med å håndtere, og derfor bør det ikke være lang vei fra der de hogges til velteplassen, sier Volden.
STOLPESYNING: Her syner Per Arne Volden stolper på Hadeland.
Hentes med spesialbil
Tidligere i høst arrangerte Viken Skog og WOPAS en entreprenørsamling i produksjonslokalene til WOPAS i Kleivi næringspark i Ål. Der fikk entreprenørene mer informasjon om stolpene, blant annet hvordan de dreies og kapsles inn i plast.
ENTREPRENØRSAMLING: Øverst til venstre forklarer Jarle Hunstad fra Norsk Virkesmåling om feil som gjør at tømmerstokkene ikke kan brukes til stolp. Øverst til høyre: Samling i dreiehallen der tømmerstokkenes ytterste lag blir dreiet vekk, noe bildet nederst til venstre viser en del av. Nederst til høyre er det ferdig dreide stolper.
Noen av stokkene er så lange at de ikke kan fraktes med en vanlig tømmerbil. Finn Arne Sundbrei, som driver Sundbrei Transport, henter stolper for WOPAS med lastebiler han også bruker til å frakte rør for Hallingplast. I tillegg har han skaffet seg en spesialkonstruert lastebil der tømmeret fungerer som feste mellom lastebilen og tilhengeren.
– Da må det være nok tømmer å hente for at tilhengeren skal henge med på lasset. Den lastebilen kjøpte jeg i Frankrike, og den har inntil nylig vært den eneste i sitt slag med tillatelse fra Statens vegvesen til å kjøre på norske veier, fortalte Finn Arne Sundbrei til entreprenørene.
SPESIAL-LASTEBIL: Finn Arne Sundbrei losser av noen grove stokker fra sin spesialkonstruerte tømmerbil.
Forbud mot kreosot
Thomas Lindblad i WOPAS forteller at de er i gang med å utvide produksjonen av plastinnkapslede stolper. Nå i høst har selskapet også kjøpt stolper fra Sverige, der Per Arne Volden har gjort stolpesyningen.
– Det er først og fremst stolpenes lange levetid som gjør at vi har et konkurransefortrinn, og dessuten at vi kommer svært godt ut i klimaregnskapet sammenlignet med stolper laget av for eksempel stål, kompositt eller betong. Det koster noe mer å kapsle inn stolpene i PE-plast enn å behandle dem med for eksempel kreosot eller annen impregnering, men de holder seg i mange tiår lengre enn stolper som er impregnert, sier Lindblad.
Kreosot som impregneringsmiddel ble forbudt i april i år, med et halvt års unntak for stolper til strøm- og telenett. Fra 27. oktober ble også det forbudt, både når det gjelder produksjon i Norge og import av nytt kreosotbehandlet materiale til Norge, opplyser Miljødirektoratet.
– Forbudet, og dessuten mer fokus på lavkarbonløsninger, gjør at vi tror at flere kommer til å oppdage stolpene WOPAS produserer her i Ål, fastslår Thomas Lindblad.
FRA PRODUKSJONSHALLEN: Øverst til venstre forklarer Bjørn Gauteplass, produksjonsplanlegger i Hallingplast og produktingeniør i WOPAS, om ekstruderingsteknikken de bruker for å kapsle stolpene i PE-plast. Plastgranulat øverst til venstre. De hermetiserte stolpene nederst på bildet er nå sendt til Italia der de skal brukes i vinproduksjon.
