Av Bjørn H. Pettersen
– Er det noen som kan se hva som er spesielt med denne gamle tørrfurua?
Det er Elling Tryterud – gift med skogeier Thrine-Lise og seniorrådgiver i Viken Skog – som spør. Han ser spent på hver av de 24 studentene, som nylig startet første året på skogfag ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Med seg har de tre «lærere»: skogforsker Ole Martin Bollandsås, professor Johan Asplund og professor Line Nybakken.
– Det ser ut som det er lav på treet, er det noen som prøver.
– Riktig. Men vet noen hva slags lav? spør Elling igjen.
LAV PÅ TØRRFURU: Studentene studerer tørrfurua skogeierne har latt stå som et fint innslag i skogen.
Stor variasjon i skogen
Det er mye å sette seg inn i for en ung skogfagstudent. Hun eller han skal holde fokus på pensum om blant annet skogøkologi, skogskjøtsel, skogøkonomi, treteknologi, driftsteknikker og forvaltning av skogarealer og skogressurser.
Kunnskap om arter og natur er også en del av undervisningen, men målet er naturligvis ikke å gjenkjenne alle mulige arter i skogen.
Av de om lag 26.000 skoglevende artene var det den nær truede ulvelaven Elling Tryterud utfordret studentene om å artsfeste.
Krokfurua med ulvelav var en av flere fine stopp han hadde lagt opp til i løpet av den tre timer lange turen gjennom skogen i Strømsoddbygda. Studentene fikk også se nøkkelbiotoper, et kulturminne (en hustuft fra da det var seterdrift der), blåbær, kantareller, myrlandskap, en nybygd skogsbilvei, nypreparerte veier og et mulig verneområde – men mest av alt skog med stor variasjon i treslag, vekstforhold og skogtilstand.
ULVELAV OG KANTARELL: Det ble plukket både blåbær og kantareller på turen. Furua med ulvelav øverst til høyre.
Foreslått verneområde
På turen gikk de gjennom både ungskog og gammelskog – fra trær som er plantet ganske nylig til graner og furuer som er minst 200 år gamle. Lengst vest i skogen har Thrine-Lise og Elling Tryterud tilbudt et nesten 1.900 dekar stort område til frivillig vern. Det inngår i et enda større område der flere andre skogeiere tilbyr skog til fremtidig vern.
Dersom myndighetene godkjenner det, blir det et nytt naturreservat ved navn Såta – noe i Ringerike kommune, noe i Flå kommune.
Elling Tryterud jobber selv med frivillig vern, men har ikke hatt noe med verneprosessen for Såta å gjøre.
– Hvis Såta naturreservat blir en realitet med de grensene som er foreslått, vil til sammen rundt 15 prosent av skogen vår være avsatt til vern, inkludert nøkkelbiotoper. I tillegg har vi områder som det er tvilsomt at vi kommer til å hogge fordi det per i dag ikke er lønnsomt å drive hogst der. Vi har også områder som skal stå av andre hensyn, for eksempel langs bekker og elver og myrer. Sånn er det også hos de fleste andre skogeiere, slik at andelen urørt skog er mye høyere enn det som er offisielt vernet, fortalte han.
VED SÅTA: Elling Tryterud fortalte blant annet om verneplanene for en del av skogeiendommen.
Mange ulike yrkesmuligheter
Det store poenget med utdanning er å få kompetanse som er ettertraktet på jobbmarkedet. Skogfagstudentene var derfor nysgjerrige på hvilke jobbmuligheter det er i et skogeiersamvirke.
I Viken Skogs hovedkontor på Hønefoss møtte de flere som har tatt samme eller tilsvarende utdanning, blant andre skogbruksledere, produksjonsplanleggere, skogkulturansvarlige, rådgivere og ansatte på servicesenteret.
De fikk også møte biolog Diana Eckert, personalsjef Inge Myrlund og skogfagutdannet organisasjonssjef Olav Bjella. Sistnevnte fortalte om Viken Skog, datterselskaper og verdikjeden samvirket er en viktig del av, samt om jobbmuligheter og oppgavene til de ulike yrkene.
Hogstbefaring i Ådal
Etter litt informasjon innomhus dro studentene igjen ut i skogen, denne gangen for å befare en hogst i Ådal, litt nord for Hønefoss. Der gjennomførte hogstentreprenør Ivar Løvskogen i Ringerike Skogsdrift en hogst for en skogeier. Løvskogen fortalte hvordan han la opp driften, mens skogbruksplanlegger Halvor Ingul og skogbruksleder Erik Bjøre ga innsyn i hva de gjør før, under og etter en hogst – blant annet med tanke på planlegging av driften, miljøsjekk, oppfølging og transportering av tømmeret fra velte til kunde.
SKOGSDRIFT: Studentene deltok på en skogsdrift i Ådal, der Halvor Ingul (nummer to fra høyre) og Erik Bjøre (lengst til høyre) blant annet fortalte om planleggingen av driften.
– Det er alltid hyggelig med studenter på besøk. Det var en flott og oppegående gjeng som stilte gode og relevante spørsmål, fastslår Halvor Ingul.
Professor Line Nybakken var også fornøyd med besøket, som varte over to dager og inkluderte en visitt innom Norgesplanter i Hokksund.
– Studentene lærer masse på denne utflukten, og vi takker for all informasjon og omvisning. Det er veldig bra å komme ut og se faglige ting i praksis, konstaterer hun.
24 STUDENTER OG 3 LÆRERE: Fra venstre: Maja Austrheim fra Bærum, Ylva Westhagen-Flatset fra Oppegård, Viel Bjørnstadjordet fra Folldal, Iver Bjørnstad fra Austmarka, Helge Solfjeld fra Drøbak, Ingeborg Lindbo Kjørstad fra Kongsvinger, Maren Fleischer fra Eidsfoss, Ole Martin Bollandsås (forsker ved NMBU) fra Oslo, Tommy Andreas Andersen fra Moss, Gabriel Kaurin Bårdsen fra Rana, Troy Skibrek fra Jondalen, Sebastian Bautz fra Sørumsand, Eivind Thorenfeldt fra Hvaler, Hallvard Bakken fra Stange, Jonas Raastad fra Nannestad, Mattis Pedersen fra Hamar, Jørgen Haugen fra Bjørkelangen, Andreas Berget fra Snarum, Snorre Glemmestad fra Askim, Jon Lind fra Nesodden, Konstantinas Liepa fra Kristiansand, Elin Hotvedt fra Andebu, Johan Asplund (professor i skogøkologi ved NMBU) fra Karlstad, Hanne Røer fra Disenå, Thea Smedhaug fra Jessheim og Ane Cecilie Holt fra Oslo. Foran sitter Line Nybakken, professor i anvendt skogøkologi ved NMBU, og hun kommer fra Brekkom i Gudbrandsdalen.
