Lars steller skogen for kommende generasjoner
Han tok over odelsgården som 26-åring. Mye har skjedd siden det, men skogen er fortsatt både en glede og viktig inntekt for heltidsbonden som nå er 34 år og trebarnspappa.
ÅPEN FOR RÅD: Lars Oppen har klare planer for skogen. Han har mye kunnskap, men lytter til gode råd både fra skogbrukslederen og far. Foto: Roar Ree Kirkevold
Tekst og foto: Roar Ree Kirkevold
Lars Oppen tok over Nedre Veme gård på Veme ved Sokna i 2015. Han startet med sau og ammekuer og tok ekstrautdanning som voksenagronon; det er et fint tilbud til folk som ikke har landbruksutdannelse, men som overtar eiendom. Kona Anne Pflugradt er sykepleier og sammen har de barna Olea, Kristian og Elias.
Travelt
Så du forstår at dagene er travle. Både husdyrene og jorda krevet sitt, men Lars har bestemt seg for at han skal stelle skogen etter samme metode som farfar og pappa.
– Både farfar og pappa var aktive skogeiere som plantet, drev ungskogpleie, tynnet og hogg mye av tilveksten. Derfor overtok jeg en veldrevet skog i stor produksjon. Vi har god bruk for pengene fra skogen, så jeg vil stelle den slik at også kommende generasjoner skal kunne høste av den slik vi gjør, sier Lars og forteller at han støtter seg veldig til rådene han får fra skogbruksleder Martin Tangen i Viken Skog.
Får råd
Det er ikke gjort i en håndvending å bli kjent i 5 000 dekar skog. Derfor tar skogbruksleder Martin han med på noen befaringer hvor de bestemmer hva som haster mest og hva som skal gjøres kommende sesong.
– Et eksempel er at vi hogg et felt med spesielt mye bjørk innerst i skogen nå fordi bjørkeprisen har doblet seg siden vi tok over, smiler han. Slike råd er viktige å få med seg. Han innrømmer at det er krevende å se hvilke oppgaver som haster mest. Derfor er Martins råd gode å få. I tillegg til hva pappa Ole Kristian sier, selvsagt. Denne våren fikk de satt 7 000 planter i jorda. Familien plantet litt selv for kosens skyld og fordi det er gøy å følge med på feltene som de selv har plantet, slik Lars husker fra egen barndom, men det aller meste ble plantet av Viken Skogs folk. De planter gjerne gran etter gran og furu etter furu, men på furumarka setter de igjen frøtrær og markbereder slik at nye furuplanter får en god start.
Lars trekker 10-12 prosent skogfond. Det holder til planting, ungskogpleie og litt veivedlikehold.
HELTIDSJOBB: Lars er automatikkmekaniker, men driver nå på heltid med skog, 85 vinterfôra sauer, 12 ammekuer, korn- og grasproduksjon og brøyteoppdrag. Foto: Roar Ree Kirkevold.
Elgjakt
En hel vegg inne i låver er full av gevirer fra elg og hjort. Beviser på familiens lange jakttradisjoner. Lars har selv skutt tre elger, og gleder seg til hver jakt.
– Elgjakt er en flott måte å bli kjent i skogen på, sier han. Når han og pappaen går sammen, diskuterer de hva de ser. Her burde det hogges, stelles eller gjødsles.
– Pappa svarer på spørsmål, men lar meg ta avgjørelsene. Det er fint, sier Lars.
Ørneredet
– Heldigvis er ikke mye av skogen vernet, sier Lars som ser på de produktive områdene som en naturlig del av gårdsdrifta hvor han både skal investere og høste. Men én ting verner de om, og det er fiskeørnreiret i en utvokst og flattoppet furu. De majestetiske fuglene skal ikke forstyrres i rugetiden.
– Vi er veldig stolte av ørnene i skogen. Jeg innrømmer at det å eie skog er noe mye mer enn bare å investere og høste, slår han fast. Det er viktig å drive skogen bærekraftig i et langt perspektiv. Han vet at flere skogeiere stenger skogene sine for folk som ønsker å ferdes der, men Lars synes det er fint at det er folk som plukker bær og sopp og går på topptur til fjellet bakerst. Så lenge de ikke ødelegger veiene eller ødelegger noe. Han bruker NoFence elektroniske klaver på alle kuene. Da kan de styres uten de arbeidskrevende gjerdene som det finnes rester av fra 1960-tallet. Selv om det er flere eiendommer med beiterett i skogen hans, har han ikke oppdaget noen spesielle råteskader.
– I ett område hadde vi en del rotråte, men der plantet vi bjørk. Nå har vi tynnet den, og etter det kunne vi se at bjørkene skøyt i været, forklarer han.
Nylig fikk Anne og Lars sitt tredje barn. Og de er glade for at både hennes og hans foreldre bor nær skolen en mil unna.
– Vi er alle viktige eiere, men likevel kun deler av en lang, lang historie, avslutter Lars.