Spår høy etterspørsel etter norsk tømmer

HAR TRO PÅ SKOGENS RESSURSER: Johan Freij, sjeføkonom for skog og landbruk i Danske Bank, deltok på Tømmer & Marked 2023 der han delte sine meninger om fremtiden for skognæringen. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

I løpet av de neste årene kommer tømmerstokken til å bli en av de mest ettertraktede varene i jakten på fornybart råstoff. En rekke aktører presenterte sine planer på Tømmer & Marked, samt på markedsseminaret dagen før.

• Biozin, som samarbeider med Shell, har som mål å bruke 800.000 kubikkmeter med råstoff fra skogen til å produsere klimavennlig drivstoff. Arbeidet med å klargjøre fabrikktomta er i gang i Åmli i Agder. Jan Soppeland i Shell og Thomas Skadal i Biozin presenterte planene for den avanserte fabrikken som kan komme i løpet av fire−fem år. Pris: Minst 10 milliarder kroner.
• Billerud og Viken Skog planlegger å bruke om lag 700.000 kubikkmeter med gran og bjørk til å produsere tremasse i Treklyngen Industripark. Hovedprosjektet er i gang, og det kan bli tatt investeringsbeslutning til høsten. Erik Olsson i Billerud og Tor Henrik Kristiansen i Viken Skog fortalte om prosjektet, som kan bli noe av i 2026. Pris: Minst 2 milliarder kroner.
• Carlsberg-konsernet, som blant annet eier Ringnes, ønsker å være først i verden med å selge ølflasker laget av tre. Det er et prosjekt de har gjennom Paper Bottle Company, der Coca-Cola også er blant dem som deltar. Emma Bjørke i Ringnes ga deltakerne innføring i arbeidet som gjøres. CO₂-avtrykket reduseres med 80 prosent fra glassflaske til ølflasken av trefiber, som forhåpentligvis kommer i butikkene i 2025.
• Borregaard-sjef Per A. Sørlie fortalte at selskapet vurderer å øke tømmerforbruket med 100.000 kubikkmeter, opp til 1,1 millioner kubikkmeter. Da blir det mer av mange av de om lag 800 biobaserte produktene de lager i et av verdens mest avanserte bioraffinerier.
• OBOS-sjef Daniel K. Siraj sa at de vil bygge mer i tre. Det samme sa KLP-sjef Sverre Thornes, og KLP vil også investere mer i skog.
• Stora Enso Skog hogger årlig om lag 40 millioner kubikkmeter med tømmer, der cirka 95 prosent går til Stora Ensos egen industri. Victoria Strand fortalte om videre planer for Stora Enso.
• Vera Flatebø i Moelven satte deltakerne inn i hva de gjør for å bygge mer i tre.
• I tillegg er det stor etterspørsel etter norsk tømmer i utlandet, noe det tyske sagbrukskonsernet Ilim fortalte om på markedsseminaret.

Dette er naturligvis ikke det eneste som skjer på den fornybare fronten. Blant andre planlagte prosjekter der skogens råstoff skal benyttes, kan VOW (biokullproduksjon), Biojet (biodrivstoff) og Silva Green Fuel (biodrivstoff) nevnes. Og i løpet av året åpner Metsä Group en ny fabrikk i Kemi i Finland, en investering på 20 milliarder kroner og et årlig tømmerforbruk på 4 millioner kubikkmeter.

Oppå det hele kan nye EU-regler både sette begrensninger på ressurstilgangen til tømmer og legge føringer for økt bruk av tre som byggemateriale.

– Dere er i en superposisjon

«Alle» skal kutte i sine utslipp og gå over til mer fornybare råvarer frem mot 2030. Det skal bygges mer i tre, det skal produseres mer biodrivstoff fra skogens råstoff og mange aktører satser stort på trefiber til blant annet batteri-, kartong- og emballasjeproduksjon.

− Det kommer til å bli til et sug etter tømmer. Det store usikkerhetsmomentet er hva EU bestemmer seg for når det gjelder industriens tilgang til det fornybare råstoffet. Vi har vel alle tenkt at EU snart må ta i bruk sitt sunne bondevett og innse at tømmeret er et fantastisk råstoff vi må bruke. Men jeg begynner å bli usikker på om det finnes sunt bondevett i EU, sa skoganalytikeren Johan Freij fra scenen på Tømmer & Marked.

Selv om etterspørselen etter sagtømmer og trelast er litt mindre akkurat nå, tror han at det ikke kommer til å ta lang tid før alle typer tømmer blir så ettertraktet at det kan bli rift om å få tak i nok.

– Aktørene ser mot Norge, som i dag er en av få eksportører av tømmer i Europa. Sagbruk i Tyskland og andre land i Mellom-Europa posisjonerer seg for fremtiden etter flere år med mye hogst som følge av barkbilleangrep. Nå trenger de mer for å holde hjulene i gang. Derfor er norske skogeiere i en superposisjon. Bare sørg for at det bygges veier og havner som forbedrer logistikken for tømmeret, oppfordret Johan Freij.

MENER NORSKE SKOGEIERE ER I EN SUPERPOSISJON: Mot et grønne samfunn med mer behov for fornybart råstoff, står tømmeret i en særstilling, sa Johan Freij.

Vil hjelpe prosjektene

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik innledet konferansen med en lovnad om at regjeringen skal gjøre det de kan bidra med for at det skal kunne bli noe av milliardinvesteringene i skognæringen.

– Skog- og trenæringen er en sentral del av historien vår, men også svært viktig for nåtiden og fremtiden. Det grønne karbonet fra skogen er nøkkelen til å løse de store utfordringene vi står overfor med tanke på å få på plass bærekraftige og fornybare løsninger for å begrense klimaendringene. Derfor trenger vi en aktiv forvaltning av skogen innenfor bærekraftige rammer, der det er lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden − fra skogeieren til de som lager avanserte produkter av det fantastiske råstoffet. Skogen skal skjøttes på en god måte, og regjeringen skal være en aktiv medspiller for å legge til rette for skog- og trenæringen, sa Gjelsvik.

HEIER PÅ PLANENE FOR NY TREMASSEPRODUKSJON PÅ HØNEFOSS: Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik og styreleder Olav Breivik i Viken Skog.

Statsråden slo fast at et av regjeringens bidrag kan være å sørge for bedre transportløsninger, samtidig som han understrekte at han ønsker at mest mulig av tømmeret skal foredles i Norge.

− Derfor er det veldig interessant med planene Viken Skog og Billerud har for ny tremasseproduksjon på Hønefoss, sa Gjelsvik.

Han hadde også med seg en videohilsen fra statsminister Jonas Gahr Støre, som også lovet at regjeringen skal gjøre det mulig å skape verdier basert på skogen.

HILSEN FRA STATSMINISTEREN: Hør hva Joans Gahr Støre sa til forsamlingen på Tømmer & Marked.

Forvent det uventede

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, tok som vanlig på seg sine makroøkonomiske briller. De gir ham tydeligvis et annet syn på ting enn mange andre økonomer.

– De siste årene har vist oss at alt kan skje. Hvem hadde forutsett pandemi? Krigføring med tanks i Europa? Eller at det skulle skytes ned ufoer over Alaska? Og hva er det neste, at Kina går til krig mot Taiwan? Vi kan håndtere risiko, ikke styre risikoen. Men vi kan forvente at noe uventet kommer til å skje, samtidig som noen må være villige til å ta risikoene som trengs for verdiskaping og arbeidsplasser. Alt kan skje, men jeg har tro på at det vil lønne seg å investere i det som gir oss fornybare og grønne produkter, sa Andreassen fra scenen.

MAKROØKONOM MED FREMTIDSUTSIKTER: Jan Ludvig Andreassen hadde mange morsomme poeng i sitt foredrag, blant et sitat fra den canadiske ishockeyspilleren Wayne Gretzky: «Jeg skøyter dit pucken skal, ikke der den har vært.» (PS. Lyset og skjermen spilte kameraet et puss på dette bildet.)

Flere av deltakerne på Tømmer & Marked har tenkt å gjøre nettopp det, altså investere. Blant dem er Billerud og Viken Skog. Erik Olsson, strategidirektør i Billerud, sa at forholdene ligger godt til rette for den planlagte tremassefabrikken i Treklyngen Industripark.

LANG ERFARING FRA TREFOREDLINGSINDUSTRIEN: Erik Olsson, strategidirektør i Billerud, håper det blir noe av tremasseproduksjonen i Treklyngen Industripark, og lover i så fall at den skal bli verdens mest avanserte i sitt slag og at den skal lage karbonnegative produkter.

− Vi har arealene som trengs. En god del infrastruktur er allerede på plass. Og vi har tilgang til råvaren vi trenger. Vi lever på den grønne bølgen, og det er det vi skal utvikle videre med karbonnegative produkter. Om alt går slik vi håper, skal vi bygge verdens mest avanserte fabrikk i sitt slag. Da blir det fremtidens arbeidsplass, der det etter hvert også blir produksjon av biogass og anlegg for karbonlagring. Det blir en ledestjerne for vår øvrige virksomhet, med ambisjoner om å starte her og videreutvikle tilsvarende konsepter for blant annet automatisering på våre andre industristeder, sa Erik Olsson.

Han startet for øvrig med å si at det planlagte fabrikksamarbeidet aldri hadde kommet i gang uten Olav Breiviks fremsynthet og handlekraft.