Smart forskning skal gi smartere skogbruk

SAMLER DATA: Data fra hogstmaskiner og lassbærere er en del av det SmartForest ser nærmere på. Illustrasjonsfoto: Egil Granum, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

I løpet av til sammen åtte år med forskning og utvikling skal SmartForest gjøre skognæringen mer effektiv ved å legge til rette for en digital revolusjon, intet mindre. Revolusjonen handler om informasjonsflyt gjennom hele næringen.

Det eksisterer allerede enormt mye informasjon om skogen, innhentet fra blant annet flyfoto, laserskanning, taksering, virkesmåling, industriproduksjon og naturkartlegging. Det finnes også en mengde tall fra hogstmaskiner og lassbærere, fra planting, ungskogpleie og annet arbeid i skogen. Og i det siste har skogen dessuten blitt kartlagt ved hjelp av dronebilder.

– Vi skal bruke tall, bilder og annen informasjon til ny kunnskap som skal være med på å utvikle hele skognæringen, sier Rasmus Astrup, som er leder for SmartForest og forskningssjef for skog og utmark i NIBIO.

Astrup skal administrere det omfattende prosjektet, som har en kostnadsramme på 234 millioner kroner. Finansieringen er et spleiselag mellom forskningsmiljøene, næringen og offentlig støtte fra Forskningsrådet.

HAR JEVNLIGE MØTER: Gjengen i SmartForest holder bidragsyterne oppdatert på prosjektet, og Viken Skog er også aktivt involvert i flere av underprosjektene. Fra venstre: Rasmus Astrup (forsker og leder for SmartForest), Ståle Buraas (produksjonssjef i Viken Skog), Carolin Fischer (forsker i SmartForest), Tom Erik Holmstad (verdikjedeutvikler i Viken Skog), Svein Dypsund (avdelingsleder for strategisk planlegging i Viken Skog) og Terje Gobakken (forsker og nestleder for SmartForest). Foto: Bjørn H. Pettersen

Verdensledende teknologi

SmartForest ble i 2020 tildelt midler og tittelen Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som ett av til sammen 22 sentre.

Forskningsrådet skriver at disse sentrene skal utvikle kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Langsiktig forskning − i nært samarbeid med fremstående forskningsmiljøer og bedrifter som er aktive innen forskning og utvikling − skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. Og den vitenskapelige kvaliteten i forskningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

For SmartForest sin del handler det blant annet om å sikre at den norske skognæringen blir forvaltet ved hjelp av de beste digitale teknologiene i verden, noe som igjen skal bidra til kostnadseffektivisering.

Det er seks ulike arbeidspakker – eller mål – i forskningen:

1. Skoginformasjon: Kostnadseffektive driftssystemer for kontinuerlig oppdatert skoginformasjon.
2. Presisjonsskogbruk: Kostnadseffektivt skogbruk for økt tilvekst i norske skoger.
3. Digitalisering av driftsteknikk: Digitale løsninger skal bidra til reduserte hogstkostnader og redusert miljøpåvirkningen fra skogsdrift.
4. Presis virkesforsyning: Skal gi lavere kostnader knyttet til logistikk, reduserte sesongmessige variasjoner i tømmerforsyningen og økt verdiskaping for norsk tømmer.
5. Sporbarhet og sertifisering: Skal sikre gjennomgående sporbarhet fra skog til sluttprodukt, og dessuten bidra til å utvikle digitalt støttede sertifiseringsprosedyrer.
6. Den digitale verdikjeden: Etablere en helhetlig og digital informasjonsflyt i hele verdikjeden, til nytte for næring og forvaltning.

ARBEIDSPAKKENE: Hele verdikjeden skal kartlegges i prosjektet for å sikre at vi i Norge er best i klassen på bærekraftig skogbruk. Illustrasjon: SmartForest

− Dette er kompetanse som lønner seg

− Stikkordene for SmartForest er teknologi, digitalisering, forskning, utvikling og samarbeid på tvers i næringen. Det skal blant annet gi økt verdiskaping og internasjonal konkurransekraft i norsk skogsektor og bidra til det nødvendige grønne skiftet i norsk industri. I tillegg er det et mål å forbedre rekrutteringen, både av fagfolk og forskere, sier Rasmus Astrup.

Viken Skogs bidrag til SmartForest er naturlig, mener Svein Dypsund, leder for planavdelingen.

− Vårt motto er kompetanse som lønner seg, og dette er kompetanse som jeg virkelig mener vil lønne seg. Digitalisering er noe vi har jobbet med i Viken Skog i 20 år, og vi var først ute med digitale skogbruksplaner. Først i verden, faktisk, sier Dypsund.

Sammen med produksjonsavdelingen jobber Dypsund med flere av de ulike prosjektene i SmartForest. Dette gjelder blant annet høyoppløselige bonitetskart basert på fjernmålingsdata, forbedret informasjon fra skogtaksering, treslagsinformasjon, hogstmaskinbasert skogtaksering og forbedret skoginformasjon på bestandsnivå.

− Vi er også med i andre prosjekter, som tilgang til skog og fremkommelighet, planlegging av kjøreveier for lassbærer, implementering av kunstig intelligens for skogbruk og utvikling av et system for optimal aptering. Noe av dette har vi tatt i bruk i vår egen eller entreprenørenes arbeidshverdag allerede, mens andre ting har et litt lengre tidsperspektiv både med tanke på utvikling og bruk, forteller Svein Dypsund.

Fakta:

• SmartForest er et av 22 sentre for forskningsdrevet innovasjon som fikk støtte fra Forskningsrådet for perioden 2020–2028.
• Til sammen har senteret 234 millioner kroner til rådighet for perioden. Finansieringen er et spleiselag mellom forskningsmiljøene, næringen og offentlig støtte fra Forskningsrådet.
• Bak SmartForest står NIBIO, NMBU, Universitetet i Oslo, den norske skognæringen og Landbruksdirektoratet, samt tre utenlandske aktører: Mistra Digital Forest (svensk forskningsprogram), RIF (tysk forskningsinstitutt) og FPInnovations (forsknings- og utviklingsorganisasjon i Canada).
• Fra skognæringen: Viken Skog, Glommen Mjøsen Skog, AT Skog, Norges Skogeierforbund, Statskog, Norskog, Moelven, Skogbrand, Skogdata, Norsk Virkesmåling, Biodrone, Field (tidligere Terratec), Maskinentreprenørens Forbund og Komatsu.
• SmartForest ledes av Rasmus Astrup, mens Terje Gobakken fra NMBU er nestleder. De har med seg fire ansatte ved NIBIO: Carolin Fischer, Katrin Zimmer, Kristian Fæste og Eva A. Haugen Johnson.
• Styret for 2021−2023 består av to styreledere, Monica Grindberg (Statskog) og Anders Øynes (AT Skog), og fem styremedlemmer: Tor Henrik Kristiansen (Viken Skog), Gudmund Nordtun (Glommen Mjøsen Skog), Leif Erik Blankenberg (Field), Bjørn Håvard Evjen (NIBIO) og Hans Fredrik Hoen (NMBU). Vara til styret: Per Stålnacke (NIBIO), Erik Trømborg (NMBU), Arne Rørå (Norskog) og Lars Storslett (Moelven Virke).