Skogkveldene er i gang – fin dag i Gol

Skogeiere fra øvre deler av Hallingdal tok turen til Haakon Hallingstads skog på Gol, der årets første skogkveld ble arrangert. I tillegg til det faglige programmet om droner, tømmerpris, skogfond og ny skogstandard var den sosiale biten minst like viktig, slo de fremmøtte skogeierne fast.

Publisert 31. august 2023

Av Bjørn H. Pettersen

Haakon Hallingstad og en rekke andre skogeiere har blitt berørt av de store vannmengdene som har forårsaket flom og ras flere steder i Sørøst-Norge i løpet av de siste ukene. Skogkvelden i Hallingdal var lagt til Hagaskogen, som ligger på nordsiden av Hallingdalselve og mellom Gol sentrum og campingplassen ved Herad.

Campingplassen fikk hard medfart under ekstremværet Hans da Rusteåne – som kommer ned fra Golsfjellet – og Hallingdalselve gikk langt over sine bredder. Da var det nifst mye vann, som i sin tur førte til at både bygninger og veier ble skadet.

Elva Rusteåne var fortsatt godt hørbar der skogkvelden ble arrangert. Vannmengdene er riktignok redusert, og nå pågår arbeidet med å reparere – både der og andre steder i regionen.

FIN SKOG: Fra venstre: Haakon Hallingstad, som hadde stilt skogen til disposisjon for skogkvelden, Torfinn Svang, Ole T. Haugo, Gunvor M. Bråthen, Oddvar Berg og Anders Bergan.

Se flere bilder lenger ned i saken.

− Pris er ikke bare pris

Rundt om i skogen var det satt opp fire poster som var arena for årets skogkveldtemaer: Tømmerpris, skogfond, dronebruk og Norsk PEFC Skogstandard.

Posten om tømmerpris var det Lars Kristen Haug, skogsjef i Viken Skog, som tok hånd om. Temaet er naturligvis alltid viktig for skogeierne, som er godt kjent med at de i dag får en god del mer for tømmeret enn for bare to−tre år siden.

Skogsjefen understrekte at det er mer enn prisen per kubikkmeter og driftskostnadene som avgjør hva man sitter igjen med, rotnettoen.

– Pris er ikke bare pris. Sortiment og riktig oppdeling/aptering av tømmerstokken er naturligvis også viktig, og det samme gjelder bonitet og skogtype. Det er klart at mest mulig sagtømmer har innvirkning på prisen. De fleste her vet at den skogen som skjøttes godt, også har mest sagtømmer. De siste årene har heldigvis også prisen på massevirke og biovirke økt en del. Når det gjelder massevirke, har vi jo en veldig god mottaker rett borti her, nemlig Hallingdal Trepellets i Ål, som i all hovedsak forbruker kortreist tømmer fra skogene i Hallingdal når de lager sin pellets, sa Lars Kristen Haug.

Han kom også innom stolp, der en annen lokal produsent har gjort seg gjeldende i løpet av de siste årene: Wopas, som holder til på nabotomta til Hallingdal Trepellets.

– Innslag av stolp, som blant annet brukes til brygger og kraftstolper, er bra økonomi for skogeierne. Alt etter lengden og bredden gir stolp opptil 1500 kroner per kubikkmeter, fortalte skogsjefen.

SKOGSJEFEN OM TØMMERPRIS: Lars Kristen Haug ga litt informasjon om optimal tømmerpris. Her er det Odd Jorde og Torgeir Jorde, far og sønn fra Torpo i Ål, i forgrunnen.

Få dronebilder over skogen

Organisasjonssjef Olav Bjella fortalte om fordelene med skogfond, både de skattemessige fordelene og hva midlene på skogfondskontoen kan brukes til. I løpet av de siste årene har den samlede pengebeholdningen i skogfond økt, og per i dag står det mellom 2,5 og 3 milliarder kroner i fondet. For skogeierne er dette som kjent investeringsmidler til bruk i egen skog.

− Noe av det skogfond kan brukes til, og som er aktuelt for mange her i Hallingdal, er å betale egenandelen for reparasjon av skogsbilvei som ble skadet av regnvær og flom nå i august. Statens naturskadeordning trer i kraft ved slike hendelser, men det er satt et minstebeløp og en egenandel i forbindelse med erstatning etter naturskader. Da kan det være greit å vite at skogfondet kan brukes til å dekke egenandelen. Skogfond kan også brukes til forebyggende tiltak mot flomødeleggelser på skogsbilveier og driftsveier, for eksempel når man ser behovet for å øke størrelsen på rør til stikkrenner, bygge broer og lignende, fortalte Olav Bjella.

ORGANISASJONSSJEFEN OM SKOGFOND: Olav Bjella (til venstre) i prat med Tom Skjølingstad, André Høva, Håkon Slåtten, Ola Frøysok, Knut Tore Slåtten, Nils Håkon Sørbøen og Lars Fredrik Stuve.

Den neste posten var det avtroppende skogbruksleder, Lage Lundeberg Aas, som ledet. Han flytter snart hjem til Telemark og jobb i AT Skog. Viken Skogs lærling, Viil Flaata fra Uvdal, er nå påtroppende skogbruksleder i Flå og Nesbyen, en jobb hun skal ha som vikar inntil ny skogbruksleder er på plass.

Viil og Lage demonstrerte hvordan Viken Skog bruker droner til å kartlegge skogbestand og planlegge hogst og driftsvei. Dronebildene brukes blant annet til å få en oversikt over skogen, om det er vindfall, tørkeskader/barkbilleskader og eventuelle andre skader eller komplikasjoner i forkant av hogst. I etterkant av hogst kan dronebilder brukes til å vurdere eventuelle sporskader.

– Bildene blir tilgjengelige i DinSkog, skogeiernes digitale skogbruksplan, sju dager etter at vi har fløyet og tatt bildene. Entreprenørene får også disse bildene, og det har vært helt uvurderlig for dem i forbindelse med vindfallhogst. Nå bruker de først og fremst bildene til å skaffe seg oversikt som er nyttig for dem før hogst og underveis i hogsten, fortalte Lage Lundeberg Aas og Viil Flaata.

DRONE: Skogbruksleder Lage Lundeberg Aas demonstrerer hvordan dronen fungerer. Her er det Torfinn Svang, Oddvar Berg, Haakon Hallingstad og Ole T. Haugo som ser på.

Ny PEFC-standard

Den mest omfattende posten var den om den nye skogstandarden. Den håndterte skogbruksleder Anders Bergan og skogkulturansvarlig Sara Emilie Bråten Aarskog. De gikk blant annet gjennom de viktigste endringene i standarden som trådte i kraft i mars. Det kan du lese mer om her hvis du ikke hadde anledning til å delta på skogkvelden.

En av de viktigste endringene er økt kunnskap om lukkede hogstformer, et fagfelt Viken Skog jobber aktivt med for å få nødvendig kompetanse om, og da særlig med tanke på å finne de riktige stedene der lukket hogst kan egne seg.

GOD TONE: Skogbruksleder Anders Bergan hadde god dialog med entreprenørene i Slåtten Skog, som han kjenner godt gjennom jobben sin. Fra venstre: Knut Roar Slåtten, André Høva, Håkon Slåtten, Ola Frøysok, Anders Bergan og Tom Skjølingstad.

– Lukket hogst egner seg best i lave og midlere boniteter i vegetasjonstyper med frisk fuktighet, og der forholdene ligger godt til rette for naturlig foryngelse, der den gjenværende skogen er stabil og der det er god adkomst til skogen. Dette gjelder for mellom 10 og 20 prosent av skogarealene, så det er absolutt ikke overalt at lukket hogst blir aktuelt. Men noen steder skal vi etterstrebe lukket hogst der hovedpoenget er at det blir et skogbilde igjen etter at hogsten er ferdig. Det gjelder speseilt i mye brukte friluftsområder, sa Anders og Sara.

De fikk mange spørsmål og en god debatt med skogeierne som stilte opp i Hagaskogen i Gol, blant annet med tanke på økonomien i forbindelse med lukket hogst ettersom driftskostnadene i de aller fleste tilfeller blir en god del høyere.

Vant sikringsradio og utepeis

Flere av de oppmøte uttalte at de enten lærte en del nytt eller fikk oppfrisket gammel kunnskap på skogkvelden.

− Jeg lærte en god del på alle postene. I tillegg var det skikkelig hyggelig å møte andre skogeiere og være ute i det fine været som vi fikk i dag. Endelig ikke regn, sa Ole Roar Hagen, som bor så nær skogen at det var bare noen minutter unna med sykkel.

Andre bor et stykke unna. Tidligere skogeierlagsleder Oddvar Berg hadde tatt turen fra Hol, mens flere andre hadde kjørt fra både Ål og Nesbyen. I tillegg var det flere skogeiere til stede fra Gol kommune, blant dem Torfinn Svang, som blir ny skogeier i januar.

– Jeg skjønner at jeg har litt å sette meg inn i, men det er mye interessant. Det var veldig trivelig å delta her, og jeg gleder meg til å lære mer om både skogbruk og skognæringen, sa Svang

Skogeier og hogstentreprenør Torgeir Gullingsrud fra Nesbyen var også på skogkvelden. Det samme var hans kolleger i Slåtten Skog, far og sønn Håkon og Knut Tore Slåtten fra Gol.

Tom Skjølingstad, som er ny mann i Sikringsradioen, deltok også på skogkvelden. Etter quizen delte han ut førstepremien, en sikringsradio. Den heldige vinneren var Nils Håkon Sørbøen.

Utepeisen fra Espegard var det 30-åringen Torgeir Jorde fra Torpo i Ål som kunne ta med seg hjem.

Viken Skog gratulerer vinnerne og med en vel gjennomført skogkveld, og vi håper på godt vær og godt oppmøte på de andre skogkveldene.

VANT SIKRINGSRADIO: Tom Skjølingstad fra Sikringsradioen delte ut et eksemplar til quiz-vinner Nils Håkon Sørbøen.

VANT UTEPEIS: Torgeir Jorde fra Ål fikk med seg denne tunge saken fra Espegard.

NEDOVERBAKKE HJEM: Ole Roar Hagen hadde kort vei til der skogkvelden ble arrangert.

TREKNING: Viil Flaata tok seg av quiz-svarene, der samtlige hadde ni av ti riktige svar. Da ble det trekning, og skogeierlagsleder Ola Frøysok trakk førstevinneren.

GRUBLER PÅ QUIZEN: Her står Torfinn Svang (til venstre), Håkon Slåtten, Ola Frøysok og Knut Tore Slåtten og svarer etter god evne på de skogrelaterte spørsmålene.