Av Bjørn H. Pettersen
Det startet med en nydelig gryterett med storfekjøtt, med potetmos og salat som tilbehør. Da middagen var unnagjort, ønsket skogeierlagsleder Anders Brun Hennum (36) velkommen før den mer enn tre timer lange fagdagen ble sparket i gang.
– Jeg synes det ble et veldig vellykket arrangement. Oppmøtet var godt. Det var en perfekt gjeng å ha med seg, med både en del yngre deltakere og de som har lang erfaring fra skogbruket. Jeg syntes de gode, gamle lærte oss yngre mye bra i løpet av timene vi brukte i skogen, fastslo Anders i etterkant av møtet.
STARTET MED MIDDAG: Skogkveldens oppmøtested ved Kruttjern i Finnemarka. Fra venstre: Tone Johansen (Drammen), Nils Inge Svere (Lier), Sverre Løvåsdal (Lier), Frank Johansen (Drammen), Øivind Isachsen (Asker), Trygve Skui (Lier), Hans Gunnerud (Asker), Tormod Mørk (Lier), Svein Erling Graff (Asker) og Erik Hennum (Lier).
Ny skogbruksleder
Fire nokså ulike skogområder ble befart i løpet av kvelden. Før det fikk skogkulturansvarlig Tor-Henning Gunnerød og skogbruksleder Karl Markus Lukassen i Viken Skog presentert seg.
Karl Markus (24) fra Fyresdal i Telemark er ny skogbruksleder i Lier, Eiker og Drammen. Han fikk vist seg frem for skogeiere fra de samme kommunene, i tillegg til at flere skogeiere fra Asker hadde tatt turen til oppmøtestedet ved Kruttjern.
– Det var en fin, trivelig og lærerik dag, og vi fikk flere gode diskusjoner, blant annet om ungskogpleie og tynning. Det er fint med sånne dager der man gjør bekjentskap med skogeiere i tilknytning til en fagdag ute i det fri, sier Karl Markus.
NY SKOGBRUKSLEDER: Karl Markus Lukassen er nyutdannet fra Evenstad, der han har studert utmarksforvaltning og skogbruk. Nå er han skogbruksleder for Viken Skog i Lier, Eiker og Drammen.
SE VIDEO: Hans Jørgen Guransrud er en relativt fersk skogeier og lærte mye om ungskogpleie. Video: Egil Granum, Viken Skog
Godt oppmøte
Omkring 30 skogeiere hadde funnet veien til gården til Trond Avdal, der bilene ble parkert, middagen servert og innledningen levert. Tor-Henning Gunnerød gikk kjapt gjennom noen av de viktigste momentene med ungskogpleie, blant annet at det er essensielt å gjøre noe, i det minste litt, før det er for sent og trærne har vokst seg store.
– Det viktigste med skogkvelden var nok det å få sett i praksis at man ikke skal være så redde for å gjøre feil når det gjelder ungskogpleie. Vi må tørre å gjøre noe innen trærne er blitt for høye. Det finnes ingen eksakt fasit, men det er i hvert fall bedre å gjøre noe enn ingenting, sa Tor-Henning etter møtet.
Man bør inn med ryddesaga når trærne er mellom 1 og 5 meter høye, ifølge ekspertene.
LITT TEORI PÅ STARTEN: Skogkulturansvarlig Tor-Henning Gunnerød snakket blant annet om det synlige og økonomiske resultatet av ungskogpleie. Tilhørerne på benkene, fra venstre: Helge Lindstad (Asker), Hans Jørgen Gurandsrud (Lier), Tone Johansen (Drammen) og Nils Inge Svere (Lier).
Svært gunstig
– Om dere bruker de vi hyrer inn eller om dere skogeierne gjør jobben selv, er ikke så viktig. Husk også at de aller fleste kommunene gir 40 prosent i tilskudd til ungskogpleie og at du kan bruke skogfond med skattefordel på resten. Gjør du jobben selv, kan du lønne deg selv. Ungskogpleie er noe av det mest nyttige tiltaket du kan gjøre i skogen, og det er dessuten svært gunstig økonomisk, fortalte Tor-Henning før det ble demonstrert ungskogpleie.
Pål Svere, som deler skogeierlagsledervervet med Anders Brun Hennum, hadde med seg motorsaga. Det hadde også Trond Alvdal. Både Pål og Trond brukte motorsaga til å tynne ut i et bestand der trærne var om lag fem meter høye.
KLAR TIL DYST I REGNET: Trond Avdal (til venstre) stilte både eiendom og motorsag til disposisjon for skogkvelden. Her sammen med Pål Svere, som også stilte med motorsag, og Anders Brun Hennum. Pål og Anders deler på vervet som skogeierlagsleder i Lier.
UNGSKOGPLEIE I PRAKSIS: Pål Svere velger her ut hvilke trær som skal få en fremtid med god plass rundt seg.
Den siste befaringen fant sed i en skog med høy bonitet og med mye toppbrekk blant de cirka 50 år gamle trærne. Der ble det en lengre diskusjon om hva man burde gjøre, og det var stemmer for tre alternativer: La skogen stå, tynne ut ved å fjerne de fleste trærne med toppbrekk eller å hogge alt og begynne på nytt.
Da den diskusjonen var over, var tussmørket i ferd med å gli over i nattemørke. De fremmøtte ville nesten ikke dra hjem.
KRUTTJERN I TUSSMØRKE: Siste foto for kvelden, skogen som speiler seg i vannet.
