Av Bjørn H. Pettersen
– Jeg håper Viken Skog fortsetter med disse møtene. Det er bra at vi i det offentlige, som formidler politikernes beslutninger og rammebetingelser for skogbruket, møter de som er en sentral aktør i det utøvende skogbruket og som har den nærmeste forbindelsen til skogeierne. Tor Henrik Kristiansen hadde en god og interessant innledning til møtet. Det er viktig for oss å forstå mer av skogbrukets muligheter og utfordringer i det daglige, sier landbruksdirektør Olav Sandlund hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Han var naturlig nok med på det møtet som ble arrangert i Vestfold, nærmere bestemt på Tufte gård i Horten. De andre tre møtene ble lagt til steder som var i nærheten av de andre kommune i Viken Skogs nedslagsfelt. I år fant disse sted på Ski i Nordre Follo kommune, på Granavolden i Gran kommune og i Flå.
Flere enn 100 deltok
– Til sammen gjennomfører vi fire slike skogetatsmøter om høsten. Det har vi gjort hvert år siden 2015, med unntak av i 2020 og 2021 da vi måtte avlyse på grunn av pandemien. Vårt klare inntrykk er at alle synes møtene er verdifulle for den jobben hver enkelt utfører i det daglige, sier organisasjonssjef Olav Bjella i Viken Skog.
Bjella, som er primus motor for skogetatsmøtene, forsikrer om at de har blitt en fast aktivitet.
Til sammen deltar nærmere 130 personer på møtene, inkludert skogbruksledere i Viken Skog og skogbrukssjefer, fagsjefer og rådgivere på kommunalt nivå og hos de tre statsforvalterne – Vestfold og Telemark, Oslo og Viken og Innlandet. Til møtene i år var det også invitert en representant for skogeierlagene, og nærmere halvparten av de 35 skogeierlagene var representert.
Skogskader
Representanter fra Skogbrand og Skogkurs deltok på alle de fire møtene. Trude Rønning Okkenhaug, rådgiver i Skogbrand, tok blant annet opp utfordringene med skogskader – både i et historisk perspektiv og fremtidige utfordringer knyttet til klimaendringene.
– Vi forventer et varmere vær med mildere vintrer og mer våt snø. Det vil føre til skader som vi ennå ikke aner omfanget av. Klimaendringene er en av grunnene til at vi nå har endret vår skogforsikring og tilpasset den bedre til de utfordringene vi og forskerne tror det vil bli mer av, for eksempel skogbrann, snøbrekk og stormskader, sier Okkenhaug.
Uværet 19. november 2021, som førte til enormt mye vindfall nord i Buskerud og Innlandet, er for øvrig den enkelthendelsen som har ført til den høyeste samlede utbetalingen i Skogbrands 111 år lange historie.
Skogbrann
Skogbrannberedskap var et annet tema som ble tatt opp, aktualisert gjennom sommerens mange skogbranner i Europa og Canada. I Norge var det også flere skogbranner i mai og juni, men alle ble heldigvis raskt slukket med tidlig innsats fra brannhelikopter og utrykning fra brannvesenet, Sivilforsvaret og andre medhjelpere på bakken.
Per Kristoffersen, senioringeniør hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, kunne fortelle at brannberedskapen i Norge er styrket, blant annet gjennom flere tilgjengelige brannhelikoptre og tydeligere ansvarsfordeling mellom de som bistår og koordinerer ved skogbrann. Det bidrar til bedre krisehåndtering når uhellet først er ute.
I tillegg har en god del norske brannfolk deltatt i slukking av skogbranner i Hellas i fjor sommer, noe som gir god erfaring. Det samme gjelder et samarbeid skogbranntroppene i Vestfold og Telemark har med spesialister på brannvern i Spania.
Skogsbilveier
Granbarkbiller, tørkeskader, ungskogpleie, tømmerhavn og skogsbilveier sto også på agendaen på møtene. Oppgradering og vedlikehold av skogsbilveiene ble aktualisert ved et annet værfenomen i sommer: styrtregnet Hans.
Even Hoffart, prosjektleder innen driftsteknikk og infrastruktur i Skogkurs, deltok på møtet i Horten. Behovet for å utbedre skogsbilveiene, mange av dem bygget på 1950- og 1960-tallet, var noe av det han tok opp. En av hans oppfordringer er å lage en årlig plan for veivedlikehold. Det mener Hoffart er særdeles viktig for dem som eier skogsbilveien sammen med andre, ettersom vedlikeholdet av disse veiene ofte ikke er like bra som når skogeierne er alene om å eie veien.
– Ellers er det svært viktig å tenke langsiktig når man bygger ny og utbedrer skogsbilvei. Hvis det er mulig, bør man legge veien utenom partier som er utsatt for store nedbørsmengder og heller velge bæresterk mark. Mange veier ble ødelagt av ekstremværet i august, men det er naturligvis ikke et mål at man skal bygge skogsbilvei som tåler 200-årsflom. Det blir altfor dyrt. Men skal man oppgradere, finnes det en del løsninger som ikke trenger å koste så mye. Det finnes mange flinke veiplanleggere, blant annet Anders Storrustemoen i Viken Skog. Bruk ham hvis du er usikker på hva du bør gjøre, sa Even Hoffart.
Møter press
Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog, innledet møtet med å presentere markedssituasjonen og fremtidsutsiktene for skognæringen generelt og Viken Skog spesielt. Han fortalte blant annet om samarbeidet med Billerud om å bygge en tremassefabrikk i Treklyngen Industripark på Hønefoss. Investeringsbeslutningen er noe forsinket fordi prosjektet ennå ikke har fått den nødvendige godkjenningen fra Miljødirektoratet.
INNLEDET OM MARKEDSSITUASJONEN: Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog, sa at skogeierne er i en drømmeposisjon når det gjelder etterspørselen etter tømmer.
Han fortalte også om høye priser på tømmer på grunn av stor etterspørsel, både her i Norge og ellers i Europa. Tømmerstokken er ettertraktet til tross for mange usikkerhetsmomenter – blant annet med krig i Ukraina og Midtøsten, høyt rentenivå, stor prisstigning og færre igangsatte byggeprosjekter med bruk av tre.
– Tømmer er en fornybar ressurs som er en del av klimaløsningen. Likevel er skogbruket under press fra enkelte som mener at vi skal ta enda mer miljøhensyn enn det vi gjør gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Det er ulike syn på den jobben vi gjør ute i skogen, og det må vi må leve med. Vi i næringen må da vise at vi følger skogstandarden og gjør en viktig jobb, for skogeierne, de som er sysselsatt i skognæringen og samfunnet, sa Kristiansen.
Mer ungskogpleie
Ingrid Knotten Haugberg, fagsjef for skog og utmark hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, avsluttet møtet på Tufte gård. Hun kom med en klar oppfordring til både Viken Skog og skogeierne om behovet for ungskogpleie, der etterslepet av mangelfull aktivitet er stort i alle deler av landet.
– Skogeiere trenger ikke å lure på om det er behov for å gjøre ungskogpleie eller ikke. Har du skog på G14-bonitet eller høyere i Vestfold, trengs det alltid ungskogpleie etter at foryngelsen er etablert! Spørsmålet er bare hvor mange ganger og når. I Vestfold er det som regel behov for minst to ungskogpleietiltak i hvert bestand, og på de beste bonitetene må skogeier regne med tre runder med ungskogpleie og avstandsregulering i løpet av hogstklasse to, sa hun.
I Vestfold gis det 40 prosent tilskudd til ungskogpleie, og det er i år ikke mangel på tilgjengelige midler. Haugberg oppfordret skogeiere til å sette av mer til skogfond for å finansiere ungskogpleie på en gunstig måte, men hun understrekte at bruk av skogfond ikke er en forutsetning for å få tilskudd.
– Når vi opplever økt arealpress og har en forventning om at det kommer til å bli mangel på råstoff fra skogen på sikt, er det avgjørende at de arealene vi har tatt i bruk til aktiv tømmerproduksjon forvaltes på en best mulig måte, slik at produksjonspotensialet på arealene utnyttes. Det innebærer at alle foryngelsesarealer må følges opp med planting eller andre foryngelsestiltak kort tid etter hogst og med ungskogpleie i de påfølgende årene, sa Ingrid Knotten Haugberg.
Viken Skog har som mål at vi i 2028 skal ha doblet det årlige arealet der vi vi gjennomfører ungskopleie, sammenlignet med det vi gjør i dag. Haugberg sa at det er viktig at alle aktørene bidrar, slik at vi kommer opp på et slikt nivå blant alle skogeiere.
ALLE SAMMEN UTE: Skogbruksledere i Viken Skog, tillitsvalgte i de lokale skogeierlagene og rådgivere og fagsjefer i kommunene og hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark møttes til skogdag på Tufte gård i Horten.
Fra venstre: Rolf Magne Vindenes (fagsjef for landbruk i Horten kommune), Christian Geving (fagsjef i miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark), Berit Nordby Pettersen (rådgiver i Tønsberg kommune), Arne Petter Christensen (leder i Tønsbergdistriktet skogeierlag), Nils Andreas Lien (styremedlem i Sandefjord skogeierlag), Olav Bjella (organisasjonssjef i Viken Skog), Roy-Arne Solheim (skogbruksleder i Viken Skog), Tor-Henning Gunnerød (skogbruksleder i Viken Skog), Olav Sandlund (landbruksdirektør hos Statsforvalteren), Svein Dypsund (avdelingsleder for strategisk planlegging i Viken Skog), Thor Kárason (skogbruksleder i Viken Skog), Lars Sollie (ordfører i Viken Skogs årsmøte), Ingrid Knotten Haugberg (fagsjef for skog og utmark hos Statsforvalteren), Kjel Jarle Kvamme (skogbruksleder i Viken Skog), Miriam Himberg (seniorrådgiver hos Statsforvalteren), Lars Gladhaug (skogbrukssjef i Larvik kommune), Bjørn Ruberg (leder i Lardal og Siljan skogeierlag), Lars Bøen-Johnsen (rådgiver for landbruk i Færder kommune), Victoria Ellingsen Aas (skogbruksleder i Viken Skog), Sanela Jacobsen (seniorrådgiver hos Statsforvalteren), Kine Fliflet (skogbruksrådgiver i Holmestrand kommune), Trude Rønning Okkenhaug (rådgiver i Skogbrand) og Nils Erland Aasnæs (leder i Nordre Vestfold skogeierlag).
