Av Bjørn H. Pettersen
Uværet 19. november var en direkte årsak til at Viken Skog begynte å bruke droner for å kartlegge skogsområder med mye vindfall, først og fremst for å planlegge fremdrift før hogst av tømmerverdiene som hadde blåst over ende.
Hogstmaskinfører Knut Sigurd Brekke, som jobber i Numedal Skogsdrift, er godt fornøyd med at han nå kan studere dronebilder før han setter i gang med vindfallhogst i et nytt område. Han har utelukkende jobbet med vindfallhogst siden uværet i november.
− Det er veldig nyttig for å kunne velge kjørevei, særlig der det er spredte vindfall. Når man har et stort område å forholde seg til, for eksempel 1000 mål, er det fint å kunne zoome inn på bildene. Da kan man lett se hvor det er vindfall og hvor det bare er snakk om mindre skader. Dronebildene gjør det helt klart enklere å se hvor det er farbart og hva som er den mest effektive ruten jeg bør velge gjennom området, forteller Brekke.
SE VIDEO: Hogstentreprenør Knut Sigurd Brekke forteller hvordan dronebildene fungerer i jobben han gjør, mens Viken Skogs skogbruksleder Dag Utklev viser hvordan han bruker dronen. Video: Egil Granum, Viken Skog
Vindfall eller ikke?
Det er skogbruksleder Dag Utklev i Viken Skog som har fôret Numedal Skogsdrift og de andre hogstlagene i Numedal med dronebilder. Hvor mange dekar med skog han har fotografert fra oven, vet han ikke. Men han er ikke i tvil om at det effektiviserer jobben med å finne ut hvor det er vindfall og verdier å redde.
− Det forenkler min jobb og entreprenørenes jobb. Det er gull verdt, fastslår Dag Utklev.
I Valdres er det skogbruksleder Kai Reidar Dølven som har brukt dronen mest. Han har blant annet brukt den der det har vært umulig eller uforsvarlig å ta seg inn i et område til fots på grunn av den store mengden med nedblåste trær og rotvelter.
− Jeg bruker dronen til å se om det er vindfall og graden av vindfall. Å finne ut at det ikke er vindfall er jo også nyttig. Og om det er snakk noen få trær eller 100 trær legger jo grunnlag for om det er noe poeng å ta seg inn i et område eller ikke. Vi slipper å bruke mye tid på en slik befaring, og kan planlegge bedre og tilpasse hogstkapasiteten på en god måte, sier Dølven.
SKOGBRUKSLEDER I SØR-AURDAL OG NORD-AURDAL: Kai Reidar Dølven er godt fornøyd med hvordan bruk av dronen hjelper hans egen arbeidshverdag, og at bildene er til nytte for entreprenørene.
Han er godt fornøyd med det relativt nye verktøyet, og sier han kommer til å bruke det i forbindelse med planlegging av ordinær hogst og annen skogbruksaktivitet i fremtiden.
− Dronene vil nok aldri erstatte befaringen, men det kan være et nyttig hjelpemiddel der det er behov for oversikt, sier han.
Ser fremtidig nytteverdi
Geir Jacobsen, Viken Skogs koordinator for opplæring og utvikling, har hatt ansvaret med å lære opp skogbrukslederne i bruk av dronen. Han har også deltatt på samlinger for å vise entreprenørene hvordan de kan få frem bildene i appen de bruker i hogstmaskinene og lassbærerne. Den løsningen kom på plass i midten av mai.
− Hittil har vi fem droner som noen skogbruksledere deler på å bruke. Hittil har de kartlagt cirka 55.000 dekar med skog ved hjelp av dronene. Det meste av dette er i vindfallområdene, men vi har også brukt det i Vestfold for å kartlegge områder med tørrgran og billeskadet gran. I så måte er dronene et fint verktøy for å kunne se utviklingen fra skadene vi kjenner til fra i fjor og å sammenligne det med helt nye dronebilder. Kamerateknologien er så god at vi kan se skader fra granbarkbiller, forteller han.
DRONEANSVARLIG: Geir Jacobsen i Viken Skog, her i forbindelse med en fagdag i Hedalen.
Viken Skog skal også bruke droner etter skogsdrift, for eksempel for å se om det er hjulspor som må repareres og om det ser bra ut med tanke på hensyn som skal tas etter skogstandarden. Dronebilder kan også brukes til etterkontroll etter ungskogpleie, for å se at hele feltet er ryddet. Dronene kan dessuten brukes til å måle opp en hogstflate for å revidere skogbruksplanen.
− I fremtiden blir teknologien sikkert så god at vi også kan bruke dronebilder til etterkontroll av planting. Per i dag er det ikke mulig å skjelne ungplantene i bildene, men det tror jeg kommer på sikt. Med maskinlæring kan helt sikkert et program klare å se hvor det er plantet og hvor det ikke er plantet. Kameraene blir jo bare bedre med tiden, og i tillegg vil skogbrukslederne lære seg til å fly lavere med dronene, sier Geir Jacobsen.
RETT INN I KARTET: Håndkontrollen til dronen er festet til skogbrukslederens iPad, der dronens bevegelser vises på et kart.
Ny dronetype er på vei
Bruk av dronefoto kom som nevnt opp som et alternativ etter novemberstormen.
– Vi slet med å få oversikt over skadeomfanget etter uværet. I starten prøvde vi oss med flyfoto og satellittbilder, men på grunn av den lave solen i vinterhalvåret ga det for mye skygge i bildene. Derfor bestemte vi oss for å finne ut om droner kunne fungere bedre. Og det har funket helt utmerket, forteller Lars Kristen Haug, skogsjef i Viken Skog.
Viken Skog samarbeider med et svensk selskap ved navn IT-Bolaget Per & Per, som har spesialisert seg på utvikling av smarte IT-løsninger for skogsbransjen. De har i noen år testet bruk av dronebilder opp mot appene som skogbrukslederne og entreprenørene bruker.
– I dag bruker vi nye dronebilder i kartene og dataene vi har fra før. Tiden det tar for en skogbruksleder å kartlegge et vindfallområde er kraftig redusert takket være dronene. Det som ville tatt to dager til fots i ulendt terreng, kan nå gjøres unna på én time med bruk av drone, forteller Haug.
Sikkerheten er viktig, både for skogbrukslederen som skal befare og entreprenørene som skal hogge. Best mulig informasjon om området er sentralt i så måte. Mer effektiv planlegging − både av hogst og kjøreveier for skogsmaskinene − betyr også mye.
− Med dronebildene blir det lettere for skogbrukslederne og hogstentreprenørene å se hvordan de kan få til en god, trygg og effektiv hogst. Vi ser særlig nytten av droner når det er snakk om vindfallhogst, men det dukker stadig opp nye muligheter. Planen er at dronen er et verktøy alle skogbrukslederne skal ha. Nå venter vi bare på en ny dronetype som testes av IT-Bolaget Per & Per. Denne dronen har bedre kamera og batteritid, forteller Lars Kristen Haug.
FRA HEDALEN: Det blir noe overlapp og forskyvninger på bildene, men hovedhensikten er å få en god oversikt. I tillegg har bildene høy oppløsning (disse fire er riktignok skalert kraftig ned her) slik at det er mulig å zoome inn for å se detaljer.
