Skogeierforbundets kommentarer til NRK-sak om skogforvaltningen

FAMILIESKOGBRUKET: Skogen i Norge eies av mer enn 120.000 skogeiere, i all hovedsak familier med små og mellomstore skogeiendommer. Dette er eiere som bryr seg om skogen og tar et ansvar for å forvalte den på en god måte i et generasjonsperspektiv. Illustrasjonsfoto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

NRK publiserte mandag en sak om skogbrukslovgivningen i Norge. I saken stilles det blant annet spørsmål om hvorfor det er så få anmeldelser og at de fleste anmeldelsene henlegges.

– Dette er en kompleks sak som det ikke er noe enkelt svar på. Men vi mener at 20 år med systematisk miljøarbeid gjennom skogbrukets miljøsertifisering har bidratt til å minimere antall brudd på lovverket som er av en slik art at det vil være aktuelt å straffeforfølge, sier direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn K. Sørlie.

– Det er imidlertid viktig å presisere at med mer enn 14.000 skogsdrifter i året vil det naturlig nok også være tilfeller hvor det både er brudd på Norsk PEFC Skogstandard og lovverket. Næringen jobber derfor systematisk med å rette opp feil og forbedre rutinene ytterligere, sier han.

Denne artikkelen ble først publisert på Skogeierforbundets nettsider, skog.no, mandag 28. november.

Loven har tilpasset seg samfunnets behov for skog og tre

Skogbrukslovgivningen har vært i utvikling de siste hundre årene. Det ser man blant annet igjen i lovens formålsparagraf.

– Over tid har lovgiver balansert hensynet til samfunnets behov for å bruke skogressursen med behovet for forsvarlige rammevilkår, sier Sørlie.

På 1930-tallet ble det lagt vekt på skogproduksjon. I etterkrigstiden var tilgang på råstoff til gjenoppbygging og industri viktig. På 1970-tallet kom flerbruk av skogen og friluftsliv enda sterkere inn. I dag er hovedfokuset bærekraftig forvaltning av skogressursene samtidig som hensyn til biologisk mangfold, kulturminner og friluftsliv skal ivaretas.

– Det er fastsatt flere forskrifter med hjemmel i skogbruksloven som skal sikre at denne intensjonen oppfylles. De mest sentrale er kanskje «berekraftforskriften» og forskrift om bygging av landbruksveier. De er innrettet både for å stimulere til skogbruk og ivaretagelse av andre hensyn, og for å tydeliggjøre hvilke rammer som gjelder, sier han.

I tillegg er det mer enn 20 andre lover med forskrifter, som direkte eller indirekte gir føringer for skogbruket.

Det biologiske mangfoldet i skogen utvikler seg positivt

Når man skal vurdere om lovverket fungerer, er det høyst relevant å se på hvordan skogen i Norge har utviklet seg. Staten har gjennom Landsskogtakseringen systematisk overvåket tilstanden siden 1919.

– Siden gjeldende skoglov ble innført i 2005, viser den offentlige overvåkningen at vi har fått mer tømmer i skogen her i landet. Hogstvolumet har også økt i tråd med politiske målsettinger, samtidig hogges det langt mindre enn det skogen legger på seg hvert år. Resultatet er at skogen i Norge binder CO₂ tilsvarende omtrent halvparten av de totale årlige klimagassutslippene her i landet. I samme tidsrom har vi også fått en stor økning i så å si alle livsmiljøer som er viktige for sjeldne og truede arter i skog. Det har blitt vesentlig mer gamle, grove og døde trær i skogen, og vi har fått mer løvskog, sier Sørlie.

Et systematisk miljøarbeid

Ved fastsettelsen av ny skogbrukslov i 2005 var Stortinget tydelige på at prinsippet om «frihet under ansvar skulle videreføres».

– Dette er et ansvar hele skogbruket sammen har tatt ved å innføre krav om miljøsertifisering.  

Som et av få land i verden er så å si hele skogbruket miljøsertifisert etter PEFC skogstandard og ISO 14001. Kravene i standarden må følge lover og er ofte strengere og mer konkrete enn lovverket.  

– De følges systematisk opp både gjennom internkontroll og eksternkontroll av uavhengig tredjepart. ISO-systemet stiller krav om rutiner for kontinuerlig forbedring, og det å identifisere og lukke avvik fra standarden er det viktigste verktøyet for sikre dette, sier Sørlie.

Skogbruket jobber hele tiden for å bli bedre

Standarden revideres hvert femte år med bakgrunn i ny kunnskap og erfaringer nettopp for å bli bedre. Senest i sommer kom 15 interesseorganisasjoner deriblant fire miljø -og klimaorganisasjoner og to friluftsorganisasjoner frem til enighet om en revidert standard som innebærer en styrking av hensyn spesielt til miljø og friluftsliv.

– Ansvaret skogbruket har tatt i samarbeid med øvrige samfunnsinteresser har gitt et positivt engasjement for å sikre et bærekraftig skogbruk. Det har vi god grunn til å være stolte av, sier han.

NØKKELBIOTOP: En sentral del av skogbrukets miljøarbeid er å sette av såkalte nøkkelbiotoper i den norske skogen. Dette er skogsområder med spesielle kvaliteter som skal sikre sjeldne og truede arters overlevelse på lang sikt. De kan for eksempel inneholde gamle og døde trær. Foto: Ida Aarø, Norges Skogeierforbund

Lovverket henviser til skogbrukets miljøsertifisering

En av de som blir intervjuet i NRK-saken er Jon Atle Georgsen fra Økokrim. Han opplever lovverket som vagt med få klare plikter, og han peker på at bruddene på forskrift om bærekraftig skogbruk henviser videre til bransjestandarden PEFC.

– Det er ikke uvanlig at lover viser til interne kontrollsystemer for ulike sektorer. Dette finner man blant annet innen helse, barnevern og luftfart med mange flere eksempler. Bærekraftforskriften viser til standarden på to konkrete punkter om identifisering og praktisk forvaltning av nøkkelbiotoper, øvrige bestemmelser står helt på egne ben, påpeker Sørlie i Skogeierforbundet.

Til NRK sier Georgsen også at dersom man skal ha en effektiv håndheving av miljøverdier, bør skogbruksloven med tilhørende forskrift revideres.

– Det er vår vurdering at eksempelvis hogst i en avsatt nøkkelbiotop, som ikke er i tråd med retningslinjene i PEFC, kan være brudd på «berekraftforskriften», som etter en vurdering av vesentlighet vil kunne straffeforfølges, sier Sørlie.

– Vi kan ikke se at det foreligger rettsavgjørelser som tilsier at det ikke er hjemmel for en slik praktisering av lovverket. Vi mener hjemmelsspørsmålet bør prøves rettslig før man eventuelt vurderer om det er behov for å endre lov eller forskrift.

Departementet tror på fortsatt positiv utvikling med dagens forvaltning

I 2021 ble forvaltning av den eldste skogen og styrket ivaretagelse av nøkkelbiotoper utredet av Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Også denne utredningen viser til at det har blitt mer gammelskog, økt mengde døde trær og flere store og grove trær i skogen. I konklusjonen peker utredningen på at en videreføring av dagens samlede forvaltning av skogressursene vil føre til ytterligere utvikling i samme retning.

– Vi mener tallene fra Landsskogtakseringen og utredningen fra departementene, viser at loven og Stortingets intensjon om frihet under ansvar fungerer med tanke på å kunne drive et bærekraftig skogbruk som ivaretar ulike samfunnsinteresser inkludert hensyn til viktige miljøverdier, avslutter han.