Skogbruket driver et systematisk miljøarbeid
Viken Skog støtter opp om det Norges Skogeierforbund skriver etter flere NRK-artikler om norsk skogbruk: Miljøhensynene kommer først, og avvikssystemet i miljøsertifiseringen er det viktigste verktøyet for å sikre skogbrukets arbeid med kontinuerlig forbedring.
HOGST, MEN IKKE HVOR SOM HELST: Miljøhensyn har førsteprioritet, og dette er noe hele bransjen vier stor oppmerksmhet – før, under og etter hogst. Illustrasjonsfoto: Egil Granum, Viken Skog
Denne artikkelen ble publisert på Skogeierforbundets nettsider 2. februar 2023.
NRK publiserte onsdag kveld en sak om brudd på kravene i skogbrukets miljøsertifisering, PEFC.
– I perioden NRK har undersøkt er det gjennomført mer enn 100 000 skogsdrifter og flere tusen mennesker har vært involvert. Det ville vært lite troverdig om det kun var noen få avvik. Det viktige er at vi lærer av feilene og blir bedre, sier Hans Asbjørn K. Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund.
På bakgrunn av tall NRK har hentet inn fra de fire skogeiersamvirkene, trekker de blant annet fram at det minst 56 ganger er rapportert om hogst i nøkkelbiotoper fra 2015−2022.
– Vi er helt avhengig at vi registrerer avvik. Avvikene gir oss verdifull informasjon om hvilke områder vi må bli bedre på. Norske skogeiere har frivillig satt av mer enn 70 000 nøkkelbiotoper, og det legges stor vekt på å unngå skader på disse. PEFC Norge har tatt initiativ til et prosjekt for å overvåke nøkkelbiotoper ved bruk av satellitt. Dette er nå under innføring, sier Sørlie.
Avvik får konsekvenser
Antallet avvik er nødvendigvis ingen god målestokk på utvikling i miljøarbeidet fordi det er stor forskjell på avvikene.
– Noen av avvikene i forbindelse med nøkkelbiotoper kan bare være manglende oppmerking av nøkkelbiotop i felt før hogst, mens andre kan ha ført til direkte skade på nøkkelbiotopen. Det blir feil å likestille disse, sier han.
NRK har tidligere omtalt at nesten alle anmeldte saker på skogbruksloven blir henlagt, og nå stiller de spørsmål om hva slags konsekvenser brudd på miljøsertifiseringen får.
– Alle avvik skal rettes opp, og konsekvensene er avhengig av alvorlighetsgraden ved avviket. Ved alvorlig avvik, for eksempel hogst i nøkkelbiotop får ikke skogeier hogge noe mer før avviket er lukket. Det betyr at det må settes av nye områder samtidig som det er praksis at skogeier ikke får betalt for tømmeret i feilhogsten. Det er krav om at slike tiltak må ha minst samme tømmerverdi og miljøverdi. Finner man ikke tilsvarende miljøverdi, må det settes av et større areal som kan få slike kvaliteter over tid. Dersom sertifikatholder ikke lukker avvik og forbedrer rutiner, kan sertifikatholder selv bli suspendert, sier Sørlie.
Målet er å bli bedre
I likhet med sertifiseringsordninger og internkontrollsystemer i andre sektorer er ikke formålet å straffe, men å sørge for at avvik følges opp for å få til kontinuerlig forbedring av virksomheten.
Om sertifikatholder ikke retter opp i avvik og forbedre rutiner slik at man får gjentatte alvorlige brudd på kravene i skogstandarden, kan sertifikatholder bli suspendert. Denne vurderingen er det ekstern revisor (Norske Veritas eller Intertek) som gjør i hvert enkelt tilfelle.
– Sanksjonsmulighetene som i ytterste konsekvens er å suspendere skogeier eller sertifikatholder fra å omsette tømmer til markedet, er etter vår mening en svært streng sanksjon. Uten sertifikat er det nær sagt umulig å drive virksomheten videre. Vår erfaring er at sertifiseringen tas på høyeste alvor. Dette er profesjonelle aktører som retter opp i avvik og forbedrer rutiner i tråd med de krav som stilles. Det mener vi er grunnen til at ekstern revisor sjeldent bruker suspensjon av sertifikatholder som tiltak, sier Sørlie i Skogeierforbundet.