Berby herregård ligger ved den sørlige enden av Iddefjorden og den nordlige enden av Enningdalselva, som i sin siste innspurt mot fjorden også bærer navnet Berbyelva.
Elva er et av landets vernede vassdrag. Den renner nordover fra Bullaren-innsjøene i Sverige.
HERREGÅRD: Berbyelva skimtes nede til venstre, der den gjør et par svinger før den renner ut i Iddefjorden, bak kollen oppe til høyre i bildet.
Det er ikke bare vannet i elva som er grenseoverskridende. I hundrevis av år har det i dette området vært like naturlig for nordmenn å oppholde seg i svensk landskap som i norsk. Det vitner blant annet en rekke grenseoverganger om i denne sørøstlige delen av Norge.
Eiendommen Jens Golden nå eier i femte generasjon, grenser mot Sverige i vest.
– Det er ikke noen tvil om at vi har et nært og godt forhold til Sverige, men handelen går i all hovedsak innenlands. Det gjelder også tømmeret og det jeg dyrker og avler her på gården, forteller Jens Golden (48).
UTENDØRSAMFI: Det er god plass til utendørsteater nedenfor hovedbygningen og mot Berbyelva, men den har ikke vært brukt så ofte siden husmorskolen ble lagt ned – lenge før Jens Golden ble født. Sverige ligger bak åsen til høyre i bildet.
Fire bein å stå på
Økomuseum Grenseland formidler historier fra grenselandet, både på norsk og svensk side. De har satt opp et skilt ved innfarten til Jens Goldens gårdstun.
På skiltets innledende tekst står det følgende:
«Berby Herregård ligger i et landskap som er storslagent og uberørt, og bygningene ligger på samme sted som på 1600-tallet. Herregården fremstår som et av de betydeligste kulturminnemiljøer i Østfold med sin beliggenhet, bygningsmasse, andre kulturminner, verdifulle naturmiljøer og rikholdig historie.»
STABBUR I FIRE ETASJER: I tidligere tider var det behov for et stort matlager, ettersom det var mange som bodde og jobbet på gården. I dag er det store stabburet fra 1792 et flott kulturminne, men uten noen særlig praktisk verdi, slik det er med de fleste stabbur rundt om i Norge.
Selv om både elva og deler av skogen er vernet, er nok ordet «uberørt» litt overdrevet. Her har jorda og skogen vært drevet i lange tider. Jens Golden gjennomfører årlig hogst som gir rundt 2500 kubikkmeter med tømmer. I tillegg dyrker han korn, både på egne åkrer og på leid grunn hos naboer i området.
Eiendommen gjør at han har fire bein å stå på: korn, skog, griseavl og utleie av fiskekort for laksefiske i Berbyelva.
– Skogen er sikkerheten. Hvis noen av de andre inntektsgrunnlagene svikter, for eksempel et dårlig år for kornproduksjon, er skogen en solid og stabil ressurs. Derfor er jeg opptatt av å skjøtte og drive skogen så godt som mulig, fastslår skogeieren.
GLAD I SKOGEN: Mye handler om skog for Jens Golden, men så utgjør den også mer enn 90 prosent av eiendommen.
Måtte overta plutselig
Jens Golden studerte økonomi og ressursforvaltning på Ås da han brått måtte overta gården da faren døde helt uventet i 2002. Da var Jens bare 25 år.
– Jeg visste at jeg skulle overta gården på et eller annet tidspunkt, men var ikke innstilt på at det skulle skje så tidlig. Jeg måtte bare avslutte studiene og dra hjem for å overta driften min far hadde hatt ansvar for. Det var mye å sette seg inn i, og jeg skulle gjerne hatt bistand fra faren min, men det var dessverre ikke mulig. Læringskurven var bratt i starten. I ettertidens lys ser jeg at det har effekter å overta tidlig. Flere av oppgavene jeg gjøv løs på i 20- og 30-årene, ville jeg sett litt mørkere på å sette i gang med i dag, forteller 48-åringen.
Han tenker blant annet på oppgraderinger av flere av bygningene på gården. Tunet består blant annet av et stort fjøs, et stort stabbur, en ny driftsbygning og den gamle butikken som er omgjort til familiebolig.
Bytte av teglsteinstak er noe av det Jens har investert tid, penger og krefter i. Det er godt synlig når gamle byggverk får nye taksteiner – en nødvendig overhaling ovenpå som sørger for at bygningene kan stå i flere generasjoner til.
NY TEGLSTEIN: Fjøset, der Jens Golden blant annet har grisene, har fått en grundig overhaling ganske nylig.
Husmorskole
Det ruvende stabburet fra 1792 er tunets utvilsomme blikkfang, til tross for at det ikke lenger har den viktige funksjonen det engang hadde. Det har heller ikke den gamle hovedbygningen. Den ble oppført i 1857, men deler av grunnmuren er fra 1600-tallet.
HOVEDBYGNINGEN: Den mer enn 150 år gamle bygningen brukes i dag som utleielokale til brylluper og konfirmasjoner.
– Her var det husmorskole i mange år, og knapt noe er gjort med bygningen på 60–70 år. Vi leier det ut til arrangementer, og da særlig til brylluper, men ellers står det så å si ubrukt, forteller Jens Golden.
Det er ikke mange bygninger som kan skilte med et eget veverom, eller et skolekjøkken fra 1940. Men hovedbygningen på Berby – som i tur og orden fra 1899 til 1952 huset en «praktisk pikeskole», statens hagebruksskole for kvinner og Alette Goldens husmorskole – har blitt tatt godt vare på.
SKOLEKJØKKENET: Her lærte de kommende husmødrene seg å lage mat.
– Ingenting er forandret siden 1940-tallet, og det er som å gå tilbake i historien å komme inn her. Det er uten tvil et unikt kulturminne, men alle byggverk trenger et visst vedlikehold, og behovet øker etter hvert som årene går. Det blir kostbart å oppgradere det som trengs her, men jeg har et håp om å kunne gjøre det. I så fall er det nødvendig med litt hjelp, kunngjør Jens.
Kulturminnefondet, som er en støtteordning for private eiere av ulike typer kulturminner, er én mulighet. Det statlige fondets slagord er for øvrig «vern gjennom aktiv bruk».
To naturreservater
Vern gjennom aktiv bruk er også noe Jens Golden er opptatt av når det kommer til skogen. Eiendommen er totalt på cirka 15.000 dekar, og av dette er det rundt 14.000 dekar med skog.
Mye av skogen hans er allerede vernet i to naturreservater:
- Indre Iddefjord og Enningdalselva naturreservat (vernet i 2010)
- Lurkevann naturreservat (vernet i 2009, utvidet i 2013)
Til sammen dekker de to reservatene nesten 4.000 dekar med skog.
Det er dessuten satt av flere enn ti nøkkelbiotoper på Goldens eiendom.
– Med vern og nøkkelbiotoper er cirka 25 prosent av skogen tatt ut av produksjon. I tillegg kommer områder som i praksis verner seg selv fordi de er utilgjengelige. Jeg mener at en aktiv skjøtsel av skogen, som hogst gjennomført med de hensynene vi skal ta etter PEFC-standarden, er et vel så viktig tiltak som å verne områder for all fremtid. Vi trenger å bruke mer av den fornybare ressursen fra skogen, ikke flere begrensninger som innskrenker tømmerproduksjonen, poengterer Jens Golden.
VERNET SKOG VED IDDEFJORDEN: Store deler av lia øverst i bildet utgjør Indre Iddefjord og Enningdalselva naturreservat. Den sørligste delen av Iddefjorden skimtes oppe til høyre.
Trives med skogsarbeid
For åtte-ti år siden kjøpte Jens en hogstmaskin sammen med sin onkel Erik for å kunne utføre hogst i egen skog mer effektivt. Lassbærer hadde de fra før. Han bruker maskinene fortsatt, men for seks år siden bestemte han seg for å investere ytterligere sammen med naboene Morten Solberg og Claes Magnusson.
De tre opprettet selskapet GSM Skog, der forkortelsen står for Golden, Solberg og Magnusson. I dag inkluderer S-en også Snopestad, ettersom Kristian Snopestad ble med på eiersiden i 2020.
GSM SKOG: Fra venstre: Henrik Larsen (lassbærerfører), Kristian Snopestad (eier og skogsmaskinfører), Johan Magnusson (skogsmaskinfører), Claes Magnusson (eier og skogsmaskinfører), Jens Golden (eier og lassbærerfører), Morten Solberg (eier) og Oskar Kollegård (praksiselev).
– Vi så behov for et mer profesjonelt foretak som kunne drive med hogst hele året, både her i Halden kommune og i nabokommunene. Vi innledet et samarbeid med Viken Skog, og det vil jeg si har gått veldig bra. I 2023 utvidet vi til to hogstlag, forteller Jens Golden.
GSM Skog har nå fire fast ansatte. Jens kjører lassbærer for selskapet ved behov og når han har anledning. Han er titt og ofte er ute med egne maskiner og motorsag.
– Det er nok av felt som er litt mindre og litt mer ulønnsomme å sette bort. Da gjør jeg helst den jobben selv, fordi jeg liker arbeidet. Jeg synes det er givende å jobbe i skogen, fastslår han.
KJØRER GJERNE: Jens Golden bidrar som lassbærerfører i GSM Skog ved behov. I tillegg har han sin egen lassbærer, som han bruker i områder der han har hogget manuelt.
Noen fakta:
- Berby ble adelig setegård på 1600-tallet. Herregården hadde sin storhetstid under Truls Wiel på 1700- og 1800-tallet.
- Familien Golden overtok gården i 1891. Den ble kjøpt av Jens Goldens tippoldefar, Jens M. Golden.
- En 6,5 meter høy bauta av iddefjordsgranitt ble reist ved Berby 12. september 1908, på hundreårsdagen for trefningene mellom svenske og norske styrker. Under slaget ved Berby – som var en del av den dansk-svenske krigen, som igjen var en del av Napoleonskrigen – led svenskene store tap og måtte trekke seg tilbake.
- Tidligere bodde mange mennesker i Berby-traktene, og alle var på en eller annen måte knyttet til de mange næringene: Jord- og skogbruk, tømmerdrift, sagbruk, mølle, teglverk, steinhogging, grensehandel og fiske. Det var også post, skole og butikk.
- Det er flere steinalderboplasser i området, og dessuten fredete gravminner fra bronsealderen og jernalderen.
- Også fylkesvei 102, som går forbi Berby herregård, har vernestatus. Veien går fra stedet Ende til svenskegrensen, og ble bygget på 1880-tallet. Veien «har stor opplevelsesverdi med sin myke linjeføring i et vakkert, lettkupert kulturlandskap», heter det i Askeladden, som er Riksantikvarens offisielle database over fredete kulturminner og kulturmiljøer.
- AJFF Halden (Arbeidernes jeger- og fiskerforening Halden), som er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), tar hånd om fiskekort i Berbyelva.
***
TEGNING AV BERBY: Denne er å finne i boka «Norge, fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen» av Peter Frederik Wergmann, utgitt 1836–1837. Kilde: Nasjonalbiblioteket og Wikipedia
