Skogbrannfaren øker – vindfall gjør situasjonen verre

FARE FOR SKOGBRANN: Det er tørt mange steder på Østlandet, noe som gjør at skogbrannfaren øker. Illustrasjonsfoto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Hele Østlandet har vært preget av lite nedbør så langt i år. Det kom en del snø i januar, deretter noe regn både i januar og februar. Men siden da har det vært langt mellom snøfnuggene og regndråpene.

«21 stasjoner i Sør-Norge registrerte sin laveste nedbørsmengde i mars, i Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark. Noen av disse stasjonene hadde mer enn 90 prosent mindre regn enn normalt for måneden», skrev Meteorologisk institutt da årets tredje måned ble oppsummert.

April har vært noenlunde lik som mars. Det gjør at skogbrannfaren nå er på gult og oransje nivå de fleste stedene på Østlandet. Noen steder har det vært – eller er det − rødt nivå.

OPPDATERING 2. MAI: Rødt nivå øker betraktelig i løpet av de neste dagene. Se skogbrannfare.met.no.

Hogstentreprenørene er i beredskap, og har rutiner å følge når faren for skogbrann kommer på oransje og rødt nivå.

− Det kartet ikke tar hensyn til, er situasjonen med vindfall. Dersom det fortsetter med lite nedbør på Østlandet i mai, kan det bli rødt nivå i et langt større område enn i dag. Og dersom det blir brann der det er opprydding etter vindfall, kan det bli voldsomt, sier Kjetil Løge, direktør for skogforsikring i Skogbrand.

FRA 28. APRIL: Kart over skogbrannfaren i Sør-Norge med fargekoder. Skjermdump fra skogbrannfare.met.no, et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De bruker kart fra ©OpenStreetMap-bidragsyterne.

Husk beredskapspakken

Kjetil Løge minner om at hogstentreprenørene har et særskilt ansvar i skogen. Han var til stede da Viken Skog gjennomførte samling med entreprenørene i slutten av april.

– Gnister fra belter og kjetting kan forårsake brann. Det samme kan sagkjedet på hogstaggregatet dersom det treffer stein, noe som er mer vanlig ved vindfallhogst enn ved ordinær hogst. Nå som det er gult nivå og oransje nivå, er det tilstrekkelig å ha beredskapspakken – i tillegg til å være oppmerksom på brannfaren, sa han til om lag 50 hogstentreprenører som hadde tatt turen fra skogen for å delta på entreprenørsamlingen på Lampeland.

FRA SKOGBRAND: En av Kjetil Løges arbeidsoppgaver er å skape en bevisstgjøring om rutiner for å unngå skogbrann – og tidlig slukking dersom det oppstår brann.

Beredskapspakken består av en 25-liters vanndunk, en vannkanne med spredehode, en spade og en skogbrannstryker. Sistnevnte kalles også sveiper, mens «skogbrannsmekker» blir feil.

– Man slår med en smekke, men man skal ikke bruke skogbrannstrykeren til å slå med. Dersom det oppstår brann i lyngen, kan dette redskapet i tidlig fase av brannen brukes til å stryke bort ilden. Deretter dynker man på med vann. Bruk gjerne spaden med tagger til å åpne opp der det brant slik at vannet kommer godt nedi jorda, tipser Løge.

VANN, SPADE OG STRYKER: Skogbrands beredskapspakke koster 985 kroner. Dette eller tilsvarende utstyr skal være på hogstmaskinen og lassbæreren fra og med oransje farenivå. Foto: Skogbrand

Rutiner ved stor brannfare

I samarbeid med Skogbrand utarbeidet Viken Skog nye rutiner for å forebygge skogbrann da det var svært stor brannfare sommeren 2018. Dersom det ikke kommer betydelig med regn i løpet av de nærmeste dagene og ukene, kan disse rutinene bli aktuelle igjen.

I tillegg til å ha beredskapspakken på hogstmaskiner og lassbærere, er dette rutinene som skal vurderes i forbindelse med hver enkelt drift når det er rødt farenivå:

• Om man bør kjøre maskinene uten belte eller kjetting (gjelder også ved oransje farenivå).
• Om man bare bør kjøre fra natt til formiddag.
• Om det bør kappes høyere opp på stammen for å minimere muligheten for gnister.
• Om det bør være vakthold etter maskinarbeid.
• Om man bør unngå å kjøre over gamle hogstflater.
• Om man bør flytte driften til et sted der brannfaren er mindre.

– Vi må gjøre det vi kan for å unngå skogbrann. Vi støtter oss på rutinene, har god dialog med brannvesenet og tar mer hensyn dersom brannfaren øker. Dette fungerte veldig bra i 2018, og vi unngikk skogbrann. Noen steder oppsto det ulming, men det ble raskt slukket av entreprenørene selv, sa Anders Aschjem, produksjonskoordinator i Viken Skog.

FRA ENTREPRENØRSAMLINGEN: Det deltok rundt 50 hogstentreprenører på samlingen. Foran til høyre satt Viken Skogs representanter: Anders Aschjem, Bjørn Magne Berg, Halvor Ingul og Ståle Buraas.

Skogeiere kan bli pålagt vakthold

Folk fra brannvesenet i Drammen og i Flesberg deltok på entreprenørsamlingen. Steinar Strøm i Drammensregionens brannvesen understrekte at samarbeidet med hogstentreprenørene er viktig.

– Dere er ute i skogen og følger med. Dere er også godt kjent i skogområdene, og kan derfor instruere brannvesenet med tanke på hvilke veier vi bør bruke for å komme raskest mulig frem. På den måten er dere en viktig del av skogbrannberedskapen, sa Strøm.

Han understrekte at samråd er viktig ved skogbrannfare.

− I forbindelse med skogsdrift skal tømmerkjøperne − eller skogeierne dersom de har driftsansvaret selv − ha på plass rutiner når det er skogbrannfare. Da må det være god dialog mellom tømmerkjøper og entreprenører. Og vi i brannvesenet kan gjerne være med i samrådene slik at vi er enige om hvilke løsninger som er de beste, sa han.

ANSVARLIG FOR SKOGBRANNBEREDSKAP: Steinar Strøm i Drammensregionens brannvesen deltok på entreprenørsamlingen på Lampeland. Han hadde for øvrig siste dag på jobb, og går nå over i ny jobb i Konsgberg kommune.

Strøm fortalte også at skogeiere kan bli pålagt å holde vakt etter skogbrann, noe som er aktuelt dersom det brenner eller er fare for brann flere steder i samme område. Skogeier er ansvarlig etter overlevering, og bør ta kontakt med brannvesenet ved behov.

− Det skal ikke være synlig røyk eller flammer ved overlevering. Det må være en planlagt strategi og risikovurdering, og skogeier må ha nødvendig utstyr dersom brannen skulle plusse opp igjen, fortalte Steinar Strøm.

Enkel informasjon om rutiner og sikringstiltak ved pålagt vakthold finnes på Skogbrands nettsider.

Kan bli stilt ansvarlige

I det siste har det vært noen mindre skogbranner på Østlandet, blant annet i Skaugumsåsen i Asker og ved Tryvann i Oslo. Årsaken til brannene er ennå ikke klarlagt med sikkerhet.

Kjetil Løge mener vanlige folk som ferdes i skogen er den største risikoen for skogbrann − uavhengig av årsaken til de to nevnte brannene. Løge er ikke veldig fornøyd med oppmykningen av bålforbudet i perioden fra 15. april til 15. september. I dag heter det at man kan tenne bål i denne perioden hvis det opplagt ikke fører til økt brannfare.

− Hva folk legger i det, varierer veldig fra person til person. Derfor skulle vi i Skogbrand helst sett at det fortsatt var et generelt bålforbud, sa Løge.

For å bidra til skogbrannberedskapen blant vanlige turgåere har Skogbrand i en god del år jobbet med konseptet «Skogens brannvoktere», som er spesielt myntet på barnefamilier som bruker skogen mye. Her blir barn utnevnt til å være skogens brannvoktere.

− Dette fungerer godt. Barna er flinke til å minne foreldrene om at bål bør slukkes før de drar, at de bør ha vann i nærheten dersom far eller mor tenner opp bål og at bålet tennes opp på et sikkert sted, fortalte Løge.

Selv om vanlige folks ferdsel i skogen er den største brannrisikoen, har de to største skogbrannene i Norge og Sverige i nyere tid startet opp i forbindelse med skogsarbeid. Den i Norge fant sted i Froland i juni 2008, mens den i Sverige fant sted i Västmanland i juli og august 2014.

− Det ble rettsoppgjør etter skogbrannen i Sverige, og hogstentreprenøren ble dømt til å betale bot. Det viste seg nemlig at vedkommende gjorde seg ferdig med siste rest av en markberedningsjobb selv om han som skulle ha brannvakt ikke hadde kommet ennå. Det viser hvor viktig det er å ha rutiner − og å følge rutinene, fastslo Kjetil Løge.