Av Bjørn H. Pettersen
Borregaard lager 800 produkter av granstokken, og de aller fleste av dem kan erstatte tilsvarende produkter laget av olje. Årlig bruker hjørnesteinsbedriften i Sarpsborg 1 million kubikkmeter med tømmer, og Viken Skog leverer en betydelig andel av grana som går gjennom fabrikken for å bli til ferdige produkter eller produkter andre kan bearbeide videre.
Dette er Borregaards hovedprodukter – som fremstilles med ulike egenskaper – alt fra grana:
- Lignin. Brukes blant annet som bindemiddel og dispergeringsmiddel, for eksempel i byggevarer, landbruksprodukter og batterier.
- Spesialcellulose. Er ingrediens i en rekke produkter, som sminke og tabletter.
- Vanillin. Brukes først og fremst til å gi vaniljesmak til mat- og drikkevarer og vaniljelukt i parfyme.
- Bioetanol. Brukes som drivstoff eller som tilsetning i parfymer og desinfiseringsmiddel.
Mye bedre med gran enn olje
Det meste som lages av olje, kan lages av tre. Det er et kjent slagord i skognæringen, og Borregaards varer er et godt bevis på sannheten i den påstanden. Selskapet er eksempelvis verdens eneste produsent av vanillin fra trestokker. I dag kommer 90 prosent av slik smakstilsetning fra mineralolje, altså råolje.
Borregaard har kunder over hele kloden. Ettersom stadig flere velger å gå over fra petrokjemiske produkter til biobaserte alternativer, blir Borregaards varer mer ettertraktede.
Kundene etterspør ikke bare produktene fra den fornybare ressursen, men de vil også ha informasjon om arbeidet som ligger bak dem: I skogen, fra skog til industri og i industrilokalene.
– Vi har hatt miljørapporter siden 1989, og de siste ti årene har vi jobbet med å rapportere bærekraften i hele verdikjeden vår. I Borregaard er bærekraft integrert i alle funksjoner, fra kjøp av råvarer til produksjon, logistikk og ikke minst i markedsarbeidet. Også i forskning og forretningsutvikling er bærekraft en viktig føring. Dermed er mange involvert også i arbeidet med å dokumentere bærekraftsarbeidet og miljøregnskapet for våre produkter, noe som hvert år utgjør en stor del av årsrapporten vår, forteller Øyvind Rognstad, innkjøpssjef i Borregaard.
Mye av Borregaards fortrinn når det gjelder bærekraft, handler om det fornybare råstoffet fra skogen og hva deres produkter kan bidra med i klimasammenheng hvis de erstatter oljebaserte produkter. For å ta eksempelet med vanillin: Ved å bytte ut oljebaserte vanillin i mat, drikke og parfyme med biobasert vanillin, reduserer Borregaard utslippet av drivhusgasser med 90 prosent.
Det tallet er for øvrig hentet fra Borregaards prisvinnende bærekraftsrapportering, som du finner her.
Luftetur med dronekartlegging
I slutten av september fikk Borregaards bærekraftsgruppe høre mer om Viken Skogs bærekraftsarbeid.
Heidi Bålerud, salgssjef i Viken Skog, hadde fått med seg kollegene Svein Dypsund (leder for strategisk planlegging), Diana Eckert (kvalitets- og miljøsjef) og Geir Jacobsen (koordinator for opplæring og utvikling) til å fortelle om noe av det vi har jobbet med de siste årene.
– Viken Skog har jobbet med bærekraft i mange år, men vi har ikke hatt et ordentlig bevisst forhold til at for eksempel pågående prosjekter og nye tjenester også handler om bærekraftig utvikling. Vi leverte vår første bærekraftsrapport tidligere i år, som en start for å bevisstgjøre oss som tømmerkjøper om skogbruk i et større perspektiv. Derfor synes vi det er fint å vise frem vårt arbeid til Borregaard, som lenge har jobbet med «bærekraftsbrillene» på, sier Heidi Bålerud.
Dagen startet ute i skogen, der Geir Jacobsen demonstrerte bruk av drone for å kartlegge skogen. Dronen er et verktøy Viken Skog tok i bruk for å kartlegge vindfallhogst, men den brukes nå til å befare alt av skog før hogst. Den brukes også til å sjekke skogen etter hogst, blant annet for å se om det er kjøreskader som det må rettes opp i. I fremtiden kan dronen også brukes til å vurdere områder der det er plantet nye skogplanter.
– Dronen erstatter ikke befaring i skogen til fots, men det gir en ekstra dimensjon til det arbeidet skogbrukslederne gjør. På bare noen minutter får de et detaljert overblikk over skogen, for eksempel om det er eventuelle tørkeskader og barkbilleskader. De kan også bruke bildene til å vurdere den beste kjøretraseen i skogen for entreprenøren. Både entreprenørene og skogeierne får tilgang til dronebildene, fortalte Geir Jacobsen.
DRONEOPERATØR: Geir Jacobsen demonstrerte dronebruk og hvilken nytte dronen har som verktøy for Viken Skog, entreprenørene og skogeierne.
PEFC-standarden
Etter droneflygingen og lufteturen i et skogholt i Halden kommune fortsatte bærekraftsdagen innomhus, i et møterom hos Borregaards fremragende forskningsavdeling. Der fortalte Diana Eckert blant annet om Viken Skogs bærekraftsarbeid og om hensynene vi tar i forbindelse med hogst og andre skogbruksaktiviteter.
– Det viktigste verktøyet for oss i vår hverdag er Norsk PEFC Skogstandard, vårt operasjonelle sertifikat. De 30 kravpunktene i den nye PEFC-standarden ligger til grunn for nesten alt av arbeid vi utfører i skogen. Dette følger vi opp gjennom avvikshåndtering, både i interne revisjoner og gjennom en uavhengig tredjepart. Vi har også FSC-sertifisering, der det er tilsvarende revisjoner. Hovedpoenget med avvikshåndteringen er forbedring. Vi skal lære av våre feil, og har en visjon om at vi ikke skal ha skader på mennesker og biologisk viktige områder. Miljøaspektet er en sentral del av PEFC-standarden, og det er noe vi blir spesielt målt på, fortalte Diana Eckert, som er en av tre biologer i Viken Skog.
Viken Skog er i gang med prosjekter og har gjennomført kurs som er en del av forbedringsarbeidet. Sammen med Skogkurs har vi holdt kurs i skadefri kjøring, et opplegg for hogstentreprenører og skogsoperatører. Hensikten er å unngå kjøreskader i skog. Vi har også hatt interne kurs i lukkede hogstformer, noe det i den nye skogstandarden er krav til at tømmerkjøpere skal øke kunnskapen om og tilby som tjeneste.
– Fordi vi har hatt det vi mener er for mange avvik som handler om at vi har hogget for nær tiurleiker, har vi satt i gang et prosjekt der vi skal kartlegge tiurleikene i regionene der vi opererer. Dette er et stort og omfattende prosjekt der vi har fått noe offentlige midler, men der vi også bidrar med mye selv. Målet er å ha så god oversikt over tiurleikene som mulig, slik at vi størst mulig grad er rustet for å overholde skogstandardens kravpunkt om nettopp tiurleiker, sa Eckert.
Digital dokumentasjon
Svein Dypsund, leder for strategisk planlegging i Viken Skog, har vært svært delaktig i arbeidet med tiurleikprosjektet. Han fortalte også om verktøyene Viken Skog bruker for å dokumentere det vi gjør, og da hovedsakelig det som handler om utendørsaktiviteten. Skogbrukslederne planlegger hogst i et digitalt verktøy (felt-app) som snakker med et lignende digitalt verktøy som entreprenørene bruker. Informasjonen som legges inn i disse verktøyene, er også noe skogeierne får.
– Den digitale verdenen har for lengst inntatt vår skogbruksaktivitet. Kartene er fortsatt viktige for oss, men i dag er det digitale kart som gjelder. Ulike kartlag med ulik informasjon, for eksempel artsregistreringer og naturtyper, er på plass i disse kartene. Dette er viktig for planlegging av hogst, gjennomføring av hogst og etter at hogsten er ferdig. De siste årene har vi lagt ned store ressurser i å få på plass markfuktighetskart, som gir en svært god pekepinn på hvor vannveiene er og hvor det blir våtest når det kommer store nedbørsmengder, sa Dypsund.
Markfuktighetskartet er til god hjelp når man skal planlegge driftsveier i skogen, for eksempel ved å legge kjøretraseen utenom de våte partiene eller ved å lage kavlebroer der man må krysse en bekk eller et søkk i terrenget. Bekkene kan være ubetydelige i starten av en hogst, men være overfylt med vann hvis det kommer mye regn.
Mest mulig bærekraftig
Svein Dypsund ga også en innføring i arbeidet med å kartlegge biologisk viktige områder. Skogbruket i Norge registrerer livsmiljøer som er viktige for flere arter, og slike livsmiljøer skal settes av som nøkkelbiotoper, som også er et av kravene i PEFC-standarden.
Det skal i all hovedsak ikke hogges i slike nøkkelbiotoper, uten at skogeierne får noen kompensasjon for det. Det samme gjelder livsløpstrær og kantsoner, noe det også er krav til i PEFC-standarden. Både nøkkelbiotoper og livsløpstrær skal kartfestes. I dag er det om lag 42.000 registrerte nøkkelbiotoper i Viken Skogs geografi, mens det er cirka 60.000 registrerte livsløpstrær. Sistnevnte kalles også evighetstrær, fordi de skal få stå i fred og dø i fred. Livsløpstrær er gjerne store, gamle og stormsterke trær som bidrar til å frø omgivelsene de står i.
– Alt i alt har vi et utvalg av verktøy og rutiner som gjør at vi forvalter aktivitetene vi har ansvar for på en god måte. Det er en bærekraftig tilnærming til det vi holder på med, og det synes jeg vi kan vise frem med stolthet. PEFC-standarden er på mange måter limet mellom Viken Skog og kundene våre, og det er vår plikt å sørge for at vi overholder standarden slik at Borregaard og andre kan være trygge på at de kjøper en fornybar tømmerressurs avvirket på en mest mulig bærekraftig måte etter dagens krav og muligheter, konkluderte Svein Dypsund.
SAMMEN OM BÆREKRAFTIG RESSURSUTNYTTELSE: Nesten alle i bærekraftsgruppen i Borregaard deltok på bærekraftsdagen med Viken Skog. Fra venstre: Kine Sydvold Hansen (Borregaard), Tone Horvei Bredal (Borregaard), Geir Jacobsen (Viken Skog), Anita Wold (Borregaard), Heidi Bålerud (Viken Skog), Tom Erik Foss-Jacobsen (Borregaard), Øyvind Rognstad (Borregaard), Bjørn Erik Amundsen (Borregaard), Liv Longva (Borregaard), Diana Eckert (Viken Skog), Dag Arthur Aasbø (Borregaard), Svein Dypsund (Viken Skog), Ole Gunnar Ingul (Viken Skog), Ole Tettum (Borregaard), Per Bjarne Lyngstad (Borregaard), Ali Moosavifar (Borregaard), Kjersti Garseg Gyllensten (Borregaard), Anne Bjørnstad (Borregaard) og Hanne Grinaker Halvorsen (Borregaard). Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
