Av Bjørn H. Pettersen
Han jobber alene, og er både hogstmaskinfører og lassbærerfører. Samme maskin gjør begge jobbene, slik det naturligvis er når man kjører en kombimaskin.
– De sier det tar 10 minutter å bytte fra hogstaggregat til klo, men jeg bruker nok 12 minutter. Jeg er litt tregere enn de andre, sier Roy Arne og ler.
KJØRER ALENE: De fleste andre har en makker i en hogstmaskin eller lassbærer, men Roy Arne gjør begge deler med samme maskin.
Han befant seg i Hedalen sammen Hegdahl Skogsdrift da han fikk tilbud om å kjøpe Kalevi Talas BuffaloDual. Roy Arne Solheim slo til. Litt senere fikk han høre at Ponsse skulle slutte å produsere kombimaskinen. Om han ville kjøpe en ny, måtte bestillingen komme før mars gikk over til april.
– Jeg var så fornøyd med maskinen at jeg ikke kunne la muligheten gå i fra meg. Jeg har skjønt det sånn at jeg får den siste Dual-maskinen som lages på Ponsse-fabrikken i Finland. Det er jo litt moro, smiler 55-åringen.
Det kan Cato Rudberg hos Ponsse Norge bekrefte.
– Ja, Roy Arne får den aller siste BuffaloDual vi produserer. Det er en bra og effektiv maskin, men det er bare i Finland, Sverige, Norge og Danmark at folk ønsker en slik en. Produksjonen har ligget på rundt 15 maskiner i året, som vi synes er for lavt. Nå skal vi konsentrere oss om planlagte forbedringer av våre hoggere og lassbærere, så får vi se om det blir noen ny kombimaskin i fremtiden en gang, sier Rudberg.
RASKT Å BYTTE: En bolt må ut og slanger kobles fra hogstaggregatet før lassbærerkloa kan kobles til stikka. Deretter brukes kloa til å sette på bankene og grinden som holder tømmeret på plass. Bildet nederst til høyre viser lassbærerutstyret, som sto klart til den dagen Roy Arne var ferdig med hogstjobben og skulle starte ryddejobben.
Hogger før boligbygging
Roy Arne bor i Andebu, som nå er en del av Sandefjord kommune. Han jobber stort sett i hjemtraktene og i nabokommunene Larvik, Tønsberg og Holmestrand.
Da Viken Skogs utskremte dukket opp, var Roy Arne godt i gang med en hogst i Vear i Tønsberg. 170 dekar med skog skulle bort.
– Her skal det meste ned, bortsett fra noe skog på de to åsene. Ellers på flata her skal det bygges en masse boliger i løpet av noen år, forteller han.
FRA SKOG TIL BOLIGER: Her kommer det ikke ny skog, men enda flere nye boliger. De i bakgrunnen ble bygget for bare noen år siden.
JM Norge, som utvikler boliger og boligområder, har planer om å bygge hus nok til rundt 1000 mennesker i området der Roy Arne hogger og rydder. Stedet ligger rett ved grensa til Sandefjord kommune, bare et langt golfballslag fra golfbanen til Vestfold Golfklubb.
Noen naboer er fornøyde med hogst og nye boliger, andre ikke. Sandra Wang, som bor rett ved golfbanen, er spesielt opptatt av én ting. Hun tok seg en tur på stien som Roy Arne prøver å holde åpen mens hogsten pågår.
– Du skal vel ikke fjerne skogen rundt lavvoen der oppe på åsen? spør hun.
TRIVELIG TURGÅER: Sandra Wang slo av en prat med Roy Arne nedenfor åsen barnehagen bruker mye til utflukter.
Roy Arne forsikret henne at han ikke skulle gjøre det. Det er ikke en del av utbyggingsplanene, og heller ikke hogstplanene. Sandra kunne fortelle at barnehagen bruker lavvoen som utebarnehage, noe som blant annet fungerte utmerket under pandemien. Som nybakt tvillingmor håper hun at lavvoen og skogholtet rundt fortsatt skal kunne brukes i årene som kommer.
– Det er trivelig at folk slår av en prat. Det er ikke så ofte det skjer, men når jeg er i bolignære strøk, er det naturlig at folk er litt mer nysgjerrige. Det blir jo en stor forandring her i løpet av bare to–tre uker, så jeg skjønner at folk har spørsmål. Jeg kan ikke svare på alt, for byggeplanene vet jeg ikke mye om, men jeg kan fortelle hva oppdraget er og hvor lenge jeg skal holde på, sier hogstentreprenøren.
Har jobbet 35 år i skogen
Andebusokningen, som det heter når man kommer fra Andebu, gikk på Saggrenda på midten av 1980-tallet. Deretter startet han karrieren i skogen, først med traktor og vinsj sammen med faren, som jobbet hos Treschow-Fritzøe i Larvik. Roy Arne drev også med manuell hogst før han begynte å kjøre maskiner.
– Den første var en ÖSA 250 på slutten av 1980-tallet. Siden da har det vært en vanvittig utvikling vi har vært med på i løpet av bare 30–40 år. I 1992 tok jeg fagbrev som hogstmaskinfører, som en av de første i landet. Jeg har stort sett holdt meg i skogen, og trives godt med det, fastslår han.
Firmaet hans, Solheim Maskin AS, består av kun én skogsmaskinfører; ham selv. Men det er fire ansatte til. De jobber i gravemaskin. To av dem er sønnene til Roy Arne.
– De har ikke interesse for skogsdrift, men har funnet seg godt til rette i gravemaskinen. De siste årene har vi for det meste jobbet med å legge fiberkabel for Viken Fiber. Jeg har vært med litt der selv ved behov, men jeg trives best i skogsmaskinen, konstaterer han.
I SITT RETTE ELEMENT: Roy Arne liker seg bedre i hogstmaskinen enn i gravemaskinen.
I disse dager får han levert sin nye BuffaloDual fra Ponsse på Kongsvinger, og maskinens «jomfruferd» blir antakelig en hogst i hjemtraktene. Leveringen er litt forsinket, som det er med mye maskinutstyr for tiden, men han er lovet at den er like om hjørnet.
– Maskinen jeg kjøpte i februar er allerede solgt videre til et firma i Trøndelag. Det var ikke vanskelig å få den solgt, nei, forteller han.
Vet hvordan tømmeret ligger
Roy Arne liker å kjøre alle typer skogsmaskiner, men har fått en forkjærlighet for kombimaskinen.
– Ettersom jeg jobber alene, er det en klar fordel å bare ha én maskin. Det går kjapt å bytte fra hogstaggregat til klo, men den største fordelen er at jeg vet hvordan tømmeret ligger. Ifølge Ponsse kan man være opptil 10 prosent mer effektiv når man bruker Dualen som lassbærer, nettopp fordi man har hogget selv og vet hvor de ulike sorteringene er og hvordan man har tenkt som hogstmaskinfører. Det er ikke sikkert at det er bedre, men for min del fungerer det i hvert fall bra nå, konkluderer han.
HOGGER: BuffaloDual som hogstmaskin.
BÆRER: BuffaloDual som lassbærer.
Å hogge og rydde opp etter seg selv med én maskin – istedenfor å bruke en hogstmaskin og en lassbærer – ble sammenlignet av Skogkurs i Sverige i 2005. De kom frem til at det ble hipp som happ, både når det gjaldt prestasjon og kostnader, men at Dual-maskinen hadde sine fordeler i bestand der diameterstørrelsen på trærne er mindre og der det er kortere avstand til vei.
– At det er en kombimaskin kan dessuten være greit når det snør. Da kan jeg hogge en viss mengde, og plukke det opp før tømmerstokkene snør ned. Med tiden kommer jeg sikkert til å finne enda flere fordeler med maskinen, smiler Roy Arne.
Og hva kostet så den aller siste Ponsse BuffaloDual? Noen millioner. Nærmere bestemt 3,8.
