Regjeringen har lansert grønt industriløft – 60 milliarder i potten

GRØNT INDUSTRILØFT: Treklyngen Industripark og flere av fabrikkene som skal inn der kan være gode kandidater til å nyte godt av regjeringens grønne industriløft. Foto: Egil Granum, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Torsdag 23. juni fortalte statsminister Joans Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre om regjeringens veikart for grønt industriløft. Veikartet skal vise hvordan Norge skal lykkes med nye, grønne industrietableringer og å styrke eksisterende industri.

Regjeringen trekker frem sju innsatsområder med store vekstmuligheter: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, prosessindustri, CO2-håndtering og skog-, tre- og bioøkonomi.

− Vi er spesielt fornøyd med at skognæringen fremheves som en av sju industrier det skal satses på, sier organisasjonssjef Olav Bjella i Viken Skog.

Det er Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, enig i. Les mer på skog.no.

− Dette har vi jobbet med

Rolf Jarle Aaberg, daglig leder i Treklyngen Industripark, har ikke studert alt hva det grønne industriløftet innebærer, men har bitt seg merke i noen viktige momenter.

− Jeg synes det ser grunnleggende positivt ut. Regjeringen har valgt å ha en aktiv industriparkpolitikk. Da tenker jeg på flere faktorer som er uhyre viktige for å kunne få på plass infrastruktur rundt et stort industriområde, for eksempel det med veiløsning, kraftforsyning og lokale og regionale reguleringsplaner. Alt dette er noe regjeringen har med i sitt veikart for en ny og grønn industrisatsing, sier Aaberg.

Han er også glad for at skog-, tre- og bioøkonomi, samt sirkulærøkonomi, har fått en så sentral plass i det grønne industriløftet.

− Regjeringen skisserer på mange måter det vi i Treklyngen og Viken Skog har jobbet med i ti år. Infrastruktur, særlig med tanke på den elektrifiserte jernbanestrekningen fra industriparken til Hønefoss, er noe av det vi har jobbet mye med. Det er også positivt at regjeringen ser på løsninger for å sikre kraftforsyning til slike grønne industriområder. Kraftforsyningen her er som kjent en av utfordringene vi har jobbet lenge med. Og når det gjelder bioøkonomi og sirkulærøkonomi, er det en strategi vi har holdt fast ved helt siden starten av da Viken Skog kjøpte tomten av Norske Skog Follum. At dette nå materialiserer seg i form av gode rammebetingelser, er betryggende. Det viser at regjeringen støtter opp om det vi har arbeidet med i så mange år, sier Rolf Jarle Aaberg.

60 milliarder kroner

Regjeringen tar i bruk flere tiltak for å få fart på landets grønne industriomstilling. Ett eksempel er at de skal redusere saksbehandlingskapasiteten for å bidra til raskere konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft. I tillegg skal regjeringen legge frem en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn i hele landet.

Regjeringen vil også stille opp med målrettet risikoavlastning til gode, bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter innenfor de sju satsningsområdene i grønt industriløft. Dette kan omfatte ulike varianter av lån, garantier og egenkapital, skriver regjeringen.

Det er anslått at det er behov for rundt 60 milliarder kroner til ulike grønne industriprosjekter. Det er foreløpig uklart hvem som oppfyller kriteriene for å få lån, garantier eller egenkapital, sier Rolf Jarle Aaberg.

− Det kan nok tenkes at både nåværende og fremtidige industriprosjekter som skal inn i Treklyngen Industripark kan oppfylle kriteriene. Jeg vet ikke om det vil gjelde tremassefabrikken Viken Skog og BillerudKorsnäs planlegger å bygge, men slik jeg ser det, er det en god kandidat til å kunne søke, sier han.

− Privat kapital skal lede an

For å fortgang på omstillingen vil regjeringen sørge for målrettet risikoavlastning til gode prosjekter innenfor de sju grønne industriene. Dette vil gjøre det mulig for bedrifter å få finansiert antatt lønnsomme investeringer uten å ta hele risikoen selv, skriver regjeringen.

− Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter. Behovet for slik statlig risikoavlastning er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025. Næringslivet kan være trygg på at vi stiller opp og at vi skal ruste de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital. Forutsetningen er selvfølgelig at det er gode prosjekter og private investeringsvilje, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

− Dette er en de største omstillingene av norsk økonomi noensinne, og den er grønn. Vårt bidrag skal mobilisere mest mulig privat kapital. Vi skal ha gode ordninger for risikoavlastning for lønnsomme grønne prosjekter. Slik løfter vi fram både ny og eksisterende industri, får fortgang på omstillingen og realiserer nye grønne eventyr, legger Vestre til. 

Les mer på regjeringen.no.