På «skolebenken» før hogst i egen skog

STORTRIVES MED MOTORSAGA: Svein Hortemo (68) er bonde og skogeier i Ullensaker kommune på Romerike. Han liker godt å ta i bruk motorsaga. Foto: Bjørn H. Pettersen

Av Bjørn H. Pettersen

– Jeg bare måtte ta det kurset først, og det var greit. Ingen problem, det. Ikke var det særlig komplisert heller når man har vært ute i skogen noen ganger før.

Det svarer Svein Hortemo på spørsmålet om hvordan det var å ta kurset før han kunne ta fatt på årets tynningsjobb på skogeiendommen ved E16 i Ullensaker kommune på Romerike.

At han har vært «i skogen noen ganger før», er en underdrivelse. 68-åringen har hatt skogsarbeid som syssel i mange tiår. Og siden han tok over gården på 1980-tallet har det vært en stor endring med tanke på hvilke hensyn skogeierne må ta i egen skog.

– Før var det ingen som tenkte på at noen andre skulle ha noe med hva man gjorde på sin egen eiendom. I dag er det annerledes. Jeg har et todelt syn på det, men aksepterer at det er sånn. Derfor tok jeg PEFC-kurset, fastslår Svein.

GJØR PLASS TIL FREMTIDSTRÆRNE: Svein tynner her i et bestand mellom et jorde og E16 ved Kløfta.

Har én nøkkelbiotop

Som mange andre skogeiere er Svein Hortemo først og fremst bonde. Det meste av eiendommen, som ligger på Borgen ved Kløfta, er dyrket mark. I dag dyrker han korn, i tillegg til at han leier ut noe av jorda til beite for naboens sauer.

Skogen til Svein utgjør en liten del av gården, men den er stor nok til at det må gjennomføres miljøregistrering i skog (MiS) etter kravpunkt 22 i skogstandarden. Det handler om nøkkelbiotoper. I kravet heter det at «nøkkelbiotoper skal kartfestes på eiendommer større enn 50 dekar produktivt, økonomisk drivbart areal». I den forrige skogstandarden fra 2016 var terskelen 100 dekar.

– Jeg har én nøkkelbiotop. Det er snakk om en eldre lauvsuksesjon der løvtrærne ikke ser ut til å trives så godt som grantrærne. Det går en traktorvei gjennom nøkkelbiotopen, og den har jeg lov til å bruke, men ellers skal det fem dekar store området stå urørt, forteller Svein.

Til sammen er det mer enn 70.000 nøkkelbiotoper i Norge. De utgjør et samlet areal på cirka 1,2 millioner dekar der naturen skal gå sin gang uten påvirkning av skogbruk. Og i motsetning til skogvern er det ikke noen erstatning til skogeieren for å sette av nøkkelbiotoper. Det samme gjelder andre PEFC-krav, som livsløpstrær og hensynssoner langs bekker, elver, myrer og innsjøer.

PEFC-KURS GJELDER FOR HELE SKOGEIENDOMMEN: Krav til PEFC-kurs gjelder for alt av hogst og andre større tiltak der skogeieren selv tar på seg ansvaret for planlegging og gjennomføring. Det er unntak for dem som ikke skal selge noe tømmer til industriformål, men det er altså ikke slik at noe av skogeiendommen er PEFC-sertifisert og andre deler ikke er det. Svein Hortemo tok PEFC-kurset på nett i desember.

Trives med å bruke motorsaga

Hogsten gjør Svein selv med motorsag, og tømmeret kjører han til gards med en relativt nyinnkjøpt tømmervogn med kran.

– Jeg leverer tømmer gjennom Viken Skog år om annet, men hogsten er først og fremst en hobby. Tømmervogna kjøpte jeg ikke for fornuftens skyld, men for å gjøre det litt lettere og morsommere å drive ute i skogen, smiler han mens han løfter dagens største og tyngste «fangst», en bjørk med to stammer.

Han hogger riktignok ikke bare fordi han synes det er givende. Noe blir til massevirke, sagtømmer og ved, men mesteparten av tømmeret blir til flis. Nesten alle bygningene på gården, inkludert to boliger, får varme fra et flisfyringsanlegg.

– Jeg bestiller en sånn mobil flishogger hit et par ganger i året. Da sørger jeg naturlig nok for å ha en del virke klart til opphugging slik at det holder til forbruket her på gården et halvt års tid, forteller Svein.

NY TØMMERVOGN: Svein Hortemo er godt fornøyd med tømmervogna, som gjør arbeidet i skogen lettere.

Tok kurset på seks timer

Alle som skal selge tømmer til industriformål, er pliktet til å oppdatere seg på den nye skogstandarden, som ble innført 1. mars 2023. Svein Hortemo tok det nye PEFC-kurset på Skogskolen.no, og benyttet seg av rabatten andelseierne fikk. Rabatten varte til og med 31. desember i fjor.

Prisen for å ta kurset er 1250 kroner. Til de som ennå ikke har tatt kurset, er det verdt å minne om at det er mulig å bruke av skogfondet til å betale for kurset med.

– Jeg tok kurset i desember, og gjennomførte én økt den samme kvelden jeg logget meg på. Den andre økten tok jeg dagen etter. Jeg brukte rundt tre timer begge dagene, forteller Svein.

Nå brummer det i en av Sveins motorsager ganske så ofte i skogen ved E16 på Borgen. Og han har også med seg ei motorsag eller to når han hjelper til med hogst i skogen til svigersøsteren. Den eiendommen ligger i Maridalen, i et område der det meste av skogen tilhører Oslo kommune.

Viktige endringer i skogstandarden

Til sammen 15 organisasjoner arbeidet med å komme frem til en enighet om hva den nye PEFC-standarden skulle inneholde.

Her er de viktigste endringene i den nye PEFC-standarden:

• Krav til å sette av biologisk viktige områder (BVO) gjelder nå for skogeiendommer som har mer enn 1500 dekar produktiv skog (tidligere 10.000 dekar). På disse eiendommene skal minst 5 prosent av skogen settes av og kartfestes som biologisk viktige områder. Nøkkelbiotoper, kantsoner og allerede vernede områder kan inngå som BVO. Kravet fases inn gjennom skogbruksplanleggingen.
• Krav til kartlegging av nøkkelbiotoper på alle eiendommer over 50 dekar (100 dekar før). I likhet med BVO fases dette inn gjennom skogbruksplanleggingen.
• Krav til hvordan markberedning gjennomføres, med maksimal avflekkingsgrad etter bonitet. Kun flekkmarkberedning i viktige friluftsområder.
• Det skal bevares eller utvikles en flersjiktet/fleraldret kantsone langs vann, elver og bekker. For bekker skal det være årssikker vannføring eller at bekken er bredere enn 1 meter (2 meter før). Det er dessuten strengere krav enn tidligere til dokumentasjon dersom trær i hensynssonen må tas.
• Ved ungskogpleie skal det tilstrebes barblanding og holt med innslag av løvtrær der forholdene tillater det. Det skal tas spesielt hensyn til viltbeite og ROS-artene; rogn, osp, selje og vier.
• Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for bruk av lukkede hogster, gjerne kombinert med småflatehogst, der skogen er egnet for det.
• For hønsehauk og vepsevåk økes hogstfri radius rundt reiret til 80 meter (50 meter før) etter innspill fra forskningsmiljøet på NIBIO. Alternativt kan det gjennomføres lukket hogst 40 til 100 meter fra reiret. Begge deler kan bare gjennomføres om høsten eller vinteren.

Hør PEFC-podkast med Elling Tryterud

Forvalteransvar og planlegging (punkt 1-10)

Hogst og skogbrukstiltak (punkt 11-21)

Særskilte miljøverdier (punkt 22-30)

Du finner mer om PEFC-standarden her.