Av Bjørn H. Pettersen
«Ut i skauen» er en serie faglige arrangementer i regi av Skogselskapet, Viken Skogs fem skogeierlag i Vestfold og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Det er gratis og åpent for alle. Målet er å øke engasjementet og aktiviteten i Vestfolds skoger.
Søndag 28. april ble årets første «Ut i skauen» arrangert. På agendaen sto ung skog og hvordan man kan legge til rette for en fremtidsskog med god tømmerkvalitet.
– Oppsummeringen må være at det alltid er bedre å gjøre noe enn ingenting når det kommer til pleie av ungskogen. Det er ikke godt å si hvilke treslag og sortimenter det er høyest etterspørsel etter mange tiår frem i tid, men jeg tror at kvalitet alltid vil være ettertraktet. Ungskogpleie må til for at de beste trærne av ønsket treslag skal få plass til å utvikle seg og at man kan oppnå maksimal verdi i et bestand. Ungskogpleie er nødvendig uansett hvilke treslag og hvilken hogstform skogeieren ønsker å satse på.
Det fastslo Ingrid Knotten Haugberg, fagsjef for skog og utmark hos Statsforvalteren, på slutten av den litt over tre timer lange skogdagen.
FRA STATSFORVALTEREN: Ingrid Knotten Haugberg representerer myndighetene, som blant annet er opptatt av å øke andelen ungskogpleie.
(Se flere bilder nedover i saken og helt til slutt.)
Ut i bøkeskogen
Arrangementet hadde samlingssted i en vakker og velstelt bøkeskog rett nedenfor Salsåsen på Brunlanes. Der ble det i pausen servert ertesuppe og pølser, begge deler lokalprodusert.
Før og etter pausen var det fagprogram med til sammen fire stopp i ulike typer skog i «barne- og ungdomsstadier», nærmere bestemt hogstklasse 2 og 3.
Stopp 1 – Ellen Finne, nestleder i Skogselskapet i Vestfold
Flate med naturlig forynget bøk i hogstklasse 2. Trærne sto tett i tett med en høyde på tre–fire meter. Spørsmålet var hva skogeieren burde gjøre.
UNG BØKESKOG: Tor-Henning Gunnerød i Viken Skog ved det første stoppet. Kristian Gudem, leder i Nedre Lågen skogeierlag, i bakgrunnen.
Tor-Henning Gunnerød, Viken Skogs skogkulturansvarlige i Vestfold, hadde sørget for ungskogpleie på flaten. Det er det for øvrig viktig å utføre før bladverket gjør det helt ufremkommelig i et slikt bestand
– Her har vi forsøkt å gi de beste fremtidstrærne god plass. Nå står det igjen 250 trær per dekar. Kanskje kunne vi latt noen flere stå igjen, men det må uansett gjøres en ny rydding her om noen år, og da kan det vurderes om vi skal la noen flere trær få komme opp, sa Gunnerød.
Ellen Finne, nestleder i Skogselskapet i Vestfold, var enig.
– Ungskogpleien er generelt godt utført og til riktig tid, og om noen år kan man gjøre en ny vurdering av bestandet, konkluderte hun.
MANGE FREMMØTTE: Om lag 60 personer fant veien til Salsåsveien, der stoppene var lagt til ulike typer skog hos to skogeiere. Her fra det første stoppet.
Granskog og blandingsskog
Stopp 2 – Ingrid Knotten Haugberg
Gran i overgangen mellom hogstklasse 2 og 3 med for mange trær i bestandet; 200 per dekar. Her var spørsmålet om avstandsregulering var praktisk og økonomisk forsvarlig.
FOR MANGE TRÆR PER DEKAR?: Ingrid Knotten Haugberg med mikrofonen – og teleskopstangen man kan bruke til å estimere antall trær per dekar.
– Konklusjonen er at det bør reguleres noe slik at enkelttrærne blir mer robuste mot vind, snø og klimaendringer. En avstandsregulering ned til 120–140 trær per dekar gir mulighet til å tynne én gang i overgangen mellom hogstklasse 3 og 4, men bestandet kan også stå til slutthogst med denne tettheten. En avstandsregulering er nødvendig, og trærne her har så store dimensjoner at jobben helst bør gjøres om vinteren for å unngå spredning av råtesopp via stubbene, eventuelt at man bruker «Rotstop» på stubbene dersom det gjøres når det er varmere i været, konkluderte Ingrid Knotten Haugberg.
Stopp 3 – Tor-Henning Gunnerød, skogkulturansvarlig i Viken Skog
Tett og ung bjørkeskog der det naturlig hadde kommet opp gran i en høyde på opp mot to meter under bjørkeskjermen. Her skulle skogeierne reflektere over om hogging av bjørka, med fristilling av granplantene under, kunne gi skogeieren et godt granbestand.
– Konklusjonen på det spørsmålet er enkelt og greit «ja». Hvis man først tynner ut grana, kan man ta ut bjørka når den er hogstmoden. Deretter vil man få et fint granbestand på dette feltet, sa Tor-Henning Gunnerød.
BLANDINGSSKOG: Her har Ellen Finne mikrofonen (litt til høyre for midt i bildet).
Skogfond til ungskogpleie
Stopp 4 – Lars Gladhaug, skogbrukssjef i Larvik kommune
Et vellykket granplantefelt. Når er det tilrådelig med mekanisk etterarbeid og hva er «godt nok»? Og hvordan kan skogfond brukes for å betale eget arbeid og innleid hjelp til ungskogpleie?
KLASSISK PLANTEFELT MED GRAN: Lars Gladhaug fortalte blant annet om ungskogpleie og skogfond. Ellen Finne i Skogselskapet i Vestfold til høyre.
– Dette er et klassisk plantefelt med gran der det hadde kommet opp mye løvskog som nå er ryddet vekk. Vi snakker altså om en typisk ungskogpleie, og det er viktig at denne jobben ikke blir forsømt. Jeg vil anta at den som skal gjøre jobben, bruker et par timer per dekar, noe som er innenfor på en så god bonitet, sa Gladhaug.
Skogfond kan brukes til å dekke både innleid arbeid og at skogeieren gjør jobben selv. De fleste kommunene gir dessuten 40 prosent i tilskudd til ungskogpleie. Ved bruk av skogfond og tilskudd er det kommunen som godkjenner arbeidet.
– Vi har satt en timesats på ungskogpleie etter bonitet. Her kan man selv sjekke på Gårdskart, NIBIOs digitale karttjeneste, hvilken sats man får på egen eiendom. Når man leverer utbetalingskrav på skogfond.no, skal man tegne areal inn i kart digitalt, og man får da bonitet og arealtall inn i søknaden, fortalte Gladhaug.
– Veldig bra arrangement
Knut Ivar Løken, tidligere fagsjef for skogbruk hos Statsforvalteren, var blant dem som hadde tatt turen «Ut i skauen». Som pensjonist befarer han nå skog der skogeieren lurer på hva som bør gjøres, især der ungskogpleie er aktuelt. Denne jobben gjør han for Tønsberg kommune, og det er verdt å understreke at befaringen er gratis for skogeierne.
– Vi ønsker jo å få opp ungskogpleieaktiviteten, og i så måte var dette et særdeles godt arrangement. Alt vi har sett på i dag har vært klassiske eksempler på foryngelsesspørsmål som dukker opp hos de aller fleste skogeiere. Unntaket er bøkeskog, som vi i Vestfold har et spesielt ansvar for. Det er også viktig at bøkeskogen skjøttes på en fornuftig måte, sa Løken.
FORNØYD MED ARRANGEMENTET: Knut Ivar Løken med mikrofonen. Tor-Henning Gunnerød til venstre og Ingrid Knotten Haugberg til høyre.
Lars Stokke, skogeier i Hof i Holmestrand kommune, hadde en kort oppsummering av arrangementet.
– Veldig bra!
***
Neste Ut i skauen finner sted i Tønsberg torsdag 30. mai klokka 18.
Du finner mer om årets arrangementer hos Skogselskapet.
***
MENN FOR SINE HATTER: Kjell Arne Bøe, skogeier i Sandefjord kommune, og Håkon Landsverk, skogeier i Larvik kommune, hadde tatt på seg finhattene for anledingen.
UT PÅ TUR, ALDRI SUR: Anders Bjørnø Andersen, medlem i Nedre Lågen skogeierlag, hadde tatt med seg familien på til sammen fem (de to neste er med på bildet under). Her er det Sigurd (6) og Ingrid (2) med pappaen.
MASSE HVITHVEIS I SKOGEN: Anna (4) hadde plukket med seg en håndfull hvitveis. I bakgrunnen Siri Hukkelås, kona til Anders og mor til Sigurd, Anna og Ingrid. Bakerst sitter Lene Kristin Bøen Hansen på huk mens hun studerer neste post på naturstien, som var en av aktivitetene for barna som deltok på arrangementet.
SKOGEIER: Jostein Måge Aske, som tok over eiendommen i fjor, var en av to skogeiere som hadde stilt skogområder til disposisjon for arrengementet.
MEDARRANGØRER: Lene Kristin Bøen Hansen, Bjørn Ruberg og Kristian Gudem, ledere for henholdsvis Sandefjord skogeierlag, Lardal og Siljan skogeierlag og Nedre Lågen skogeierlag, var med på både planlegging og gjennomføring av årets første Ut i skauen.
BØKESKOG: Den flotte bøkeskogen der arrangementet ble startet og der det etter hvert ble servert lunsj.
BRA TILTAK: Ut i skauen startet med et pilotprosjekt med to arrangementer i 2022. I fjor var det fire, og det er planlagt like mange i år og i 2025. Det fremstår som et svært bra tiltak, med tanke på både det faglige innholdet og som møteplass for skogengasjerte. I tillegg er det familievennlig ettersom det er lagt til rette for aktiviteter for barn.
