Publisert

Av Bjørn H. Pettersen

Gjennom prosjektet «Bynær verdiskaping» har Utmarksforvaltningen kartlagt eksisterende bedrifter i Viken og Oslo som tilbyr produkter og/eller tjenester basert på utmarka. Gjennom et omfattende undersøkelsesarbeid ble det til sammen funnet omkring 270 bedrifter og enkeltpersoner som benytter utmarka på et eller annet vis.

− Det er snakk om alt fra vedproduksjon, honningproduksjon, bærsanking, utmarksbeite, omvisning og utleie av jaktterreng til mer sammensatte opplevelsesprodukter. I den siste kategorien er det ikke mange som har et utpreget opplevelsesprodukt og en tydelig utmarksprofil. Med såpass mye bynær utmark i Viken − og såpass få eksisterende opplevelsesprodukter basert på utmarka − bør det være grunnlag for flere produkter som bidrar til både økonomisk, sosial og miljømessig verdiskaping, sier Elin Kollerud.

Får støtte til å fortsette

I slutten av juni ble det klart at Utmarksforvaltningen får støtte fra Viken fylkeskommune til å gå videre med dette næringsutviklingsprosjektet.

− Nå vil vi gjerne komme i kontakt med skogeiere som har ønske om å bruke egen utmark til å tilby opplevelsesbaserte tjenester, for eksempel omvisning eller overnatting i kombinasjon med matservering eller historiefortelling. Dette er noe vi kommer til å jobbe videre med etter sommeren, så det er bare å ta kontakt med oss da, oppfordrer Elin Kollerud.

«Bynær» i denne sammenhengen omfatter utmarksområder som ikke ligger noe særlig mer enn én time unna Oslo, inkludert de bynære områdene rundt Oslo. Her bor det i overkant av 1 million mennesker; mange folk med ulike interesser.

− Én time unna Oslo er naturligvis ikke en absolutt avgrensning, men jo nærmere hovedstanden, desto større er markedsgrunnlaget. Det er likevel ideene, mulighetene og opplevelsene som er det viktigste. Et unikt tilbud som skiller seg ut vil trumfe det meste, fastslår Kollerud.

Hun legger til at skogeiere ikke trenger å ha en detaljert plan for et tilbud. De må heller ikke være aktive deltakere selv. Det handler om et ønske om å legge til rette for at folk kan bruke utmarka til noe som skaper verdi, både for de som besøker, for de som tilrettelegger og for skogeieren.

Økende interessen for utmarka

Forprosjektet fikk støtte fra Viken fylkeskommune gjennom tilskuddsordningen «KulturArvOpplevelser» (KAO). I dette forprosjektet hadde Kollerud og hennes kolleger en bred tilnærming i kartleggingen. De undersøkte hvordan natur- og kulturressurser er utviklet, brukt og bevart i etablering og drift av produkter og tjenester som høyner opplevelsen av utmarka.

− Formålet var å avklare om det er grunnlag for flere lønnsomme produkter innenfor grønne næringer knyttet til utmark. Vi kom frem til at grunnlaget så absolutt er til stede, men at det er et uutnyttet potensial der ute. Neste fase handler om å få en forståelse for hvordan ressursene kan utvikles på bærekraftige måter, og dessuten se nærmere på hvordan produkter kan settes sammen, tilbys og selges i markedet, forteller Kollerud.

 I forbindelse med forprosjektet intervjuet de representanter for ti utvalgte aktører, som ga et klart inntrykk av at opplevelsesproduktene var bygget på deres egen interesse for natur og kultur.

− Representantene fortalte at de hadde brukt mange dugnadstimer på oppstarten av de opplevelsesbaserte tjenestene eller produktene. Men det var flere av dem som fortalte at tjenesten eller produktet på sikt utgjorde opp mot 90 prosent av deres omsetning. Nærhet til markedet var regnet som en forutsetning for drift, og tilbyderne mener det er en økende interesse for spesialiserte natur- og kulturopplevelser, forteller Elin Kollerud.

Fra grotter til organisert guiding

Også forskningsprosjekter og Innovasjon Norge beskriver en økende interesse for natur- og kulturverdier, for eksempel lokalprodusert mat og andre produkter som har en særegen forankring lokalt.

− Vi har tro på at det er plass til mange flere tilbydere av natur- og kulturopplevelser, gjerne kombinert med guidede aktiviteter og tradisjonelt friluftsliv. At det er et betydelig kommersielt potensial for dette i Norge, er også noe blant andre Innovasjon Norge har slått fast. Basert på oversikten over kartlagte bedrifter og vår kjennskap til Viken, er landskapsformasjoner, for eksempel grotter og geologi, noe av det som i liten grad er utnyttet. Det samme gjelder nedlagte setre, der det kunne vært gjenopptatt seterdrift, sier Elin Kollerud.

Hun forteller at det i Viken også er generelt få tilbud som inkluderer dyreliv, matopplevelser og organiserte omvisningsturer.

KREPSEVANN: Utmarkstilbud kan være så mangt, for eksempel organiserte turer. Dette er fra krepsesafari. Foto: Utmarksforvaltningen (fra rapporten «Bynær verdiskaping»)

Inn på tunet og Hanen

Blant de gode eksemplene på utmarksaktiviteter i Viken fylke i dag, er naturguiding, jakt, elgsafari og besøksvirksomhet. Noen er med i ordningen Inn på tunet, et aktivitetsbasert velferdstilbud der utmarka brukes som aktivitetsarena for barn og unge, eldre, funksjonshemmede og mennesker med rusproblemer.

Et annet konsept er Hanen, som er en landsdekkende næringsorganisasjon for virksomheter innen bygdeturisme, gårdsmat og innlandsfiske. Elin Kollerud, som har gård og utmark ved Hemnessjøen i Aurskog-Høland, har selv meldt seg inn i Hanen − foreløpig som observerende medlem.

VED HEMNESSJØEN: Elin Kollerud har gård sør i Aurskog-Høland kommune, og mye av utmarka er en del av et naturreservat som skimtes i bakgrunnen her.

− Hanen er først og fremst en medlemsbasert salgsplattform og markedsføringskanal for opplevelsesbedrifter knyttet til bygdebasert reiseliv og landbruk. I tillegg administrerer de sertifiseringsordningen Norsk Økoturisme, som tidligere lå hos Innovasjon Norge. Det kan være krevende å bli sertifisert som økoturismebedrift, og det er kanskje ikke for alle å gå inn på det sånn med en gang. Per i dag er det ingen her i Viken fylke som sertifisert som økoturismebedrift. Hva som er veien videre for min egen del, er jeg usikker på, men det skal jeg finne ut av, fastslår hun.

Hun legger til at de som ønsker å utvikle et konsept der utmarka tas i bruk, helst bør ha et brennende engasjement for produktet sitt. Uansett hva man jobber med, er det en fordel at man selv liker det man driver med. Og uansett hva man starter med av gründervirksomhet, vil det nok bli mange dugnadstimer til å begynne med. Men etter hvert kan det bli et tilbud som er svært ettertraktet, og dermed også en viktig inntektskilde på gården.

Les mer her: