– Gjennom skogstandarden fra 2023 har vi forpliktet oss til å gjennomføre tiltak for å øke andelen lukkede hogstformer. Vi startet med intern kursvirksomhet blant våre skogbruksledere allerede året før, og har etter det fulgt opp med ytterligere kursing og praktisk tilnærming til lukket hogst. Nå i år fortsetter vi kompetansehevingen med et nytt kurs utarbeidet av Skogkurs, forteller Lars Kristen Haug, skogsjef i Viken Skog.
Det er en viss uenighet om hvor stor andel av skogen som per i dag er egnet for lukket hogst, men det er en rådende enighet om andelen kan økes. I dag gjennomføres lukket hogst på i underkant av 7 prosent av skogarealet i Norge, ifølge NIBIO.
– Vi er enige i at andelen lukket hogst kan økes. Men når vi skal tilby og anbefale en lukket hogstform, vil være så sikre som mulig på at det er det skogeieren bør satse på. Da går tvilstilfellene ut, det vil si områder der vi frykter lukket hogst ikke vil være lønnsomt for skogeieren eller det beste for trærne som skal stå igjen etter hogst, sier skogsjef Haug.
FJELLSKOGHOGST: Lars Kristen Haug og skogbrukslederne som planlegger hogst i vernskogen mot fjellet gikk i fjor blant annet gjennom kravene til hogst i skogen som skal fungere som vern mot nedenforliggende skog og infrastruktur. En god del av den lukkede hogsten foregår i vernskogen.
Omstilling og fremtidstrær
I fjor deltok alle skogbrukslederne i Viken Skog på en teoretisk og praktisk skogdag i Asker. På agendaen sto lukkede hogstformer. Der stilte også hogstentreprenør Øivind Isachsen, som blant annet gjennomfører lukkede hogster i kommuneskogene i Asker og Bærum. Andreas Brunner, professor i skogskjøtsel ved NMBU, sto for den teoretiske biten på skogdagen.
SKOGDAG I ASKER: Andreas Brunner (med blå jakke, nummer to fra høyre) tok skogbrukslederne gjennom det teoretiske rundt lukkede hogstformer i mai 2024.
Brunner er medforfatter av en ny bok der han tar for seg den siste forskningen om lukkede hogstformer i boreal barskog (Continuous Cover Forestry in Boreal Nordic Countries). Noen av konklusjonene i boka er at lukket hogst både kan være lønnsomt og ha kortsiktige og langsiktige effekter som er gunstige for skogen og landskapet rundt. Sistnevnte gjelder blant annet motstandsdyktighet mot granbarkbiller, mindre fare for erosjon, bedre vannkvalitet og bedre vilkår for enkelte arter som trives med at skogbildet bevares (for eksempel blåbær og kantarell).
På skogdagen i Asker handlet det riktignok først og fremst om å gjenkjenne skog som er egnet for lukket hogst og å velge ut hvilke trær som skal tas ut og hvilke som skal stå igjen til neste hogst.
På programmet sto også omstilling til lukkede hogstformer. Tynning til varierende tetthet i et bestand er en metode Brunner anbefaler når man ønsker å skape en flersjiktet bestand på lang sikt. Når man velger ut hvilke trær som skal stå igjen, såkalte fremtidstrær, ser man blant annet etter treslag tilpasset voksestedet, vitale trær med lange og tette kroner og finkvistede trær med god stammeform og uten skader. Avstand til andre fremtidstrær må dessuten være minimum fem meter.
Les også:
Hvorfor lukket hogst? Hvor? Og hvordan?
Må hogge på et større område
I fjor ble det gjennomført lukket hogst i hele Viken Skogs geografi. Totalt økte vi andelen lukket hogst med nær 25 prosent fra 2023 til 2024. Målt i kubikkmeter utgjør det bare 2,6 prosent av den totale virkesomsetningen, men det blir det dobbelte når man måler avvirkning per dekar.
– Lukket hogst innebærer at det tas ut mindre tømmer per dekar enn ved flatehogst. I gjennomsnitt tas det ut cirka ti kubikkmeter per dekar der vi gjennomfører lukket hogst, mens gjennomsnittet ved flatehogst ligger på mellom 20 og 25 kubikkmeter per dekar. Når andelen lukket hogst skal økes, må man huske på at arealene man gjennomfører hogst på også må økes hvis man skal beholde den tømmermengden man tar ut i dag, understreker Lars Kristen Haug.
Dette er også noe som ble poengtert i en ny rapport om lukket hogst. Rapporten vurderer hva mer bruk av lukkede hogstformer vil bety for blant annet karbonfangst, biologisk mangfold, vannkvalitet og skogbruket. Bak rapporten står Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Det er mange spørsmål om lukket hogst som ennå ikke vet det sikre svaret på. I den nye boka om lukkede hogstformer i boreal barskog slås det også fast at det trengs mer forskning på mange områder når det gjelder lukket hogst. Det gjelder ikke minst den langsiktige effekten av lukket hogst versus flatehogst. Ved lukket hogst er man i samme bestand med 15–30 års mellomrom, mens det som regel tar 60–100 år før man kan ha hogst i samme bestand etter flatehogst.
– Selv om det er ubesvarte spørsmål, skal vi kunne tilby og ha kompetanse om det skogeierne og storsamfunnet ønsker og det som er det beste for skogen, økonomien og miljøet. Derfor tilegner vi oss mer kunnskap slik at vi kan gi best mulig råd til skogeierne, både når det gjelder områder der lukket hogst er egnet og anbefalt og der vi ikke vil anbefale lukket hogst, sier Lars Kristen Haug, skogsjef i Viken Skog.
