Av Bjørn H. Pettersen
Ingun Braanaas og hennes mann, Knut Finstad, er mildt sagt fortvilet over de foreslåtte alternativene til dagens trasé. De bor på gården Schjellungen ved elva Dokka-Etna, like sør for Dokka, sammen med sine tre barn. Gården har vært i drift siden 1400-tallet, kanskje enda lenger.
− Vi kan ikke bare godta de to alternativene Elvia foreslår. Forslaget praktisk talt kløyver gården i to. Det går tvers gjennom kulturlandskapet mellom tunet vårt og huset til faren min, og videre tvers gjennom den mest produktive skogen vi har. Skogbruket er for oss et viktig bein å stå på, og dette er noe vi har satset på. Å forvalte en landbrukseiendom handler om å ta vare på ressursene for generasjoner også fremover. Da er forutsigbarhet viktig, sier Ingun Braanaas, andelseier i Viken Skog.
Hun legger til at den velbrukte turløypa til Skjellungskampen (420 moh.) også vil bli berørt dersom ny trasé velges. Det går flere stier dit i dette området, og noen turgåere går også denne turen gjennom en flott bit av eiendommen til Ingun Braanaas, blant annet på grunn av en foss som mange lokalkjente vet om. Her går det også gamle seterveger opp på åsen.
SKILT VED STARTEN AV BLÅMERKET STI: Fjellet Skjellungskampen er et populært turområde som kan bli berørt av nye kraftledninger mellom Valdres og Gjøvik. Foto: Privat
− Dersom høyspentlinja skal gå over åsen, eller oppi lia, som er de to nye alternativene, vil den bli langt mer synlig enn slik det er i dag. Jeg vil fraråde begge alternativene til ny trasé, ikke bare for vår del, men også for friluftslivet og alle de på Dokka-siden som vil få høyspentlinjer og master som en del av utsikten. Den beste løsningen må jo være å beholde den traseen vi har nå, sier Braanaas.
EKSISTERENDE TRASÉ: Kartets blå linje viser hvor traseen går i dag.
Behov for oppgradering
Kraftlinjen fra Åbjøra kraftverk i Nord-Aurdal til Gjøvik, via Bagn og Dokka, ble bygget i to etapper, første del i 1951 og neste i 1962. Denne delen av regionalnettet trenger nå en oppgradering. Forslag til nye traseer ble lagt ut på høring på nettsidene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 1. april. Høringsfristen er satt til 27. mai.
Se kart, melding og høringsbrev her.
Den eksisterende traseen er cirka 75 kilometer lang. Den går for det meste i dalene, nær bebyggelse, og krysser flere steder jordbruksområder.
Elvia, som er tiltakshaver, opplyser at det vil bli utfordrende å bygge parallelt med eksisterende trasé, først og fremst på grunn av forsyningssikkerheten. I perioder vil det nemlig bli behov for utkobling. Nærhet til bebyggelse og utfordringer knyttet til selve anleggsgjennomføringen som følge av nærhet til eksisterende ledning blir også oppgitt som en utfordring for å bygge ny kraftledning langs dagens trasé.
LEDNINGER I SKOGEN: Noen skogområder er berørt av dagens trasé, blant annet over Tonsåsen og en strekning mellom Dokka og Landåsbygda. Sistnevnte er det en alternativ plan for (1.3) sør om Landåsvatnet, mens det er et sentralt forslag å flytte kraftlinjen sør for Tonsåsen slik at den blant annet går over Bagnsåsen og Leirskogen. (Illustrasjonsfoto fra Elvias utredningsforslag)
− Vi skjønner at det må oppgraderes, og det er vi naturligvis ikke imot. Men dagens trasé er det lite konflikt om. Vi har tilpasset oss det når det gjelder mastene som står på jordet vårt nedi dalen i dag, og det er fullt mulig å drive jordbruksvirksomhet under høyspentlinjene. I skogen blir det derimot helt andre restriksjoner, og visuelt mye mer sjenerende enn nede i dalbunnen, sier Ingun Braanaas.
Et stort belte med skog
I utredningsforslaget legger Elvia til grunn et rydde- og forbudsbelte på 50 meter som utgangspunkt i traseene. I tillegg er det en sikkerhetssone på 30 meter på hver side. Her må det søkes og gis tillatelse for å være innenfor med skogsmaskiner, på grunn av høyden på maskinene.
− Utenfor et slikt ryddebelte skal også kraftselskapet kunne drive såkalt sikringshogst. Til sammen kan det bli snakk om en bredde på inntil 30 + 50 + 30 meter der man ikke kan drive skogbruk, eller at man kan gjøre det med sterke restriksjoner. Traseen kan dessuten bli bredere i skrånende terreng. Det er også et poeng at skogen blir mer utsatt for tørke og vind langs kantene. I tillegg til at skog og skogbruket blir berørt, vil det bli svært store arealinngrep hvis de velger nye traseer, forteller Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.
Han er klar på at skogeiersamvirkene, kommunene og folk med friluftsinteresse burde ha en felles og prinsipiell tilnærming i slike saker.
Størst inngrep mellom Bagn og Dokka
De største endringene Elvia foreslår i forbindelse med utredningsprogrammet er på strekningen mellom Bagn og Dokka. Her er det snakk om to alternativer, kalt 3.0 og 3.2. Begge vil legge beslag på mye skog, blant annet over Leirskogen i Sør-Aurdal og området mellom Leirskogen og Dokka.
Oddvin Sørbøen, som er skogeier på Leirskogen, forteller at dersom det blir noe av alternativet over hans eiendom, vil det få konsekvenser for skogen, beiteområder og setrer.
− Et slikt alternativ vil båndlegge ressurser i uminnelige tider. Vi får sikkert en økonomisk kompensasjon her og nå, men det vil ødelegge mye skog og være inngripende for seterdriften. Kraftlinjene og mastene vil dessuten bli synlige i et stort område på Leirskogen. Etter mitt syn bør kraftlinjen gå der den går i dag. Ingen blir nevneverdig berørt av traseen som går over Tonsåsen. Skogsareal og utmark bør ikke forbrukes på denne måten når alternativet er å bruke eksisterende traseer, påpeker han.
Alternativet Elvia kaller 1.0 er det nordligste, og det følger i stor grad dagens trasé. Alternativ 3.0 er det sørligste av de tre. Alternativ 3.2 vil i stor grad gå nærmere den nedlagte jernbanestrekningen på deler av Valdresbanen.
ALTERNATIVER: Forslagene 3.0 og 3.2 vil legge beslag på mange nye skogarealer, særlig mellom Bagn og Dokka.
− Lite fremtidsrettet
Både Olav Bjella og Ingun Braanaas mener høringsfristen er for kort. Selv fikk Ingun Braanaas vite om utredningsforslaget ved en tilfeldighet.
− Som grunneier har jeg ennå ikke fått noen direkte henvendelse om saken, verken om prosessen eller høringen. Her er det snakk om store arealer som settes fullstendig ut av spill i all overskuelig fremtid. Med dagens ambisjoner for arealbruk og bioproduksjon er slik arealforbruk lite fremtidsrettet. Hvis det realiseres, vil det påvirke mange generasjoner, poengterer hun.
NVE inviterer til folkemøter tre steder: Etnedal, Gjøvik og Søndre Land. Det er imidlertid Nordre Land og Sør-Aurdal som kan bli sterkest berørt hvis nye traséforslag realiseres.
− Det mest aktuelle for oss blir å delta på folkemøtet i Etnedal 5. mai. Det hadde vært svært fornuftig med et møte med andelseierne i Viken Skog i forkant av et slikt møte, sier Ingun Braanaas.
Olav Bjella forteller at et slikt møte er under planlegging. Dato og sted vil bli fastsatt rett etter påske.
